Salg av konsesjons­kraft - slik fungerer prissikrings­strategien

Konsesjonskraft defineres som kommunens rettmessige andel av lokalprodusert kraft der det er regulerte vassdrag. Økonomisjef Henning Andersen forklarer at kommunen naturlig nok ikke kan selge denne krafta selv.

– Noen må selge strømmen for oss, og Rindal kommune har valgt Svorka som forvalter. Hvordan strømmen skal selges er definert av en strategi som er vedtatt av kommunestyret, sier Andersen.

Fungerte etter hensikten i mange år

Kommunestyret i Rindal vedtok altså for mange år siden en prissikringsstrategi som skulle gjelde for salg av konsesjonskraft. Prissikringsstrategien var ment å skulle redusere risikoen ved store variasjoner i strømprisene, og den skulle sikre kommunen stabil og forutsigbar inntekt fra konsesjonskraft fra år til år.

Kommunedirektør Mons Otnes forteller at Rindal kommune har benytta seg av den samme prissikringsstrategien siden 2008.

Strategien fungerte etter hensikten helt fram til 2021. Det vil si at kommunen tjente godt på konsesjonskraft i alle disse åra.

– Jeg vil understreke at Rindal kommune har hatt god avkastning på salg av konsesjonskraft, fram til markedet nærmest ble ødelagt av de store prissvingningene som oppsto i fjor sommer, sier Otnes.

– Fram til 2021 hadde vi faktisk bedre avkastning på salg med prissikring enn vi hadde hatt om vi hadde solgt til spotpris, tilføyer økonomisjefen.

På grunn av prissikringsstrategien var inntekta fra salg av konsesjonskraft ganske forutsigbar fra år til år, noe som var svært nyttig i kommunens budsjettarbeid, både på kort og lang sikt. Dermed har det også vært mulig å ta inntektene fra salg av konsesjonskraft rett inn i drifta.

– Det har gitt oss god sikkerhet og god oversikt over inntektsnivået, slik at vi visste hva vi kunne budsjettere med, sier Andersen.

Basert på systemprisen

Prissikringsstrategien som ble brukt var basert på systemprisen i strømmarkedet. Systempris er en teoretisk pris, som blir beregnet ut fra en forutsetning om fri overføringskapasitet mellom de ulike strømområdene i hele det nordiske markedet. Systemprisen er altså felles for hele det nordiske markedet, og fungerer som en referansepris.

Områdeprisen bestemmes til en hver tid av tilbud og etterspørsel i strømmarkedet innenfor hvert strømområde.

Rindal kommune sin avtale om prissikring sørger for at avvik mellom systempris og områdepris medfører økonomisk gevinst dersom områdeprisen er høyest, og økonomisk tap når systemprisen er høyest.

Enorm prisvariasjon

Prissikringsstrategien fungerte altså godt i mange år, men i 2021 ble hele det nordiske strømmarkedet sterkt påvirket av flere uforutsette hendelser. Etter hvert oppsto store forskjeller på strømprisen i de ulike strømområdene, både i Norge og i hele Norden. Prisene varierte mye mer enn før, og i noen av prisområdene ble prisen svært høy. Tidligere hadde forskjellene i strømpris mellom de ulike områdene variert med noen øre pr kwh, men nå kunne plutselig forskjellene komme opp i flere kroner pr kwh.

– Det nye i kraftmarkedet var at prisforskjellene ble så store. Ingen hadde forventa at det kunne bli så store forskjeller mellom systempris og områdepris, sier Andersen.

Det var stort overskudd av kraft i Midt-Norge. Prisområdene Nord og Midt har veldig liten overføringskapasitet til andre strømområder. Dermed ble områdeprisen her veldig lav, sammenlignet med de fleste andre prisområdene og sammenlignet med systemprisen.

Slo negativt ut

For de som befant seg i et lavprisområde og hadde forpliktet seg til å selge kraft til systempris, slik som Rindal kommune hadde gjort, slo dette svært negativt ut. I henhold til prissikringsavtalen ble strømmen solgt inn i markedet til en pris som var bundet opp mot systempris, og systemprisen var svært høy. Men det man reelt sett fikk betalt for strømmen var områdepris, altså en veldig lav pris. Differansen mellom disse to prisene måtte selgeren, altså kommunen, betale. Dette gjelder fortsatt for det aller meste av konsesjonskraftvolumet til Rindal kommune, siden avtalene om prissikring var langsiktige, og kommunen hadde forpliktet seg til å sikre prisen opp til tre år fram i tid.

Mens prissikringsstrategien fortsatt var gjeldene ble salgsprisen på konsesjonskrafta til enhver tid sikret fra ett til tre år fram i tid, med en tredjedel pr år. Hele volumet var sikret ett år fram i tid, to tredjedeler det neste året, og en tredjedel av volumet det tredje året.

I løpet av 2021 så man etter hvert hvordan prissikringsstrategien slo svært negativt ut, og prissikringen ble derfor stoppet i oktober 2021.

Må fortsette å selge med tap i to år til

Nå har det gått over ett år siden avtalen om prissikring ble sagt opp, og en liten del av Rindal kommunes konsesjonskraftvolum er dermed nå frigitt til salg på spotprismarkedet.

Andelen av kommunes konsesjonskraft som kan selges til spotpris vil øke sakte men sikkert framover, og den siste salgsforpliktelsen opphører i oktober 2024. Fram til da er det fare for at den delen av salget som er sikret blir solgt med tap. Men strømprisene varierer hele tida, i alle prisområdene, og det er umulig å spå hvordan det vil slå ut framover.

Den delen av krafta som blir solgt til spotpris vil naturlig nok også være utsatt for prissvingninger, og vil dermed være uforutsigbar inntekt.

Lav risiko ble høy risiko

Fram til 2021 var alle enige om at salg av kraft til spotpris kunne gi store inntekter, men at det også medførte større risiko, siden inntekten ble lav i perioder når spotprisen var lav.

Rindal kommune valgte å selge hele sitt konsesjonskraftvolum med prissikring, til lav risiko, for å slippe unna lange perioder med svært lav inntekt. Men da strømmarkedet endret seg drastisk i 2021 ble alt snudd på hodet, og snart hadde det blitt slik avtalene som tidligere hadde sørget for lav risiko medførte større risiko enn salg til spotpris. Ingen hadde forutsett at dette var mulig.

Må velge en ny strategi

Allerede nå kan kommunen selge en liten del av konsesjonskrafta til spotpris, og denne andelen vil øke gradvis framover.

Til neste år skal kommunestyret ta stilling til hvilken strategi som skal brukes ved salg av den krafta som frigis fra prissikringsavtalen.

En ting er sikkert, den nye strategien vil ikke bli basert på systempris. Systempris har jo nå vist seg å være helt uegnet som sikringsinstrument, forklarer økonomisjefen.

Nå ser det litt lysere ut

Kommunedirektøren påpeker at prisforskjellene i de ulike strømområdene har jevnet seg noe ut i det siste. Det betyr at forskjellen på systemprisen og områdeprisen i Midt-Norge er mindre enn før. Som følge av dette er det økonomiske tapet ved salg av konsesjonskraft mindre nå i november enn tidligere i år, og mindre enn man tidligere har fryktet. Han understreker likevel at man ikke vil se det endelige kostnadsbildet på salg av kraft for 2022 før i januar.

– Å spå strømprisene ut året er rett og slett umulig. Når man ser på kraftbørsen i dag, så ligger prisen i vårt område i perioder høyere enn på Østlandet. Det var en utopi nesten bare for noen uker siden. Det snudde plutselig. Ustabiliteten har vært formidabel, sier Otnes.

Det kan dermed ikke utelukkes at forholdet mellom systempris og områdepris kan jevne seg mer ut framover, og at prissikringsavtalen igjen kan slå positivt ut for Rindal kommune, i alle fall i perioder.