Ny opplæringslov

Kommentar frå Per Ivar Lied, leiar i Utdanningsutvalet i Møre og Romsdal

«Det er positivt at den nye opplæringslova sikrar fleire personar rett til vidaregåande utdanning.
Den vil også bety meir fleksible utdanningsløp, og gi elevane sterkare rett til medbestemmelse.
Samla trur eg desse endringane vil bidra til at fleire vil gjennomfører vidaregåande utdanning. I Møre og Romsdal har vi høg gjennomføring, men likevel er det for mange som står utanfor enten utdanning på ulike nivå, eller arbeidslivet.
Opplæringslova har allereie hatt ein brei innspelsrunde, og det er positivt at det verkar å vere stor enigheit rundt mange av forslaga. Forslaget skal no ut på høyring, og vil gjelde frå skuleåret 2024.»

Informasjon om den nye opplæringslova:

Utvidet rett til videregående opplæring og rekvalifisering

• Det foreslås å utvide retten til videregående opplæring for ungdom og voksne slik at den gjelder helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Dette betyr at dagens tidsbegrensning i ungdomsretten på tre års opplæring ikke lenger vil gjelde. De som stryker på eksamen eller ikke består fag skal nå få muligheten til å få opplæring frem til de faktisk består videregående opplæring.
• Det foreslås å oppheve dagens tidsbegrensning på ett år for påbygging til generell studiekompetanse.
• I tillegg foreslås det å styrke retten til omvalg ved at man frem til 19 år får rett til ubegrenset antall omvalg. I dag er retten begrenset til ett omvalg.
• De mellom 19 og 24 år skal kunne velge om de vil ha opplæring organisert for ungdom eller voksne. I dag må man normalt vente til man er 24 år før man kan få videregående opplæring for voksne.
• Det foreslås å innføre en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, som innebærer en rett til fag- og yrkesopplæring for personer som har studie- eller yrkeskompetanse fra før.

Overgang fra grunnskolen til videregående

• Det foreslås å innføre en plikt for fylkeskommunen til å sørge for at elevene får en trygg og god overgang fra grunnskolen til den videregående opplæringen. Den foreslåtte plikten samsvarer med dagens regler for overgang mellom barnehage og skole, som foreslås videreført i ny opplæringslov.
• Det foreslås å innføre en plikt for fylkeskommunen til å ha et opplæringstilbud i overgangen mellom grunnskolen og videregående, for elever som mangler faglige eller språklige forutsetninger for å kunne delta i og bestå videregående opplæring. Plikten er overordnet, og det er opp til fylkeskommunen hvordan tilbudet skal organiseres, hvilket innhold det skal ha og hvem som skal være i målgruppen.

Om opplæring i bedrift
Forslaget i ny opplæringslov

• Det foreslås at søkere som oppfyller vilkårene for læretid i bedrift, som utgangspunkt skal ha rett til læreplass. Hvis fylkeskommunen likevel ikke kan gi søkeren tilbud om læreplass, har de rett til et annet opplæringstilbud. Det er ikke mulig for staten å innføre en lovfestet absolutt rett til læreplass, fordi tilgangen til læreplasser er noe verken staten eller fylkeskommunen kan garantere.
• Det foreslås en ny plikt for fylkeskommunene til å sørge for at de som har læretid i bedrift, skal ha tilgang til rådgiving om utdanning og yrkesvalg og rådgiving om sosiale og personlige forhold.

Rettighetsutvidelsene koster penger, hvordan skal dette finansieres?

• Kommunesektoren skal kompenseres for økonomiske konsekvenser av ny opplæringslov. I 2023-budsjettet er det bevilget i underkant av 600 mill. kroner for å kompensere for endringer i lovforslaget, som gjør at forslagene med størst økonomiske konsekvenser allerede er finansiert