Sjokk-beskjed om skyhøyt merforbruk i Rindal

Vedtok kommunal vannforsyning til Romundstadbygda

Noen beboere og gardbrukere i Romunstadbygda ønsker kommunal vannforsyning. Enkelte gardbrukere har hatt problemer med at vannet har frosset om vinteren. Det er en svært vanskelig situasjon, særlig for de som har mange dyr i fjøset. Kommunestyret har tidligere vedtatt å utrede tekniske og økonomiske spørsmål, for å ta en avgjørelse på om kommunen skal bygge ut vannforsyning til Romundstadbygda.

Kommunestyret vedtok enstemmig bygging av rørnett på strekningen Bjergen industriområde til Løsetmoen i 2022. Det settes av midler i langtidsbudsjettet for 2023 for å bygge ledningsnett på strekningen Løsetmoen til Røsberg, og midler for bygging av høydebasseng ved Romundstad og vannledning på strekningen Røsberg til Romundstad i 2024.

Må ta grep som går utover tjenestenivået

Som vanlig i desembermøtet var den største saka sluttbehandling av handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett.

Kommunedirektør Mons Otnes innledet saka med å understreke at kommunens økonomiske situasjon både på kort og lang sikt tilsier at man er avhengig av å ta grep som går ut over tjenestenivået, for å kunne ha en langsiktig bærekraftig økonomi.

– De tjenestene vi utfører må samsvare med det inntektsgrunnlaget vi har over tid, slik at vi fortsatt har eget handlingsrom og kan forvalte eget bo. Jeg tror vi må være så tydelige innledningsvis, sa kommunedirektøren.

Økonomisjef Henning Andersen orienterte om saken. Han informerte om årets regnskap og budsjettoppfølging, og hvordan dette påvirker neste års budsjett.

Han fortalte at noen av enhetene har gitt meldinger om at de ikke klarer å redusere merforbruket i forhold til budsjett i inneværende år. Det ligger an til merforbruk på enhetene skole, teknikk, landbruk og miljø og helse og omsorg.

Rindal skole har meldt fra om at de ikke greier å hente inn avviket i forhold til budsjettet. En ny gjennomgang av regnskapet for enheten teknikk, landbruk og miljø og enheten helse og omsorg viser vesentlig større forventet merforbruk enn tidligere rapportert, sa Andersen. Teknikk, landbruk og miljø ligger an til et merforbruk på 1,6 millioner kroner ved årets slutt, mens helse og omsorg ser ut til å komme opp i et merforbruk på hele 8,5 millioner kroner, med forbehold om årsavslutningseffekter.

Økonomisjefen orienterte om ulike forhold som har påvirket kostnadene på teknikk, landbruk og miljø, blant annet akutte hendelser som har oppstått.

Når det gjelder merforbruket på helse og omsorg presiserte han at det er flere usikkerhetsmomenter knytta til dette tallet, blant annet årsavslutningseffekter relatert pensjon og ressurskrevende brukere. Det kan også ligge kostnader her som enda ikke er fanget opp, sa han.

Merforbruket består blant annet av kostnader tilknyttet korona, som innleie av vikarer, ekstra personell og vaksinering. Det har vært, og er fortsatt, overbelegg på korttidsavdelinga. Det er også noen innsparingstiltak som ikke er effektuert, og det er generelt for høy grunndrift i tjenestene. Økonomisjefen slo fast at disse utfordringene fortsatt vil være der i 2022, og det betyr at tjenestetilbudet MÅ ned.

– Her har jeg tatt meg den frihet å understreke MÅ, og satt på utropstegn til slutt, sa han.

Andersen fulgte opp med å forklare at 7,5 millioner kroner er identifisert som videreføring av drifta inn i 2022. Det betyr at om man fortsetter drifta på helse og omsorg som i dag, så blir det et avvik på minimum 7,5 millioner også i 2022. Her er ikke korona-kostnader inkludert.

Dette betyr at det har vært en vesentlig høyere drift av kommunen i 2021 enn det som har vært budsjettert, og dette videreføres inn i budsjettet for 2022.

- Det må tas grep på reduksjon av drifta NÅ. Og det er overhengende sannsynlig at dette vil kreve grep utover helse og omsorg. Det betyr redusert tjenestetilbud også i andre deler av den kommunale drifta, sa Andersen.

Kommunedirektøren tar nå grep, og setter ned ei gruppe som skal se på tiltak som skal iverksettes. Det blir tett dialog med ordfører og varaordfører. Det blir en intensiv periode med svar på tiltak i løpet av januar. Det kan ende opp med tiltak som må vedtas av kommunestyret, varslet økonomisjefen.

Dette vil innbyggerne merke

Henning Andersen understreket at innbyggerne vil merke at tjenestetilbudet blir endret.

På den positive sida så er det slik at Rindal kommune fortsatt har god likviditet og soliditet, og derfor har gode forutsetninger for å ta denne omstillinga.

– Kommunen vil fortsatt ha handlingsrom hvis det blir tatt grep nå, sa han.

Ordfører Vibeke Langli kommenterte at det var dramatiske tall som ble lagt fram, og det veldig tett innpå at budsjettet for neste år skal vedtas.

Overraska og sjokkert

Kjetil Løften (Sp) var førstemann på talerstolen etter økonomisjefens orientering.

– Jeg må si at jeg er mildt sagt overraska og sjokkert nå vi nå i desembermøtet får lagt fram et overforbruk på helse og omsorg på 8,5 millioner! Det er 13,5 prosent av ramma og på teknisk er det overforbruk på 11 prosent av ramma. Det er veldig store tall, sa han.

Løften uttrykte også at han har store problemer med å forstå hvorfor kommunestyret ikke har fått informasjon tidligere om at overforbruket var i ferd med å bli stå stort.

– Det går ikke an at ikke noen ser at man har et overforbruk på 13,5 prosent!

Han slo fast at dette er en alvorlig situasjon.

– Kommunestyret er kommunens øverste organ. Vi har ansvaret, men vi har ikke hatt mulighet til å gjøre noen form for grep, når dette kommer 15. desember, påpekte han.

Han ba om en utredning, og om at plana som utarbeides i januar må legges fram for kommunestyret så raskt som mulig.

Magnar Dalsegg (H) og Line Flåtten (Ap) støttet Kjetil Løften i hans kritikk. De var begge sjokkert og overrasket over de store avvikene.

Dalsegg påpekte at det i løpet av året har vært signalisert at det var et visst overforbruk, men at det ikke var noen krise, og at regnskapet ville komme ut omtrent i balanse ved årets slutt.

Beordret komplett gjennomgang

Økonomisjefen forklarte at det er først de siste par månedene at avviket på teknikk, landbruk og miljø har vært så stort at de har blitt bedt om ekstrarapportering. Når det gjelder helse og omsorg så har det vært kontinuerlig oppfølging. Kommunedirektøren har hatt møter med ledelsen i helse og omsorg annenhver uke, der økonomien har vært diskutert. Til tross for at avviket har økt, så har det samme blitt signalisert til kommunedirektøren, som det som har blitt formidlet til kommunestyret. Etter at lønna for desember var ført var avviket så stort at svarene kommunedirektøren fikk ikke var godt nok, sa Andersen. Da ble det beordret en komplett gjennomgang av regnskapstallene, med detaljerte svar på konkrete avvik på kontonivå.

Økonomisjefen forklarte at det har skjedd mye ekstraordinært i løpet av året, særlig innenfor helse og omsorg. Dette har gjort det vanskelig for kommunedirektøren å se omfanget av avvikene, sa Andersen. Dette ble først tydelig i starten av desember, og da ble det tatt grep. Økonomisjefen beklaget dette på det sterkeste.

– Dette er veldig trist for Rindal kommune, og jeg skulle ønske at jeg kunne ha gjort mer for at vi ikke hadde havnet i denne situasjonen, sa han.

Kommunedirektør Mons Otnes forsikret kommunestyret om at administrasjonen tar kritikken på største alvor.

– Vi prøver å kommunisere at det er en krevende økonomisk situasjon, og at det er viktig å ta grep, sa han.

Også Hege Gåsvand (H) uttrykte at hun var sjokkert, og hun stilte spørsmålstegn om hvordan det er mulig at dette ikke har blitt oppdaget før. Hun ba om mer detaljert informasjon, og spurte også om dette betyr at ramma på helse og omsorg er for lita, om den er urealistisk?

Økonomisjefen svarte at det ikke er mer å gå på. Det er allerede budsjettert med et negativt netto driftsresultat, inn i handlingsplanen. Det betyr at om helse og omsorg skal få økt ramme så må det tas fra andre enheter, og tjenestetilbudet må reduseres andre steder.

Må endre kursen

Ordfører Vibeke Langli sa at hun føler at politikerne blir ført bak lyset. Hun uttalte at regnskapsrapportene kommer alt for sent til kommunestyret, slik at de ikke har mulighet til å gjøre endringer i tide.

– Dette må også vi politikere ta på alvor, og vi må ha konkrete arbeidsmetoder for å endre kursen, sa hun.

Flere endringsforslag ble vedtatt

Rindal Senterparti og Rindal Høyre la fram følgende endringsforslag til handlingsprogrammet, og alle ble enstemmig vedtatt:

• Det skal lages en plan for gjennomgang av utvalgte områder for hver enhet. Hvert utvalg skal videre arbeide konkret med sine ansvarsområder, og sentralt i prosessen er arbeidet med riktig tjenestenivå og økonomisk styring.
• Regnskapsrapportering hver 2 måned skal innføres så raskt som mulig, og igangsettes senest årsskiftet 2022/2023.
• Jobbe for et godt arbeidsmiljø, styrke jobbnærvær, forebygge for å redusere sykefraværet og hindre utstøting fra arbeidslivet, et samarbeid med kommunedirektør og formannskap, i hele perioden.
• Retningslinjer for skoleskyss gjennomgås senest våren 2023, med virkning fra skolestart 2023.
• Arbeide for full utbygging ved Rindalshuset (trinn 1 og 2) (samarbeid med teknisk)
• Sommerjobb for ungdom, aktiv markedsføring på Trollheimsporten og kommunens hjemmeside
• Markedsføre muligheten for bedriftene til å søke om lån/tilskudd til prosjekter som bidrar til vekst, flere arbeidsplasser og grønn utvikling.
• Revidering av trafikksikkerhetsplan flyttes fra 2023 til 2022, her må det være større fokus på følgende:
  - Gang-/sykkelvei fra Nyhusa til Bolme barnehage
  - Etablere en sikker over-/undergang ved Bjergen bru med tilknytning til Moan boligfelt

Rindal Senterparti og Rindal Høyre la fram et felles endringsforslag til årsbudsjettet der rammen på frie inntekter økes med 0,4%, slik at det totale anslaget på frie inntekter blir på til sammen 1%. I tillegg foreslo de å redusere rammen for introduksjonsordningen med kr 400 000 per år. Begrunnelsen var at fra 2023 er det ingen inne i introduksjonsprogrammet. Det vil likevel være igjen et beløp som kan brukes til fortsatt å hjelpe de som har vært inne i introduksjonsprogrammet tidligere. Senterpartiet og Høyre foreslo samtidig å øke rammen på enkelte områder. Ungdomsrådet innvilges en ekstra ramme på kr. 10 000, slik at kostnadene for leie av mekkeverksted og øvingsrom musikk, kan dekkes av deres midler. Kommunedirektør foreslår å redusere velferdsmidlene med kr. 100 000. Disse tas inn igjen, slik at man er tilbake til opprinnelig forslag på kr. 200 000. Midler til asfaltering er tatt helt ut fra investeringsmidlene. Dette endres slik at det blir satt av midler til asfaltering i 2023, kr. 500 000, med en årlig finanskostnad på kr. 50 000. Midler til trafikksikkerhetstiltak er tatt helt ut fra investeringsmidler. Det foreslås å sette av midler til dette i 2023, kr. 300 000, med en årlig finanskostnad på kr. 30 000. I tillegg foreslås det at Rindal Sokn får en økt ramme på kr. 50 000. Disse endringsforslagene ble vedtatt med 9 mot 8 stemmer.

Rindal arbeiderparti foreslo følgende endringer i handlingsprogrammet:

• Evaluering av omorganiseringsprosess som er gjennomført på teknisk. Dette ble enstemmig vedtatt.
• Gjennomføre brukerundersøkelse på helse og omsorg i løpet av første halvdel 2022. Brukerundersøkelsen inkluderer ansatte. Dette ble enstemmig vedtatt.
• Utrede mulighetene for etablering av minnelund v/Rindal kirke i samsvar med Rindal sokn i løpet av 2022. Dette forslaget falt med 9 mot 8 stemmer.
• En gjennomgang av avtalen mellom kirka og kommunen i løpet av 2022. Dette forslaget falt med 9 mot 8 stemmer.
• Utrede former for boplikt i sentrum og hvilke konsekvenser dette har - i løpet av 2022. Dette ble vedtatt med 12 mot 5 stemmer.
• Elevene gis vinterkort, ref. høring FAU helårskort fra Landsem. Dette forslaget falt med 9 mot 8 stemmer.

Når det gjelder talldelen foreslo Rindal arbeiderparti økt ramme for busskort med 80 000 kr, Rindal sokn med 50 000 kr, og mekkeverksted for ungdom og øvingsrom i Rindal Næringspark med 20 000 kr. Dette foreslås dekket inn ved å redusere rammen for digitalisering/sentral IKT med 150 000 kr. Disse forslagene falt med 9 mot 8 stemmer, og ble altså ikke vedtatt.

I langtidsprogrammet foreslo Arbeiderpartiet å øke rammen for vedlikehold med 250 000 fra 2023. Dette foreslås dekket fra disposisjonsfond. Dette ble vedtatt med 16 mot 1 stemme.

Kommuneadministrasjonen fremmet et tilleggsforslag om finansiering av vannforsyning til Romundstadbygda, som følge av kommunestyrets vedtak om utbygging tidligere på dagen. Dette ble enstemmig vedtatt.

Etter dette ble kommunedirektørens innstilling enstemmig vedtatt, punkt for punkt, med endringer som følger av de vedtatte endringsforslagene. Det komplette vedtaket finner man på Rindal kommune sin hjemmeside.

Saksbehandlingen og debatten i kommunestyret kan ses på kommune-TV på Rindal kommunes hjemmeside.

Ber om å få bruke tid

Trollheimsporten har spurt ordfører Vibeke Langli og kommunedirektør Mons Otnes om å kommentere informasjonen om overforbruk som kom fram i kommunestyremøtet.

Ordfører Vibeke Langli ber om at kommunen nå må få bruke tid på å komme til bunns i saken, med tanke på det omtalte merforbruket. Hun håper at folk ikke begynner å spekulere for mye i dette før man vet mer om hva som har skjedd.

– Vi har behov for trekke pusten, og vi må ha en liten juleferie. På nyåret vil vi starte jobben for fullt. I løpet av neste år må vi se mer grundig på alle enhetene. Vi må begynne der vi ser at det er størst utfordringer, og så må vi ta enhet for enhet, inklusive oss politikere selv, sier Langli.

Politikerne har nå vedtatt at de vil bli involvert på et helt annet nivå enn tidligere, og at de må få regnskapsrapporter annenhver måned i stedet for pr. tertial.

– Det blir også veldig viktig å involvere de ansatte i prosessene framover, understreker ordføreren.

Hun legger til at selv om dette opplevdes dramatisk, så synes hun at det er veldig bra at politikerne fikk vite dette nå, før de skulle i gang med budsjettet, og ikke etter at årsregnskapet er klart.

Utfordringer med tanke på kommende investeringer

Ordføreren har også noen kommentarer ti budsjettvedtakene. Hun forteller at kommunen har fått inn mange gode høringsinnspill. Dessverre er det ikke mulig å oppfylle alle ønsker, men noen av dem har de klart å innfri. Hun ser også utfordringer med tanke på investeringer framover, uavhengig av merforbruket på drifta. Man må finne ut hvor store investeringer det er rom for, og det er også grunnen til at utbygginga av Rindalshuset er delt opp i to trinn. Vedtaket går ut på at ikke bare trinn 1 skal ut på anbud, men også trinn 1 og 2 sammen. Det ikke gjort noe endelig vedtak angående påbygg av Rindalshuset enda.

– Selv om veldig mange ønsker full utbygging så er vi nødt til å se på hva vi faktisk får til, sier Langli.

Nytt helsehus er fortsatt med i plana, akkurat som før. Det har vært skjøvet litt ut i tid. Skisseprosjektet tok tid, og nå er man inne i forprosjektet. Det har nå kommet nye tegninger som er under vurdering.

– Dette må vi også se opp mot ramma som er vedtatt, hva vi kan få til for de midlene. Vi er nødt til å prioritere å få på plass heldøgns omsorgsplasser. Det mangler vi, så det må vi ha, og det er ingen tvil om at vi vil prioritere det, sier Langli.

Forventer økte inntekter

Ellers har politikerne valgt å satse på barn og unge, ved å fortsette med to barnehageopptak i året, og vedtak om ekstra midler til oppussing ved Bolme barnehage.

Politikerne valgte også å hente inn igjen velferdsmidler til ansatte som var foreslått tatt ut av budsjettet. Ordføreren understreker at de ansatte står på og jobber veldig godt, så de fortjener absolutt en liten oppmerksomhet i løpet av året. Det er uansett ikke snakk om noen stor sum pr ansatt.

Hun sier at det er økonomisjefens jobb å budsjettere forsiktig på inntektssida, men politikerne er sikre på at kommunen vil få økte inntekter med den nye regjeringa. Kommunen vil merke dette også på utgiftssida, blant annet med redusert maks-sats i barnehagene og gratis kjernetid i SFO for førsteklassingene.

Politikerne i Rindal har også redusert ramma til seg selv. Ordføreren understreker at politikerne ikke har fått økning i sin godtgjørelse siden 2019.

– Svært beklagelig

Allerede i forrige uke starta kommunedirektør Mons Otnes sammen med økonomisjefen prosessen med gjennomgang av økonomien innenfor helse og omsorg.

Kommunedirektøren har også nettopp hatt en gjennomgang med enheten for teknikk, landbruk og miljø, om de økonomiske utfordringene der.

Han understreker at selv om man har kommet fram til disse tallene på merforbruk, så er ikke årsavslutninga klar enda. De endelige regnskapstallene for 2021 vil naturlig nok ikke bli helt lik de foreløpige beregningene.

Otnes påpeker at økonomisjefen har hatt en del orienteringer i politiske fora hvor han har prøvd å beskrive et utfordringsbilde. Det er langt fram et budsjett i balanse, men det er også beskrevet en del trusler, med tanke på befolkningsnedgang og rammeoverføringer, blant annet.

– Vi har ikke lagt skjul på at det er utfordringer, spesielt på helsesida. Men det har blitt større enn vi så for oss ut over høsten og tidlig på vinteren, sier han.

Store deler av året har det vært dobbelt så mange brukere inne på korttidsavdelinga ved Rindal helsetun, som det avdelinga er beregnet for.

Kommunedirektøren påpeker også at det har kommet flere henvendelser fra St. Olavs hospital i løpet av året, om at kommunene må hente hjem utskrivningsklare pasienter så fort som overhodet mulig. Grunnen til dette er at sykehuset har måttet frigjøre kapasitet for å ivareta beredskapen gjennom koronapandemien.

– Sammen med andre ting har dette vært med å dra feil veg. Nå skal vi sette oss ned og begynne å analysere, gjennomgå og få klarhet i situasjonen for å kunne iverksette de riktige tiltakene, sier Otnes.

Han legger til at det er svært beklagelig at kommunen har kommet i en slik situasjon, og at dette kom som en overraskelse. Men administrasjonen valgte å legge det fram så fort de ble klar over det.