Vedtok oppstart av planregulering for datasenter ved trafostasjonen, men ikkje på Holtamoen

Sjå sakslista og saksdokumenta til møtet på Surnadal kommune si heimeside.

Stram økonomi i Surnadal alpinsenter AS

Møtet starta med ei orientering. Styreleiar i Surnadal alpinsenter Vidar Ulvestad orienterte kommunestyret om drifta av Surnadal alpinsenter, og om økonomien i selskapet. Økonomien er stram, og selskapet har problem med likviditeten. Inntektene frå drifta kjem ikkje før det blir snø og kaldt nok til produksjon av kunstsnø. Ulvestad la vekt på kor viktig størrelsen på driftstilskotet frå kommunen er for å få det til å gå rundt.

Alpinsenteret har fått støtte frå lokalt næringsliv til innkjøp av ny tråkkemaskin, som blir levert i oktober. Den gamle tråkkemaskina er slitt, og det har vore mykje vedlikehald og reparasjonar på den. Den brukar også mykje drivstoff. Det betyr at det blir betydeleg lågare driftskostnader på løypekjøring med den nye tråkkemaskina.

Ulvestad uttrykte også bekymring for tilstanden på varmestua i alpinsenteret. Varmestua er gammel og nedslitt, og Ulvestad påpeika at det må gjerast noko med den innan få år.

Styreleiaren snakka også om kva alpinsenteret betyr, både for kommunen og for heile regionen. Han sa at det blir lagt ned ein enorm innsats både av driftsapparatet og av mange frivillige i drifta av anlegget. Og dei ansvarlege gir ikkje opp:

– Vi kan ikkje slutte å tru på dette. Og det gjer vi heller ikkje, sa Ulvestad.

Alvorleg hending på SUBUS

Kommunedirektør Lars Inge Kvande nevnte i si orientering ei hending på Surnadal barne- og ungdomsskule tidlegare i veka, som kommuneeadministrasjonen fekk melding om i ettertid. Dette handla mellom anna om vaping*, sal, gjeld og slåssing i samband med dette. Politiet er påkobla, foreldre er varsla, og skulen har gått til sanksjonar mot elevar.

– Dette er ei alvorleg sak, som vi alle bør ta inn over oss og bidra der vi kan, sa kommunedirektøren.

* "Vaping" er å puste inn damp frå ein elektronisk sigarett (red. anm.)

Interpellasjon om språkdeling i ungdomsskolen

Surnadal Høyre v/Ole Joar Karlstad Bruset la fram ein interpellasjon i møtet:

Som følge av den økonomisk situasjonene kommunen står i og pågående omstilling innen oppvekst ønsker Høyre at kommunen utfordrer opplæringslovens § 3-1 som omhandler "Bokmål og nynorsk for elevene i grunnskolen".

Etter at ny opplæringslov trådde i kraft 01.august 2024, ble det krav om språkdeling også i ungdomskolen. Altså, en vanlig praksis der ungdomsskoleelever med bokmål og nynorsk kunne gå i samme klasse ble fjernet. Det ble krav om språkdeling i hele grunnskolen, ikke bare barneskolen. Dette gjelder alle fag, ikke bare språkundervisning.

I høringssvarene før lovendringen argumenterte Noregs Mållag med at nynorskelever i randsonen av nynorskområder risikerte å havne i bokmålsklasser. Andre, bl.a. statsforvalteren i Rogaland som var imot forslaget, pekte på manglende tilgang på undervisningsrom og lærere lovendringen ville gi.

For Surnadal har risikoen heller vært at bokmålselever får sin undervisning på nynorsk. I år har 10.klasse vært blandet etter gammelt regelverk, mens 8. og 9. klasse er språkdelt. Blanding av skriftspråk i ungdomsskolen er noe som ikke oppleves problematisk.

Surnadal har en nyoppusset ungdomsskole som ikke er tilpasset språkdeling. Lovendring medfører manglende tilgang på undervisnings- og grupperom. Fra neste år vil effekten av nytt lovverk slå ut full blomst, med konsekvenser som rammer andre deler av opplæringsloven og gir nye behov for investeringer i bygg.

I tillegg til at Surnadal som andre kommuner er oppfordret til å tilpasse seg en ny demografi, er vi også pålagt å legge fram en plan som tar kommunen ut av ROBEK inne få år. I sum betyr det en oppvekstsektor det må kuttes i, samtidig som det kommer nye lover som i Surnadal sitt tilfelle gir økte kostnader i både årsverk og bygg. Omstillingsprosessen blir enda mer krevende. Når staten gjennom sitt lovverk setter beskrankninger for hvor det kan kuttes og samtidig skaper økt ressursbehov, går det på bekostning av kvaliteten av andre deler av opplæringsloven som det også skal leveres på.

Kapittel 11 i opplæringsloven handler om "Tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging". Mye av årsaken til at Surnadal bruker mer ressurser på grunnskole er at en relativt større andel av elevene har rett på tilpasset opplæring. Kommunen risikere å måtte redusere kvalitet og omfang i tilbudet som gis til de svakeste og de som trenger mest hjelp. Dette gjelder § 11-1 Tilpassa opplæring, § 11-4 Personlig assistanse og § 11-6 Individuelt tilrettelagd opplæring.

Kapittel 12 handler om "Skolemiljøet til elevene". Helsedirektoratet viser til opplæringslovens § 12-2 "Retten til et trygt og godt skolemiljø" i sine retningslinjer for mat og måltid i skolen. Loven sier at "Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring". Konsekvensen av innføring av språkdeling er at det kan bli nødvendig å bygge om kantinen til undervisningslokaler. Dette vil ramme både helse, inkludering, trivsel og læring.

Kapittel 14 handler om "Organisering av opplæring", og gir skolen anledning til å tilpasse klassene for best mulig miljø for elevene. Dette kan være elever som ikke går godt sammen eller tilfeller der vi ser at språkdeling fører til segregering. § 14-2 "Inndeling av elever i klasser og grupper" gir skolen mulighet til å sette samme klasser til det beste for både enkeltelever og klasser. Språkdeling begrenser denne muligheten, der mange elever ser på overgangen til ungdomskolen som en ny start.

Med dette ønsker Surnadal Høyre at Surnadal kommune skal utfordre opplæringsloven § 3- 1 og praktisere fleksibel språkdeling i ungdomsskolen der hensiktsmessig. Kommunen skal med det kunne levere et skoletilbud som står seg sterkere gjennom den omstillingsprosessen oppvekstsektoren skal igjennom, samtidig som vi på best mulig måte tar vare på elevene og oppfyller intensjonene i opplæringsloven som helhet.

Det vart ein del diskusjon i kommunestyret rundt denne saka. Det enda med eit einstemmig vedtak om at temaet blir utgreia og at kommunestyret tek det opp som eiga sak i neste møte.

Busetting av flyktningar

Kommunedirektøren innstilte på at Surnadal kommune ikkje skal ta imot flyktningar i 2027.

Jorid Aarvåg (Ap) var kritisk til forslaget og meinte at saksframlegget ikkje inneheld nok informasjon. Ho etterlyste mellom anna oversikt over økonomiske konsekvensar. Ho foreslo derfor å utsette saka til neste møte, for å få ei meir grundig utgreiing.

Utsetjingsforslaget frå Arbeiderpartiet vart vedteke med 15 mot 11 stemmer.

"Surnadal inn i framtida"

Kommunedirektøren innstilte på å gjennomføre fase 2 av omstillingsarbeidet «Surnadal inn i framtida» i samarbeid med KS Konsulent, og at at kommunestyret løyver det beløpet som trengs for å dekke inn del delen av konsulentkostnaden som ikkje blir dekt av tilskot. Dette var vedteke med 24 mot 2 stemmer.

Kjell Johan Larsen (uavh.) la fram eit tilleggsforslag om eit tillegg under leiarutvikling. Dette vart einstemmig vedteke.

Todalsfjordprosjektet

Tove-Lise Torve, daglig leiar i Todalsfjordprosjektet AS, orienterte kommunestyret om korleis selskapet arbeidet for å få realisert Todalsfjordprosjektet.

Her kom Silje Beate Holten (Sp) med eit endringsforslag som var ganske lik kommunedirektøren si innstilling. Forslaget frå Senterpartiet var slik:

1. Møre og Romsdal fylkeskommune må sette i gang ei utredning med mål om å redusere kostnadane knyttet til realiseringa av Todalsfjordprosjektet. Utredninga skal ikkje avgrensast til dagens planlagte løysing, men også vurdere andre tekniske løysingar og traséar for fjordkryssinga som kan gi lågare investeringskostnader og gjere prosjektet enklare og raskare å realisere. Målet skal vere å finne ei løysing som gjer det mogleg å realisere ei ferjefri kryssing av Todalsfjorden i nær framtid.

2. Møre og Romsdal fylkeskommune oppfordres til å støtte opp under initiativet med å etablere et eget nasjonalt nettverk som skal arbeide for å styrke rammevilkårene for fergeavløsningsprosjekt.

Endringsforslaget frå Senterpartiet vart vedteke med 23 mot 3 stemmer.

Brannsamarbeid Trøndelag

Brannsjef Tor Arne Moen orienterte om samarbeidsavtalen for "Brannsamarbeid Trøndelag".

Kommunedirektøren si innstilling var slik:

Kommunestyret i Surnadal kommune godkjenner samarbeidsavtalen for Brannsamarbeid Trøndelag. Og slutter seg med det til Brannsamarbeid Trøndelag kommunalt oppgåvefelleskap slik det går fram av vedlagte samarbeidsavtale.

Innstillinga frå kommunedirektøren vart einstemmig vedteke.

Planintiativ - reguleringsplan for datasenter

Håvard Handeland, som er ordførar i Sauda, vart kobla på digitalt i møtet. Han heldt ei orientering om korleis Sauda kommune har handtert den store pågangen frå fleire ulike aktørar som ønsker å etablerere datasenter i kommunen.

Kommunestyret behandla to saker om planinitiativ - reguleringsplan for datasenter. Håvard Stensønes, einingsleiar for areal- og naturforvaltning, orienterte kommunestyret i saka. Planinitiativa er i strid med kommuneplanen sin arealdel og gjeldande reguleringsplan. For å endre dette må det gjennomførast ein omfattande planprosess.

Øystein Halle (Ap) var i sitt innlegg svært kritisk til etablering av datasenter på dei to aktuelle områda, og lista opp ei lang rekke med argument for dette. Han peika mellom anna på fleire usikre faktorar i prosjekta, at mykje er uavklart og at det er fleire risikofaktorar, også med tanke på bruk av ressursar i kommuneadministrasjonen.

Fleire representantar var oppe på talarstolen og uttalte seg i saka.

I saka som gjeld området ved Surna transformatorstasjon var kommunedirektøren si innstilling slik:

I henhold til Plan- og bygningslova § 12-8 blir det vedteke oppstart av reguleringsplanarbeid for etablering av datasenter og industriformål på eigedomane gnr/bnr 10/1 og 10/6. Det må utarbeidast konsekvensutredning med planprogram for arbeidet. Innsendt utredningsprogram skal ligge til grunn for arbeidet.

Her vart kommunedirektøren si innstilling vedteke med 22 mot 4 stemmer.

Senterpartiet v/ Silje Beate Holten la fram eit tilleggsforslag, som var slik:

1. Kommunestyret ber kommunedirektøren utarbeide overordna prinsipp om openheit for korleis kommunen skal møte datasenteretableringar.

2. Kommunestyret ønsker ei  oversikt frå administrasjonen over handlingsrommet kommunen har i slike saker. 

3. Kommunestyret ønsker oversikt over moglege inntekter etablering av datasenter kan gi kommunen.

Forslaget frå Senterpartiet vart vedteke med 25 mot 1 stemme.

I saka som gjeld området på Holtamoen var kommunedirektøren si innstilling slik:

I henhold til Plan- og bygningslova § 12-8 blir det vedteke oppstart av reguleringsplanarbeid for etablering av datasenter og industriformål på eigedomane gnr/bnr 14/1. Det må utarbeidast konsekvensutredning med planprogram for arbeidet. Innsendt utredningsprogram skal ligge til grunn for arbeidet.

Kommunedirektøren si innstilling fall med 5 mot 21 stemmer.

Kommunestyret gjekk altså inn for å starte oppreguleringsarbeid for området ved trafostasjonen, men ikkje på Holtamoen.

Sjå heile møtet i opptak på Kommune-TV: