– Vi vil gjøre dette til et prosjekt for hele bygda

Rindal kommune samarbeider som kjent med Holtålen kommune om et treårig Bygdevekst-prosjekt. Håkon Fredriksen er ansatt som prosjektleder for Bygdevekst i Rindal kommune, og han startet for fullt i jobben 1. mai. Sammen med ordfører Mildrid Kattem Aune og plan- og utviklingssjef Sivert Dombu er han allerede godt i gang med planene for Bygdevekst-avtalen.

To veldig like kommuner

Det er Kommunal- og distriktsdepartementet som står bak Bygdevekst-prosjektet. Det overordnede målet med prosjektet er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale delene av Distrikts-Norge. Departementet inviterte kommunene til å søke om å bli med på dette prosjektet. Rindal og Holtålen gikk sammen om å søke, og ble plukket ut som pilot.

Det er valgt ut tre piloter i Finnmark og to i Trøndelag. Rindal og Holtålen utgjør altså sammen den ene piloten i Trøndelag, den andre er Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne, lengst nord i fylket.

En av betingelsene for å bli pilot var at minst en av kommunene måtte være i sentralitetsklasse 6, altså blant de minst sentrale kommunene. Rindal er i sentralitetsklasse 5, mens Holtålen er i sentralitetsklasse 6. Det var flere kommuner som ønsket å samarbeide med Holtålen om Bygdevekst, men Holtålen valgte altså å samarbeide med Rindal. Den geografiske avstanden mellom de to kommunen er ganske stor, med det har vist seg at de er på bølgelengde og arbeider godt sammen.

Dette er den eneste piloten som er dannet som ikke er nabokommuner, men de ser ikke på det som en ulempe. Det er heller en suksessfaktor at de samarbeider fordi de er like, og ikke på grunnlag av naboskap. Rindal og Holtålen er blant annet veldig like på innbyggertall, og har mye av de samme utfordringene og problemstillingene å forholde seg til. Dette har vist seg gjennom at begge kommunene har gjennomført ganske like innbyggerundersøker. Disse innbyggerundersøkelsene er også en viktig grunn til at disse to kommunene ble valgt som pilot, for de har gitt et godt kunnskapsgrunnlag å bygge videre på. En del av jobben var allerede gjort.

Ferdig avtale til høsten

Året 2023 er avsatt til forberedelser og planlegging av prosjektet. Alle de fem pilotene jobber nå mot 1. oktober. Da skal de inngå en avtale med departementet om hva de skal jobbe med i 2024 og 2025. Avtalen vil bli en slags intensjonsavtale, der noe kan være spikret, mens andre deler ikke vil være ferdig avklart. Avtalen vil bestå både av konkrete tiltak og langsiktige mål, for eksempel om samarbeid med lokalt næringsliv og landbruk.

De to kommunene har til sammen fått 2 millioner kroner til forberedelser, og de kan få inntil 4 millioner kroner mer til arbeidet i løpet av de to neste åra.

Nyttig møte med departementet

Håkon Fredriksen forteller at det var vært god framgang i arbeidet med Bygdevekst allerede.

– Vi har hatt møter med alle enhetslederne og presentert Bygdevekst, vi har hatt møte med Husbanken, og vi har rigga og gjennomført en todagers samling med fylkeskommunen, Statsforvalteren, Distriktssenteret og statssekretæren. Den samlinga hadde vi godt utbytte av, sier han.

Den nevnte todagers samlinga gikk av stabelen i Holtålen i forrige uke. Der deltok blant annet statssekretær Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) og to konsulenter fra Kommunal- og distriktsdepartementet.

Nea radio laget en reportasje fra Bygdevekst-samlinga.
Les artikkelen og hør radioinnslaget, blant annet med ordfører Mildrid Kattem Aune: Bygdevekst møttes i Aunegrenda

Håkon Fredriksen påpeker at statssekretær Sigrun Wiggen Prestbakmo har vist stor forståelse for utfordringene i de små kommunene. Hun har selv vært ordfører i en liten kommune, så hun har god kjennskap til dette, og hun har tillit til at folk selv skjønner best hva som er utfordringene der de bor.

Samarbeider med fylkeskommunen og Statsforvalteren

Det er mye som skal skje i forbindelse med Bygdevekst-prosjektet, både før sommeren, i sommer, og etter sommeren. Som nevnt skal avtalen om Bygdevekst utformes og sendes inn til departementet i høst, og mye må avklares før den tid.

– To viktige stikkord her er "hvor skoen trykker" og "flaskehalser", altså hva som begrenser oss. Hva er det vi sliter med, og hva kan gjøres for at det skal bli enklere å oppnå gode resultater. Dette gjelder ikke bare i kommuneorganisasjonen, men i hele bygda, sier Sivert Dombu.

Han framhever at både fylkeskommunen og Statsforvalteren deltar i arbeidet med prosjektet, og det er viktig. Kommunen har mye med fylkeskommunen og Statsforvalteren å gjøre, og i saker der kommunen ikke får igjennom det den vil er det ofte disse instansene som setter begrensningene.

Areal og eiendom er en stor del av arbeidet, blant annet hva slags boliger som tilbys. Et mulige tiltak kan for eksempel være større boligtomter, kanskje store nok til et lite hobbybruk. Et slikt tilbud jobbes det med i Holtålen. Når det gjelder tomter og boligbygging synes mange at regelverket er alt for strengt.

Et annet felt som det jobbes med er mobilitet, altså transportløsninger lokalt. Utdanning og rekruttering er viktig, alt fra tilbudet på videregående skole med synkende elevtall, opp til sysselsetting, bemanningsnorm i kommunene, for eksempel.

Hele bygda sitt prosjekt

Ungdomsrådet, skolen og FAU skal engasjeres i Bygdevekst-arbeidet, og flere lokale organisasjoner vil bli invitert til å komme med innspill, blant annet Rindal næringsforum og Rindal Bondelag. Dersom andre har innspill til arbeidet så er det bare å ta kontakt med en av de ansvarlige i kommunen, oppfordrer ordfører Mildrid Kattem Aune.

– Involvering er veldig viktig. Vi vil gjøre dette til hele bygda sitt prosjekt, fastslår hun.