Er det en framtid i landbruket?

Tirsdag 10. januar var det igjen klart for konferanse i Meldal Samfunnshus om Framtid i Landbruket etter en «korona-pause». Den røde tråden gjennom møtet var «Bedre økonomi i landbruket». Arrangørene TINE, Nortura, Meldal Bondelag, Felleskjøpet og Landbrukssenteret Midt inviterte fagpersoner til å holde foredrag for landbruksmiljøet i Trøndelag.

Leder i Meldal produsentlag Ole Johan Svartbekk ønsket velkommen, og presenterte samtidig dagens møteleder Øystein Syrstad. Syrstad er et velkjent navn hos flere og har ofte noen gode kommentarer på lur. Videre presenterte Syrstad dagens første foredragsholder med å si at bønder og andre lønnstakere er som å sammenligne pærer og epler-få likhetstrekk.

Som de fleste som er interessert i matproduksjon har fått med seg har jordbruket noe som heter jordbruksavtalen. Denne forhandles det om hvert år, da mellom bondeorganisasjonene (Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag) og Staten. Et av målene til bondeorganisasjonene er å få opp inntektsnivået til den Norske bonden opp på nivå med andre arbeidstakere. Årets jordbruksavtale (forhandlet i 2022) betegnes som en av de bedre, sikkert mye på grunn av regjeringsbytte, men også på grunn av situasjonen som foregår i verden.

Vi vet at korona og krigshandlingene i Ukraina har hatt ringvirkninger også her i Norge. Mat er viktig beredskap og får ikke bønder betalt for varene sine blir det straks mindre mat for oss å ha i beredskap. Gjødselprisene har økt, dieselprisene har økt, samt råvarer til dyrefôr har økt. For at bøndene skal fortsette produksjonen i en økonomisk presset situasjon var det nødt for å få en god jordbruksavtale, samt kompensasjon for økte utgifter. Derfor var det bra å få til en kostnadsdekning for økte utgifter via jordbruksavtalen, samt et steg nærmer for å løfte inntektsnivået til den norske bonden.

Samtidig som det var urolig ute i verden, ble det satt sammen et ekspertutvalg i 2021 som skulle lage rapport om inntektsmåling i jordbruket. Dette utvalget, som i ettertid har fått navnet Grytten-utvalget, skulle vurdere grunnlag og forutsetning for å sammenligne næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakere (sammenligne pærer og epler). Utvalget bestod av åtte stykker, blant annet Siri Voll Dombu, som var dagens første taler.

En av oppgavene til utvalget har vært å vurdere avgrensinger og forutsetninger som vil være nødvendig for å sammenligne inntektsnivå. Mange har ønsket at utvalget skulle se på muligheten for å skille avkastning på egenkapital og arbeid når bondens inntekt skal beregnes. Dette vil ikke utvalget. Andre bedrifter tjener penger på avkastning av arbeid og kapital på lik linje med jordbruket, mener utvalget. Utvalget mener også at årsresultat før skatt, som er sammenlignbart med vederlag til arbeid og egenkapital er relevante resultatmål selv for jordbruksdrift. De mener at det ikke er relevant at jordbruket skal ha et annet resultatmål enn andre bedrifter.

Et av punktene utvalget påpekte var at bønder og jordbrukshusholdningene har samlede inntekter som er omtrent på samme nivå med befolkningen ellers. Men at dette kan i stor grad skyldes inntekt fra arbeid utenom landbruket. Tallmateriale som utvalget har sett på viser at jordbrukshusholdningene har vesentlig høyere gjeld enn andre yrkestilknyttede husholdninger, med høyest gjeldsgrad hos bonden på rundt 35 år. Andelen negativ jordbruksinntekt har økt fra 15 % til 25 % mellom år 2004 og 2020. Utvalget foreslår å kombinere totalkalkylen med skattedata, for at dette kan si noen om inntektsnivået. De ønsker også å endre denne kalkylen slik at inntekter og utgifter for leie av jord og kvote blir inkludert. Utvalget viser at jordbruksdrift i gjennomsnitt ikke gitt en markedsmessig avkastning til både arbeid og kapital.

Konklusjonen til utvalget var at det er vanskelig å bestemme bondens inntekt, men at det er mulig å gi bonden inntektsmulighet til å tjene like godt som andre grupper. Den totale inntekten til bønder, ifølge utvalget er minst på nivå med andre grupper, men bøndene tjener det meste av dette på annet enn jordbruk. Da kan man spekulere på om dette er relevante tall for bondens inntektsmåling.

Etter at Dombu hadde fått besvart kritiske spørsmål fra salen, med varierende gode svar var det første nestleder i Norges Bondelag sin tur, Egil Christoffer Hoem. Han fortalte at tetting av inntektsgap til andre arbeidstakere er jobb nr.1 i Norges Bondelag. For Jordbruksoppgjøret 2023 vil kostnadsdekning for økte utgifter også være relevant. Samt inntektsutvikling og tetting av inntektsgap er en av kampsakene i 2023. Hoem hadde trua på at jordbruksavtalen skulle bli god, om ikke bedre enn den forrige.

Og for å svare på spørsmålet i overskriften, med tanke på hvor mange som møtte opp i samfunnshuset denne dagen vil det være ei framtid i Norsk landbruk, men for å produsere ren norsk mat bør det belønnes med inntekter hos bøndene som er på lik linje med andre arbeidstakere, uten å ta hensyn til inntekt utenom jordbruket.