Stramt budsjett, men fortsatt godt tjenestetilbud

I møtet sist onsdag behandlet kommunestyret i Rindal årets mest omfattende sak, om handlingsprogram med økonomiplan og årsbudsjett for

Kommunedirektørens innstilling og protokoll fra møtet finner man under "politikk" på Rindal kommune sin hjemmeside. Opptak fra møtet er også lagt ut på Kommune-TV.

Prognosene har endret seg til det bedre

Kommunedirektør Mons Otnes la ikke skjul på at det har vært en krevende budsjettprosess. Prognosene man har kommet fram til i løpet av året har gjort det nødvendig å gjøre omfattende grep.

– Prognosene har endret seg til det bedre etter hvert, men man må fortsatt kunne si at det er en krevende situasjon, sa Otnes, og fortsatte:

– Vi legger fram et budsjett som er stramt, men vi mener at det fortsatt gir grunnlag for mye god aktivitet, og mye godt tjenestetilbud i Rindal kommune. Vi legger fram forslag til et budsjett i balanse, sjøl om det fortsatt er tap på konsesjonskraft.

I slutten av planperioden er det lagt opp til at det skal være positivt driftsresultat, slik at det blir mulighet til å sette av til fond igjen, og ha en buffer til uforutsette kostnader eller tiltak som kommunestyret ønsker å prioritere.

De siste endringene i prosessen viser at det kan bli rom til å sette av midler til disposisjonsfond allerede i 2023. Kommunedirektøren påpekte at dette har endret seg i løpet av budsjettprosessen. Man så ikke mulighet for det i starten av prosessen.

Innenfor teknikk er det utfordringer med vedlikehold. Både på veger, annen kommunal infrastruktur og på bygg er det et etterslep.

– Vi håper å få økonomisk handlingsrom til å ta etter dette på sikt. Kostnadene på vedlikehold øker jo bare jo lenger man venter, sa Otnes.

Sårbart med lav bemanning

Det er også et problem at man mangler ressurser til å utføre oppgaver.

– Bemanningsmessig er vi ikke flere enn vi må være. Det er sårbart med tanke på at i Rindal kommune er det mange som sitter med to funksjoner, som i andre kommuner kanskje er fordelt på både to og flere. Det kan til tider være krevende å ha nok ressurser til å drive med omorganisering, sa han.

Videre minnet han om at det foregår omorganisering hele tida i offentlig sektor. Slik er det også i Rindal kommune.

Ellers har Rindal kommune nylig blitt beriket med et tilskudd til bygdevekst.

– Det er veldig gledelig at vi får den type anerkjennelse for ønsket om å drive nødvendig utviklingsarbeid, og det blir spennende å få mulighet til å gjøre dette sammen med Holtålen, sa Otnes, og tilføyde at bygdevekst passer som hånd i hanske med "Rindal inn i framtida".

Når det gjelder investeringer uttalte kommunedirektøren at han mener at budsjettet gir investeringsrom for det kommunen trenger. For eksempel gir investeringer i velferdsteknologi grunnlag for endringene innenfor helse og omsorg, og grunnlag for den omsorgen kommunen skal gi framover. I november 2023 slutter kommune seg til Helseplattformen.

I tillegg har kommunedirektøren i sitt forslag lagt opp til å se på kvalitet, innhold og organisering av barnehagene, mot slutten av planperioden.

30 nye rindalinger

Otnes påpekte også at arbeidet med nytt helsehus bør startes opp igjen mot slutten av planperioden, med tanke på forventet befolkningsutvikling. Det blir flere eldre eldre på slutten av dette tiåret.

Budsjettforslaget gir også kommunen mulighet til bosetting av flyktninger. Kommunestyret har allerede vedtatt å ta imot 15 nye ukrainske flyktninger neste år, i tillegg til de 15 som har kommet/kommer ihht. vedtak for 2022.

– Dette er 30 nye rindalinger. Når vi tar imot dem, gjør dem til en del av lokalsamfunnet vårt, og gir dem en mulighet til å komme ut i arbeid, kan det gi en mulighet for at de kan bli boende i kommunen, og det er helt klart en viktig ressurs for oss, sa kommunedirektøren.

Det forventes fortsatt nedgang i innbyggertall i Rindal. Kommune har en utfordring med ganske små barne- og ungdomskull, og økning i antall eldre. Så arbeid for å opprettholde innbyggertallet er en viktig oppgave, for eksempel bygdevekst-arbeidet og Rindal inn i framtida.

Raske omstillinger

– Omstillingshastigheten er høy i budsjettforslaget som er lagt fram. Vi ser at det litt bedrede økonomiske handlingsrommet vi har fått i løpet av høsten og vinteren gjør at vi har litt mer tid og bedre økonomisk sikkerhet for de omstillingene vi er inne i. Vi er ikke så avhengige av at effekten av omstillingen, for eksempel i helse omsorg, kommer helt i starten av 2023, slik det var da vi orienterte kommunestyret om den økonomiske situasjonen i høst, sa kommunedirektøren.

Det er fortsatt usikkerhet rundt konsesjonskrafta. Det har vært jobba aktivt for å sikre de avtalene kommunen har.

– Vi har bevisst gått ut av avtalene. Slik som prisbildet er i Europa i dag, så er det klart at det er usikkerhetsmomenter rundt kraftpriser og muligheter for salg, sa Otnes, og oppsummerte:

– Vi mener at dette er et budsjettforslag som gjør det mulig å gi mange gode tjenester til innbyggerne våre, og vi mener det er et budsjett som gir rom for å driv godt og nødvendig utviklingsarbeid.

Disposisjonsfondet skal bygges opp igjen

Økonomisjef Henning Andersen la fram tallene. Han forklarte blant annet at selv om det er en budsjettøkning på teknikk, så er det også en kraftig økning i innsatsfaktorene, så det er reelt sett et nedtrekk i tjenestetilbudet.

Konsesjonskrafta gjør et stort utslag i budsjettet, men ikke så stort som tidligere. Det foreslås å redusere kostnaden på konsesjonskraft videre med 1,5 millioner kroner i forhold til siste prognose.

Disposisjonsfondet skal bygges sakte men sikkert opp, men det når ikke handlingsregelen i planperioden.

Lånegjelda endrer seg ikke vesentlig. Finanskostnadene går opp, delvis på grunn av økte lånekostnader, og delvis på grunn av økt lån.

– Vi har nettopp fått tallene på eiendomsskatt for kraftverk, som viser en kraftig økning på nesten 1,4 millioner kroner i 2023. Det er tall som vi ikke har sett i Rindal før, så det blir ikke videreført inn i planperioden.

Økt samarbeid med Frivilligheten

Line Flåtten (Ap) gikk på talerstolen og takket for gjennomgangen.

– Tallene viser at vi står i en utfordrende situasjon. Derfor er det nøkternt. Vi tror ikke dette er året for å komme med de store ønskene. Jeg tror vi går inn i ei framtid som er litt annerledes. Jeg tror vi må basere oss på er frivillighet, blant annet, sa hun.

Flåtten la fram forslag om å legge inn et nytt kulepunkt om at kommunen må legge til rette for økt samarbeid med frivilligheten og med Frivilligsentralen. Forslaget innehold også et punkt om at kommunen primært skal lyse ut og ansette i faste hele stillinger. Hun foreslo også et punkt om at kommunen skal skape attraktivitet gjennom å tilby et variert botilbud. Disse tilføyelsene ble enstemmig vedtatt senere i møtet.

Må gjøre det beste ut av det

Mildrid Kattem Aune (Sp) var den neste som tok ordet.

– Det har vært en utfordrende budsjetthøst. Vi ble tidlig i høst presentert for en prognose på et merforbruk på 20 millioner kroner for 2022, og det gjorde noe med premissene for hvordan vi skulle jobbe videre med budsjettet. Jeg skulle ønske at prognosene på utgiftene hadde vært balansert med inntektene også, for talla er jo annerledes nå enn det de var tidlig i høst. Men det er veldig bra å jobbe med hele budsjettet på en grundig måte, og det har vi absolutt måttet gjøre, sa hun, og fortsatte:

– Vi har hatt store omveltninger innenfor helse og omsorgstjenestene nå. Det har vært gjort en stor omorganisering, som kan bli veldig bra på sikt, men det er veldig tøft å stå i det nå. Det er veldig viktig at vi tar vare på hverandre i denne omstillingsprosessen, for det er slitsomt å stå midt oppi det. Noen av planene er igangsatt, og det som gjelder velferdsteknologi tror jeg blir veldig bra. Jeg tror at vi leverer veldig gode tjenester i Rindal, og vi har en ambisjon om å fortsette å gjøre det. Hvis vi sammenligner oss med andre kommuner så er vi ikke så spesielle og unike, det er en slik situasjon i mange andre kommuner. Det er stramme rammer, men det er om å gjøre å gjøre det beste ut av det.

Vil styrke tilbudet innen psykisk helse

Videre understreket Aune at det er ønskelig å ha stort fokus på barn og unge i bygda.

– Det å skape gode oppvekstvilkår, gode år i barnehage, skole og fritid, er viktig for at barna skal trives og ha det godt. Og det tror jeg vi har her i Rindal. Samlokalisering med Frivilligsentralen på Rindalshuset blir også veldig bra, og en berikelse for alle i kommunen. Rindalshuset er en plass vi vil satse på, og også kulturtilbudet for barna, blant annet på kulturskolen, så det er mye positivt i dette budsjettet, sa hun, og fortsatte:

– Vi har sett at det har blitt tatt ned på noen områder for å få budsjettet i balanse, og vi har vært litt bekymra for at det blir mindre tilbud inne psykisk helse. Så der har vi et forslag om å øke ramma, og bruke penger som vi tar fra avsetninga til disposisjonsfond.

Aune la fram et forslag fra Senterpartiet og Høyre om å øke ramma på helse og omsorg med 1,8 millioner kroner, til blant annet ei 100% stilling innen psykisk helse. Her ber de administrasjonen om å legge fram forslag til formannskapet om hvilke andre funksjoner innen helse og omsorg midlene kan brukes på.

Forslaget fra Sp og Høyre innebar også å styrke RUF-fondet med 490.000 kroner, i forbindelse med prosjektet bygdevekst, og Rindal inn i framtida. De foreslo blant annet også mer penger til asfaltering av veger og trafikksikkerhetstiltak i perioden 2024- 2026, og 250.000 kroner i økt ramme til nødvendig vedlikehold av kommunale boliger i 2023.

Disse forslagene ble senere i møtet vedtatt med et flertall av stemmene.

– Jeg tenker at budsjettet absolutt er til å leve med. Det viser at vi har tru på framtida, så jeg tror at vi skal få til mye. Det at vi nå blir tvunget til å se ting på nye måter kan gjøre at vi får et enda bedre tjenester og et enda bedre samfunn på sikt, avsluttet Mildrid Kattem Aune.

Ei forsømt gruppe

Hege Gåsvand (H) påpekte at psykisk helse er et område som har vært forsømt i omstillingsprosessen.

– Det er kanskje enkelt å ta ned på dette området, for her har man kanskje ikke så mange sterke talspersoner Det er ei gruppe som ofte ikke har noen sterke talspersoner rund seg, sa hun.

Hun henviste til en artikkel i Driva, om pårørende innen psykisk helse og rus, både i Rindal og Surnadal, der kommunene ble kritisert for manglende oppfølging.

– Det er mye som ikke er helt bra, og det må vi tørre å snakke om og ta innover oss. Det skal være et lavterskeltilbud, der det er enkelt å få hjelp ganske fort. Det skal ikke være et tungrodd system. Slik har det blitt, for behovet har blitt så stort at det ikke er god nok kapasitet, sa hun, og fortsatte:

– Å styrke denne tjenesten er veldig viktig. Vi har hatt denne tjeneste tidligere, og så ble den tatt bort. Så skulle det være slik kompetanse i hjemmetjenesten, men slik jeg forstår det er ikke den kompetansen i kommunen akkurat nå. Jeg er egentlig glad for å se at pårørende og brukere reagerer, for vi snakker veldig mye om mye eldre og vi snakker om barn og unge. Og det er bra, for det er store grupper, men så er det ei litt usynlig, glemt gruppe, kanskje fra 18 år og oppover. Derfor er jeg glad for å finne denne muligheten til å styrke denne tjenesten, slik at den blir som den skal.

Gåsvand påpekte også at manglende tilbud innen psykisk helse kritiseres over hele landet. Det er lange ventelister, og det er vanskelig å komme inn til spesialisthelsetjenesten, altså andrelinjetjenesten. Det gjør det enda viktigere at førstelinje, som er kommunehelsetjenesten, er oppe og går, og at den har et lavterskeltilbud, understreket hun, og tilføyde:

– Dette tror jeg det er veldig viktig å gjøre, også for at det skal være trygt og godt å bo i Rindal.

Må tenke 10 år fram i tid

Hege Gåsvand understreket også at det er viktig å tenke langsiktig når det gjelder helse og omsorgstjenestene i kommunen, og ha en overordnet plan på hva man trenger i fremtida. Nå har man måttet gjøre noen grep, og det gir en mulighet til å legge en langsiktig plan for hvilke helsetjenester Rindal kommune skal ha om 10 år, hva som skal prioriteres, og ikke minst hvilken kompetanse som trengs. Det kommer til å bli ei stor utfordring å skaffe nok kompetanse og nok folk innenfor disse tjenestene, påpekte hun.

– Har ikke råd til dette

Line Flåtten (Ap) var kritisk til Senterpartiet og Høyre sitt forslag. Hun minnet om at så sent som sommeren 2020 så det ut til at nesten hele disposisjonsfondet ville være oppbrukt ved utgangen av året. Hvis situasjonen hadde vært den samme i dag, så hadde disposisjonsfondet vært oppbrukt.

– Vi mener at vi ikke har råd til dette. Vi er i ei alt for uforutsigbar tid til å bruke så mye fond. Denne høsten har vi sett hvor fort ting har snudd. Vi har fremdeles oppgaver som ikke er løst. Vi vet ikke hvordan omorganiseringene vi er inne i vil slå til. Derfor synes vi det blir vanskelig å gå for dette, særlig når det ikke er på plass hvordan det skal dekkes inn. Vi mener det er et sykdomstegn å balansere drifta med fond, og fondsmidlene må vi bruke til å generere arbeidsplasser.

Ordfører Vibeke Langli kommenterte at hun ikke er enig i at forslaget innebærer å balansere drifta med fond.

– I dette forslaget bruker vi midler som blir frigjort av kostnader som ikke kommer, eller økt inntekt. Så vi balanserer budsjettet fremdeles, vi bruker ikke disposisjonsfond i drifta med forslaget vårt. Ubundet investeringsfond er ikke et disposisjonsfond, men et fond som er til fritt bruk, hvis kommunestyret ønsker det, så det er heller ikke bruk av disposisjonsfond. Det eneste vi bruker av disposisjonsfond er de 250.000 til vedlikehold av boliger, men samtidig tilfører vi 490.000, så til sammen tilfører vi faktisk midler til disposisjonsfondet.

Lene Steinshamn Fredriksen (Ap) tok ordet og forklarte at Arbeiderpartiet ikke er uenige i at psykisk helse er veldig viktig, men de mener at det er viktig å få kartlagt bedre hvilke ressurser man har, hvor mye man bruker nå, og hva man mangler, før man kan si noe om hva man skal gjøre videre.

– Det er viktig at vi gjør dette i rett rekkefølge, og at vi treffer rett målgruppe, sa hun.

Line Flåtten tilføyde at bufferen på ca 800. ooo kroner til psykisk helse som ligger i Senterpartiet og Høyre sitt forslag like gjerne kan ligge i disposisjonsfondet.

Senterpartiet og Høyre har flertall i kommunestyret, så deres forslag ble vedtatt mot Arbeiderpartiet sine stemmer.