Fakta må på bordet – kunnskap om kjernekraft

Når du hører ordene kjernekraft og kjernekraftproduksjon, dukker det nok opp mange bilder i hodet. For mange bildene av store ulykker og kriser med ekstreme konsekvenser. Tsjernobyl-ulykken i 1986 hvor en atomreaktor eksploderte står fremdeles klart for oss, og har skapt en fullt forståelig bekymring rundt kjernekraft blant veldig mange av oss. Og vi stiller oss spørsmål om risiko og fare rundt kjernekraftverk. Men også rundt utvinningen av radioaktivt materiale, hvordan vi skal kvitte oss med det radioaktive avfallet som kommer av kjernekraftproduksjonen, ulike helse og miljøaspekter rundt kjernekraftproduksjon.

Debatten rundt kjernekraft i Norge har lenge ligget brakk, men kommer nå for fullt. Norge og verden står foran en stor utfordring de neste årene. Med et ekstremt og hurtig økende behov for kraft, til våre daglige behov; elektriske biler, oppvarming, kunstig intelligens, skylagring og mye mye mer. Ting vi bruker hver eneste dag, hele dagen. Flere og flere av oss har nøkler i lomma til el-bil som skal lades opp med strøm. Vi har også en mobiltelefon vi bruker til så mye mer enn å ringe og sende sms. E-post, som kamera, treningskamerat, og et uendelig antall apper til alle mulige ting, alt dette lagres i den berømmelige skyen. Som igjen er avhengig av store servere, som krever ekstremt mye strøm. Allerede i 2027 er det estimert at Norge får kraftunderskudd, altså at vi produserer mindre kraft enn det vi trenger.

Det finnes mange måter å produsere strøm på. Her i bygda er vannkraftproduksjon det vi kjenner best, vi er også godt kjent med vindkraft. Nå løftes debatten rundt kjernekraft, både gjennom kommunale invitasjoner til en sentral interesseorganisasjon og gjennom at regjeringen gjennom energiministeren varsler en offentlig utredning av kjernekraft, en NOU. Kjernekraft må sees på og utredes grundig, for å potensielt kunne være en framtidig kraftproduksjonsmetode. Kjernekraft er altså mer aktuelt enn på mange år, men vi kan og vet alt for lite om området.

Surnadal er en solid kraftkommune som produsent, men vi er også selveste kraftknutepunktet i Midt-Norge. Vannkraftproduksjonen vår har generert store inntekter til kommunen over mange år. Og En kraftkommune som Surnadal bør innhente kunnskap rundt kjernekraft og hva dette innebærer for oss. Om vi vil ha kjernekraftverk i egen kommune eller ikke. Det er mange ubesvarte spørsmål, nye problemstillinger og masse ny teknologi som er ukjent for de fleste. Vi må vite og kunne mer, mye mer, om produksjon og utbygging av kjernekraft. Og hva dette kan bety for vår kommune, både som en eventuell produksjonskommune og som nabo til en produksjonskommune. Vi må være der det skjer, delta i miljø der kunnskapen kommer først. Dette gir oss muligheten til å virkelig være på ballen. Vi skal være fremoverlente, på tå og hente kunnskapen vi trenger, ikke bare vente på den. Jeg mener derfor at vi politikerne bør melde inn Surnadal i Norske Kjernekraftkommuner. Å delta i fora som innehar mye og skaffer den nyeste kunnskapen mener jeg gir oss best mulig grunnlag til å ta et kunnskapsbasert valg om kjernekraft i fremtiden.

Silje Beate Holten

Surnadal Senterparti