LESERINNLEGG:

Dame i dongerijakke foran plakat
Ingunn Øye.

Ingen har overlevd demens. Ennå.

Stadig flere får demens, og ennå har vi ikke kurerende behandling for alzheimer og andre demenssykdommer. Likevel er det mye vi kan gjøre for at demenssyke og deres pårørende skal få det bedre.

Publisert Sist oppdatert

Demenssykdom kan ramme alle, og hos de aller fleste er årsaken fortsatt ukjent. Selv om høy alder er den vanligste risikofaktoren for å få demens, kan også yngre personer rammes. I dag har over 100 000 i Norge demens, og fordi vi blir flere eldre, er det beregnet at antallet vil nær dobles de neste tiårene dersom vi ikke lykkes med å finne bedre behandling. Som interesseorganisasjon for denne pasientgruppen, er vi i Nasjonalforeningen opptatt av alle som er berørt av demens, i dag og fremtiden, må få bedre behandling.

Demenssykdom medfører gradvis tap av hjerneaktivitet, endring av funksjoner som hukommelse, orienteringsevne, oppmerksomhet, språk og logisk tenkeevne, ofte endring av personligheten, og til slutt tap av mestring og kontroll over eget liv. Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Forskerne kjenner til ulike mekanismer som påvirker utviklingen av både alzheimer og andre demenssykdommer, men ikke hvordan eller hvorfor dette skjer.

Norske demensforskere er i verdenseliten 

Norge har et fremragende forskningsmiljø på demens. De dyktige forskerne i Norge har gjennom flere år bidratt til at vi har en bedre forståelse av hvordan demens oppstår, og hvordan vi kan forhindre, utsette, forebygge og behandle demens. Vi i Nasjonalforeningen bidrar med finansiering og er pådrivere for å fremme samhandling mellom forskere, og håpet er å finne en kur mot demens. Vi er kommet langt, men det er viktig at innsatsen øker nå.

Demensforsking er underfinansiert Demens har dessverre lenge vært et underprioritert forskningsfelt. Sykdommen var lenge sett på som en naturlig del av aldringsprosessen, og det var lite status knyttet til denne forskningen. Men etter hvert har forståelsen av at demens skyldes en rekke kompliserte hjernesykdommer, og heldigvis er det nå mange dyktige forskere som har viet karrieren sin til å løse demensgåten. Likevel er det fortsatt slik at det internasjonalt forskes 12 ganger mer på andre sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdom enn demens.

Bedre demensomsorg

Vi har stort håp til forskningen, og er opptatt å legge til rette for at flere kan bidra til økt kunnskap om demens. Men det er også viktig å sørge for at de som lever med demens i dag får bedre helse- og omsorgstjenester. Vi hører altfor ofte om svikt og mangler i demens- og eldreomsorgen.

De aller fleste som bor på et sykehjem har demens. De trenger at kommunene ruster opp, med nok ansatte, mer velferdsteknologi og økt kompetanse. Selv om de fleste med demens før eller senere får behov for heldøgns pleie, lever mange også de fleste årene med sykdom hjemme. Også på dette området er det huller i dag som må tettes. Etter hvert som det blir stadig flere med demens, og det er et politisk mål at flere skal bo hjemme lenger, må de kommunale hjemmetjenestene også rustes opp og vi må få et mer demensvennlig samfunn.

Støtt Demensaksjonen!

 21. september er Den internasjonale Alzheimerdagen, og våre lokallag arrangerer møter, stands og bøsseinnsamling. Ta vel imot dem! Overskuddet fra årets Demensaksjon går til Norges beste demensforskere, til vårt helsepolitiske arbeid for bedre demensomsorg og til lokale tiltak i regi av Nasjonalforeningens helselag og demensforeninger.

For styret
Nasjonalforeningen for folkehelsen Møre og Romsdal fylkeslag

Ingunn Øye
fylkesleder

Powered by Labrador CMS