Utfordrende situasjon i Rindal kommune- er det rett å stå alene?

I dagens Sør-Trøndelag, kommer det fram at kommunedirektøren i Rindal foreslår å utsette byggeprosjekter i arbeidet med å få kontroll på økonomien i Rindal. Konkret gjelder det utbygging av Rindalshuset og bygging av nytt helsetun.

«Det er meget utfordrende å finne hele inndekningen på 10,6 millioner kroner for helse og omsorg i 2022, skriver kommunedirektøren i sakspapirene».

Det står videre å lese at Kommunedirektøren skisserer flere alternativer:

«Det ene alternativet er at helse og omsorg får beskjed om at hele inndekningen skal hentes inn i 2022. Konsekvensene av dette, slik kommunedirektøren ser det, vil bli en rasering av helse og omsorg, skriver kommunedirektøren.»

«Et annet alternativ er å bruke disposisjonsfond, noe som vil føre til at man slipper å belaste andre enheter for å hente inn overforbruket på helse og omsorg».

«Det tredje alternativet er å redusere tjenestetilbudet på andre enheter».

Kommunedirektøren kommer også med andre forslag til kutt som han ønsker politikerne skal ta stilling til, slik som å legge ut av vask av arbeidstøy på anbud, legge ned kantinetilbudet for ansatte i Rindal kommune, redusere dagtilbudet, reduksjon av antall institusjonsplasser, ta bort folkehelsekoordinator, reduksjon av ambulerende vaktmester, utsette kjøp av bil i helse- og omsorgstjenesten samt redusere nattvaktstillinger gjennom en investering i bo- og miljøtjenesten for å få en mer effektiv drift.

Den «økonomiske krisen» i Rindal ble bekjentgjort for innbyggere i Rindal tett opp mot jul i fjor. Det som er kommet opp av forslag nå et par måneder senere, er ulike alternativer av kutt, der også tjenestetilbudet for oss innbyggere ser ut til å bli dårligere.

Er det dette som er den beste løsningen for innbyggerne? Skal vi finne oss i et dårligere tjenestetilbud på helse og omsorg? Hva blir neste? Blir det nedjusteringer på tilbudet i skolene, barnehager og SFO?

Vi vet at små kommuner som Rindal og Surnadal vil slite med å opprettholde befolkningen fremover. Elevtallet i Rindal kommune går vesentlig ned de kommende åra, mens pleietrengende eldre antagelig vil ha motsatt kurve. Når elevtallet går ned, får vi også lavere overføringer, og snart vil kanskje også klasserom stå ubrukt.

Vi kan gjøre helt andre tilpasninger enn det kommunedirektøren foreslår, som gir enda større effekt, og som ikke vil føre til dårligere tjenestetilbud.

Ja, ved å tenke annerledes, kan vi også få frigjort flere hender, hender til å pleie våre eldre, og nok pleiere som kan ta seg tid til å snakke med pasienter som fortsatt trenger en meningsfylt hverdag. Kanskje kan vi opprettholde og til og med øke/styrke ressursene og kompetansen i skolen.

Hvordan?

Etter min mening, gjorde kommunestyret i Rindal en generaltabbe for noen år siden da de «lukket muligheten» for å slå seg sammen med Surnadal. Nå får innbyggerne kjenne på konsekvensene av det valget, med stadig strammere driftsrammer.

Jeg tror det er et tidsspørsmål før vi må slå oss sammen med andre, om vi vil eller ei.

Da lønner det seg å være i forkant, og lage gode avtaler med «naboen» før man blir tvunget. Jeg oppfordrer derfor innbyggere og politikere i de to kommunene om å tenke kommunesammenslåing på ny. Det er ikke for sent å snu, og timingen er faktisk god.

Og naboen er etter min mening Surnadal heller enn Orkland. Våre ungdommer og innbyggere i arbeidsdyktig alder, men også de eldre, har over mange år etablert gode og tette samarbeidsforhold med nabokommunen på Nordmøre. Vi ser det i idretten, der Surndalinger helt ned i barneskolealder kommer til Rindal for å spille håndball sammen med våre unger. Vi ser det på arbeidsplassene, hvor det er stor utveksling mellom de to kommunene og vi ser det blant ungdommen, som etablerer gode vennskapsforhold med jevnaldrende, allerede før de har sluttet på ungdomsskolen.

Hvilket fylke en sammenslått kommune måtte ende opp i, er underordnet.

Det administrative apparatet for å drive disse to kommunene hver for seg er altfor stort og ineffektivt. Rindal kommune med sine ca. 2 000 innbyggere har 17 kommunestyrerepresentanter, som skal «kjøpes fri» til 10-12 kommunestyremøter i året. Surnadal med sine 6 000 innbyggere, har 27 medlemmer i kommunestyret. Dvs. det sitter til sammen 44 politikere i et utall møter og beslutter blant annet hvordan vi skal bruke våre økonomiske midler.

Til sammenligning sitter 67 personer i bystyret i Trondheim, en by med en befolkning på ca. 205 000.

En ny kommune, Surnadal / Rindal med 8 000 innbyggere, kunne godt klart seg med et kommunestyre på 21 personer. Jeg tar forbehold om hva som evt. måtte være av minstekrav, etter de demokratiske prinsipper og regler. De kjenner jeg ikke til.

Videre hadde en sammenslått kommune med en gang kunne redusert tre årsverk for stillingene ordfører, kommunedirektør og økonomisjef. Bare det, en besparelse på mellom 3 og 4 millioner i året, uten at innbyggerne hadde merket noen ting.

Jeg har ikke finregnet antall enhetsledere i de to kommunene, men blir ikke overrasket om vi snakker om 10 enhetsledere pr. kommune. Her kunne vi nok også spart en god del administrative kroner, ved at enkeltfagene i de to kommunene hadde slått seg sammen og to enhetsledere hadde blitt til en. Noen av dagens enhetsledere kunne man nok ha hatt behov for å ta med videre i fagene, men neppe alle.

Kommunene burde videre inngått langsiktige avtaler om hvor de ulike fagene skulle vært plassert. Noen fag i Rindal, noen flere fag i Surnadal og noen i begge kommunene.

Nedleggelser av skoler og barnehager er også en ting som man kan måtte tvinges til etter hvert som økonomien strammes til. Dette gjelder nok dessverre også i en sammenslått kommune.

I en felles kommune, hadde konsekvensene vært mindre for de som hadde blitt rammet, dersom f.eks. skolen i Øvre Surnadal hadde blitt lagt ned. Det hadde gitt en innsparing, og elever som sokner til den skolen i dag, hadde da kunnet velge om det er mest praktisk å dra ned til Øye eller opp til Rindal.

Med synkende elevtall i Rindal, vil det i alle fall være plass til flere elever der. Kjenner ikke til situasjonen i Surnadal, men de fremtidige elevtallene er nok mest trolig synkende også der.

Det er nok mulig å få til langt flere stordriftsfordeler i en sammenslått kommune enn det jeg har nevnt her. Innkjøp og rammeavtaler kan også være et område som antagelig har et potensiale i en litt større enhet.

Større faglige miljøer øker også kompetansen på de ulike tjenesteområdene. Det er nok også lettere å rekruttere mellomledere til litt større kommuner, enn små kommuner.

Jeg ville nok derfor tatt et langt større grep enn det kommunedirektøren nå legger fram med sine alternativer for politikerne i Rindal. Er redd at de tiltakene som er skissert i dagens Sør-Trøndelag bare blir som brannslukking å regne. Det kommer nye bølger som vil utfordre økonomien.

En sammenslått kommune av Surnadal og Rindal kunne gitt vesentlige stordriftsfordeler og mer effektiv drift. Vi ville fått frigjort økonomiske midler og unngått redusert tjenestetilbud fremover. I motsetning til kommunedirektøren, foreslår jeg derfor en helt annen tilnærming gjennom å redusere administrative stillinger og funksjoner, og heller bevare og kanskje styrke operative stillinger. Det tror jeg innbyggerne som skal motta tjenestene er bedre tjent med.

Olve Røen

8. februar 2022