Fylkesveibløffen

Fylkesveinettet i Norge er av det farligste man kan bevege seg på. Avstanden mellom politikernes løfter og hva de faktisk leverer er så betydelig at det knapt kan kalles noe annet enn en bløff.

Fylkesveiene med sine 44 000 km vei om lag 550 tunneler, 10 700 bruer og 310 ferjekaier utgjør om lag 80% av det samlede riks- og fylkesveinettet. Likevel blir det tilgodesett med omtrent halvparten av trafikkarbeidet.

Veivedlikehold er en av de viktigste oppgavene fylkeskommunene står overfor, og er gjenstand for debatt i de fylkespolitiske beslutningsorganene og bør bli debattert rundt omkring i landet i løpet av valgkampen. Dessverre har fylkesveiene blitt et svarteperspill hvor fylkespolitikerne skylder på manglende budsjettmidler fra stortinget, mens rikspolitikerne viser til at fylkesveiene er fylkeskommunenes ansvar og at de må prioritere innenfor de budsjettrammene de har. Fylkeskommunene er prisgitt de inntektene staten gir de, og derfor er det helt avgjørende at fylkene blir utstyrt med økonomiske muskler til å kunne starte innhentingen av etterslepet.

Regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet har gjennom partiprogrammene sine forpliktet seg til et taktskifte i vedlikeholdet av fylkesveiene. I Arbeiderpartiets program for inneværende stortingsperiode slås det fast at fylkeskommunene skal settes i stand til å ruste opp fylkesveinettet.. Senterpartiets program er enda tydeligere og lover i sitt program at de skal satse kraftig på å redusere vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveier. I partienes felles regjeringsplattform er de fagre valgløftene redusert til at de skal utarbeide en plan for reduksjon av vedlikeholdsetterslepet. Snart halvveis ut i partienes regjeringstid er det fremdeles ingen plan å spore og i budsjettene blir fylkesveiene fremdeles avspist med knapper og glansbilder. Rådgivende Ingeniørers Forening anslår at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene alene er på svimlende 700 milliarder kroner. Stortingsflertallet bevilget under 0,4 millarder kroner, og fylkenes frie inntekter er langt fra tilstrekkelige.

KNA vil bruke valgkampen på å kreve at fylkespolitikerne skal sette veivedlikehold høyere opp på den politiske dagsorden. Samtidig er det et problem at rikspolitikerne foran hvert stortingsvalg lover penger til fylkesveiene og svikter hver eneste gang – foreløpig uten unntak – og det må de stilles til ansvar for.