Store forskjeller i strømprisene gir dramatiske konsekvenser for kraft­kommunene

På kommunestyremøtet i Rindal sist onsdag orienterte Lars Moholdt fra Svorka politikerne om hvordan salg av konsesjonskraft har gått fra å være en god inntektskilde for kommunen, til et pengesluk.

– Det har vært er en dramatisk utvikling i denne situasjonen det siste året, og det eskalerte på slutten av 2021, sa han.

Moholdt forklarte at konsesjonskraft er kraft som kommunen får ta ut fra Trollheim og Gråsjø kraftverk, til en pris som bestemmes av OED. Dette skal tilsvare en kostpris for representative kraftverk, og denne prisen er den samme for konsesjonskraft i hele landet. I tillegg kommer kostnader til innmating på strømnettet.

Det er fem prisområder for strøm i Norge. På statnett.no kan man hele tida se oppdatert oversikt over kraftflyten mellom prisområdene i Norden. Hvis all kraft kunne blitt utvekslet fritt mellom prisområdene, så ville alle områdene hatt lik pris. Men slik er det altså ikke.

Sikret kommunen stabile inntekter

Rindal kommune har gjennom mange år hatt avtaler om prissikring for å gjøre inntekta fra konsesjonskrafta mindre avhengig av svingningene i strømprisen. Strømprisen har alltid variert en del fra år til år, og historisk sett er det nedbørsmengden som har påvirket dette mest, slik at strømprisen har vært høy i tørre år, og lavere i våte år.

Enkelt sagt er det slik at med prissikring taper man penger i år med høye strømpriser, mens man tjener på sikringene i år med lave strømpriser, forklarte Moholdt.

Rindal Kommune har sikret salg av all kraft finansielt over en 3-års tidshorisont, og dette har fungert godt i mange år. Tanken med dette er at det skal gi en så jevn pris som mulig, og dermed jevne og forutsigbare inntekter for kommunen. Det har gitt mer forutsigbare rammer i kommunebudsjettet.

Prisene har vært sikret mot den fellesnordiske systemprisen. Systemprisen har korrelert godt med områdeprisene i Norge og dette har derfor, sammen med direkte avtaler mot industri, vært den vanlige måten å prissikre seg på i Norge.

Senest i 2020 hadde kommunen stor fordel av sikringen, da de lave strømprisene ville gitt underskudd på konsesjonskraft dersom den ikke var prissikret. I stedet fikk kommunen en inntekt på 2,6 millioner.

Fram til 2021 var systemprisen svært lik områdeprisen, men fra 2021 har systemprisen økt ekstremt, mens områdeprisen er lav.

Prisforskjellene har økt svært raskt

I 2021 skjedde det store endringer i kraftmarkedet. I løpet av kort tid oppsto store prisforskjeller innad i Norge og Norden. Denne utviklingen eskalerte utover høsten og inn i 2022. Det oppsto energikrise i Europa, med lave gasslagre. Situasjonen ble ytterligere forsterket av Ukrainakrigen, eksport av strøm, og tørke i Sør-Norge, samtidig som vi hadde et stort kraftoverskudd i nord, spesielt i Nord-Sverige.

Samtidig er overføringskapasiteten fra nord til sør svært begrenset. Det er svært trange «flaskehalser» i overføringen mellom nord og sør, særlig i Norge, der overføringskapasiteten er forsvinnende liten, men også i Sverige er overføringskapasiteten et betydelig problem.

Resultatet av dette er at systempris-avtalene ikke fungerer som sikringsverktøy i dagens marked. Nå gir avtalene derimot store tap for de aktørene som befinner seg fra Midt-Norge og nordover. Siden man allerede har solgt deler av kraften for 2022-2024 tar det tid å bli kvitt problemet, men problemet vil være avtagende, siden kommunen har sluttet å selge i systempris.

Flere tiltak er iverksatt for å forbedre situasjonen for Rindal kommune. Disse begrenser utvilsomt tapet, men 2022 ser likevel ut til å bli et år der kommunen lider store tap på konsesjonskrafta.

Mens kraftkommunene fra Midt-Norge og nordover taper penger er situasjonen motsatt for kraftkommunene i sør. De tjener svært godt på salg av konsesjonskraft nå.

Begrenset skaden så godt som mulig

Konklusjonen for Rindal kommune sin del er at sikringsinstrumentet som har vært brukt ikke fungerer lenger. Det som har trygget inntektene for kommunen i mange år utgjør nå i stedet en enorm risiko. Det er vanskelig å si hva det ender på i 2022, men det er liten tvil om at det blir store tap.

– Det er en dramatisk og svært ubehagelig situasjon, sier Lars Moholdt.

Spørsmålet er om man burde ha forutsett dette? Moholdt forklarer at det har vært veldig store endringer i Norden på kort tid, og det våte året 2020 kamuflerte hva som var i ferd med å skje. Det kom ingen tegn på at det var så dramatiske endringer på gang. Man forventet at det kunne bli en liten prisforskjell mellom nord og sør på noen få øre/kWh, men ikke i nærheten av det vi ser nå.

Plutselig skjedde det mye på kort tid. Prisforskjellene økte dramatisk. Sikringsprofilen til Rindal kommune ble endret sommeren 2021, og alt videresalg ble stoppet høsten 2021. Det er også gjort tiltak som begrenser tapet på det som allerede er solgt. Skaden er dermed begrenset noe, men det er fortsatt mye som man ikke kan få gjort noe med.

Situasjonen kan bedre seg noe på sikt

Nå det gjelder utsiktene framover så kan vi ikke forvente at energikrisen i Europa går over med det første. Det er fortsatt ei svært skjev ressursfordeling i Norden, og mye er avhengig av været. I våte år påvirkes Norge i langt mindre grad av Europa enn det vi ser nå. Midt-Norge er fortsatt forventet å være et lavprisområde, med økt fare for priskollaps i våte år. Men etter hvert vil det komme mer kraftkrevende industri med batterifabrikker og stålindustri i nord både i Norge og Sverige som vil spise opp noe av kraftoverskuddet. Planlagte utbedringer i strømnettet vil også øke utvekslingskapasitet sørover etter hvert, sa Lars Moholdt.

Bra for innbyggerne, landbruk og næringsliv

Ordfører Vibeke Langli presiserte for kommunestyret at dette er en helt ny situasjon som ingen har klart å forutse, og som slår svært ugunstig ut for kommunen. Salg av konsesjonskraft har vært trygg og god inntekt for kommunene i mange år, men nå er det i stedet et betydelige tap.

Ordføreren minnet om at innbyggerne får gode priser på strøm når områdeprisen er lav, så selv om dette er negativt for kommunen så er det bra for innbyggernes private økonomi, og ikke minst bra for lokalt næringsliv og landbruk, påpekte hun.

Langli understreket at prissikringen har fungert bra i mange år, men at det er systemverktøyet som ikke fungerer i den situasjonen som er i markedet nå. Fram til 2021 hadde kommunen stabile inntekter av konsesjonssalget på grunn av sikringsstrategien, men nå har strategien en helt motsatt effekt.

Også et problem for Surnadal

Også Surnadal kommune forbereder seg på mulige tap på salg av konsesjonskraft i år. Surnadal kommune har prissikring i et lavere omfang enn Rindal kommune, men også her blir kommuneøkonomien betydelig påvirket av de store prisforskjellene i strømmarkedet.