Stadig større skader i Surna på grunn av gjengroing og erosjon - Nå haster det!

Statkraft har, etter pålegg fra NVE, utarbeidet en skjøtselsplanen for Surna-vassdraget, som skal legges fram på et møte på Skei 19. november (se detaljer om dette møtet lenger nede i artikkelen). De tre faglagene oppfordrer flest mulig til å delta på møtet.

Sendte "bekymringsmelding" til NVE

11. august i år, før skjøtselsplana kom, gikk Surna elveierlag og bondelagene i Surnadal og Rindal sammen om å sende et brev til NVE. De kaller det en "bekymringsmelding" om gjengroing og erosjon i Surna-vassdraget. Dette brevet er gjengitt i sin helhet nederst i denne artikkelen. 

På det tidspunktet brevet ble sendt var faglagene klar over at skjøtselsplanen snart skulle komme. Georg Solem, som er leder i Surna elveierlag, påpeker også at Statkraft fikk pålegg om å utarbeide skjøtselsplanen i 2021, med frist innen utgangen av 2023, men den kommer først nå.

Det mest vesentlige mangler

Nå har skjøtselsplanen blitt lagt ut på høring, og representantene fra de tre faglagene har lest igjennom den. De mener at det ikke settes fokus på de største problemene som reguleringen har påført vassdraget, gjengroing og erosjon. 

Her viser de til Surna-vassdraget nedenfor samløpet av Rinna og Sunna i Rindal. Det er denne strekningen som er regulert.

Faretruende problem

– Budskapet vårt er at vi har en erosjonsproblematikk som er faretruende, på grunn av reguleringa av Surna. Vi mener derfor det er feil at vi som grunneiere skal ta kostnaden med å reparere skadene, sier Solem. 

Når erosjon skjer i et naturlig vassdrag har ikke NVE, eller Staten, noe ansvar for det. Da er det en naturlig prosess. Men Surna er et regulert vassdrag, og problematikken med gjengroing var omtalt allerede på 80-tallet. Det er kjent at det er normalt at dette skjer i regulerte vassdrag, påpeker Solem. Her må NVE ta ansvar, for det føre med seg store kostnader, slår han fast.

Elveløpet snevres inn

Erosjonsproblematikken i regulerte vassdrag er altså, ifølge Solem, godt kjent og mye omtalt fra før. Han forklarer det slik at i uregulerte vassdrag, der alt foregår på naturlig vis, tar vårflommen med seg alt av planter som spirer på elveørene, slik at ørene vaskes rene, og vannet kan fortsette å flomme fritt over. Dette er avhengig av at vannet er kaldt, og at vårflommen varer lenge nok. Landplanter tåler nemlig ikke rennende kaldt vann over lang tid. Slik var det også i Surna før reguleringen på 60-tallet. 

Etter reguleringen magasineres mye av vannet fra snøsmeltinga i Trollheimen. Vårflommen blir ikke blir like sterk som før, samtidig som vannet i regulerte vassdrag er varmere enn det som er naturlig. Det fører til at mange av de plantene som spirer på elveørene og i evjene overlever, og de vokser for hvert år. Samtidig samles det opp humus, i stadig tykkere lag, slik at elveløpet sakte men sikkert snevres inn. Til slutt vokser det opp skog på disse plassene. 

Gjengroingen gjør at elveløpet blir stadig trangere, og det blir alt for stor hastighet på vannet der det må gå. Da blir det unaturlig stor belastning på elveforbyggingene, på usikrede elvekanter, og på elvebunnen. 

Når det eroderer på bunnen, så senker elva seg, grusen på bunnen blir vasket vekk, og etter hvert graver vannet seg helt ned på leirlaget. Dette er det andre store problemet med erosjonen, påpeker Solem. 

Samtidig fører klimaendringene til hyppigere og større flommer. Når det kommer en stor flom, og det ikke er plass til alt vannet i elveløpet lenger, så kan elva finne nye veier, og vaske med seg store mengder jord. Når vannet tar nye veier kan dette potensielt ramme alle grunneiere ved elva.

Flomsikringene kollapser

Mange steder ble det på 1800-tallet og langt ut på 1900-tallet bygd elveforbygging/flomsikring av bergstein i yttersvingene i elva. Dette ble gjort, ikke bare i Surna, men i alle store elver som var utsatt for flom. 

Flomsikringene ble, ifølge Solem, godt planlagt og konstruert av fagfolk, datidens ingeniører. Hensikten var å sikre gard og grunn, og trygge matproduksjonen. 

Disse elveforbyggingene var svært solide, og mange har vart i over hundre år. Under naturlige forhold ville de ha holdt, sier Solem, men nå ser man mange plasser i Surna at elveløpet har blitt for trangt. Dermed graver elva seg under de store steinene, og flomsikringene er i ferd med å kollapse. 

Grunneierne kan ikke betale

Bøndene ser på ødeleggelsene med stor bekymring. De er samstemte på at gjengroingen og erosjonen de ser ikke er naturlig, men et kjent fenomen som man ser i alle regulerte elver. Nå er det er i ferd med å bli kritisk i Surna, mener de. 

Mange frykter for å miste mer matjord, og tiltak for å beskytte jorda er svært kostbare å gjennomføre. Det er snakk om mange hundre tusen kroner for hver bonde som rammes, og det er det få som har råd til. Bøndene synes også at det er helt urimelig at de skal måtte betale for dette selv, da dette er skader som er påført dem som følge av reguleringen. 

I tillegg er de bekymret for enda større flomskader, og at elva kan ta nye løp og ta med seg blant annet hus og veier.

Slamutslippet i Surna i 2022 forsterket naturlig nok også erosjonsproblematikken.

Det ble utarbeidet erstatningsordninger da elva ble regulert, men disse ordningene omfatter ikke ødeleggelser av flomsikringer.

Mindre leveområder for fisk

Elveierlaget er også bekymret for den anadrome fisken i elva. Livet i elva er basert på vannmengden og på bredden på elva. Fisk og bunndyr, som fisken lever av, får mindre areal å leve på, forklarer Solem. 

Når de store steinene i elveforbyggingene kollapser vil de falle ut i elva, og der vil de bare gjøre skade. Elveforbyggingene har hittil vært nyttige for fisken. Det viser seg ofte at man finner mest fiskeyngel i og ved elveforbyggingene, der de finner skjul. Elvebunnen i Surna er mange steder i ferd med å bli for slett, slik at det er vanskelig for fisken å gjemme seg. 

Når steinørene er gjengrodde av vegetasjon så mister fisken muligheten til å finne mat der også.

Sier tydelig fra

– Vi har snakket om dette temaet i over 30 år. Og vi synes vi møter lite forståelse for problemet fra dem som i utgangspunktet skal vite dette best, sier Solem, og fortsetter:

– Nå tar vi bladet fra munnen og sier fra tydeligere. Vi synes det er meningsløst at det har måttet gå så langt som det har gjort. Det står tydelig i flere rapporter, både om Surna og flere andre elver, at gjengroing oppstår fra dag én, og de store problemene kommer etter 30 - 60 år. Der er vi nå!

– Ikke legg skylda på landbruket!

Skjøtselsplanen for Surna er en helhetlig plan, som tar for seg mange tema, men erosjonsproblematikken er nesten ikke nevnt, sier representantene fra faglagene. Ifølge dem er det nettopp erosjonen som er hovedproblemet, som man må ta tak i nå. 

Trude Enoksen påpeker at hun oppfatter at skjøtselsplana har hovedfokus på kantskog-sona og tilsig/forurensning fra landbruket. Det mener hun er helt feil fokus. Sivert Mauset skyter inn at det å peke på avrenning fra landbruket som et hovedproblem i beste fall er misvisende, i verste fall et forsøk på å dekke over den reelle årsaken til gjengroingen. Han understreker at bruk av kunstgjødsel er halvert siden 70-tallet, og at det har blitt mye strengere regelverk og helt annen praksis på spredning av husdyrgjødsel, blant annet. Den som husker hvordan det var for en del år tilbake vet jo at det har vært en voldsom forbedring når det gjelder avrenning fra landbruket, påpeker han.

Skjøtselsplan og tiltaksplan ute på høring

9. oktober i år sendte NVE ut et brev til flere mottakere angående Statkraft/Trollheim kraftverk og det kommende møtet på Skei 19. november, i forkant av høring for kommende skjøtselsplan og tiltaksplan for Surna. Se tid, sted og program for møtet på Surna elveierlag sine nettsider. Møtet er åpent for alle.

I det nevnte brevet står det blant annet at Statkraft Energi AS, etter pålegg fra NVE, har fått utarbeidet en skjøtselsplan for Surna. I tillegg har Statkraft Energi AS utarbeidet en tiltaksplan for videreføring av fjerning av slam etter hendelsen i 2022, og tiltak for å bedre forholdene for elvemuslingbestanden. De to planene sendes nå på høring, med høringsfrist 1. desember. Statkraft vil legge frem planene for Surna i møtet på Skei 19. november. 

Skjøtselsplanen for Surna består av tre deler. Den første delen inneholder en sammenstilling av hvilke verdier som finnes i Surna, hvilke påvirkninger vassdraget er utsatt for i dag, og hva som forventes å kunne skje i fremtiden. I den andre delen er Surna delt inn i fire strekninger, basert på vannforekomstnummer. Hovedutfordringene i den enkelte strekning er beskrevet, og tiltakstyper er foreslått. Den siste delen er en excel-tabell med forslag til tiltak, mye basert på tidligere innspillsrunder. 

Videre heter det i brevet at Statkraft våren 2024 startet arbeidet med opprydding etter slamhendelsen i 2022. Det ble fjernet mye slam fra fire områder i/langs Surna. Statkraft har tidligere i år fått utarbeidet en tiltaksplan for Surna som primært inneholder forslag til områder der fjerning av slam er aktuelt, men også habitattiltak rettet inn mot fisk og elvemusling. I brevet står det at planen ble diskutert i et møte på Skei i august, noe som førte til at enkelte tiltak ble tatt ut av planen. Den justerte tiltaksplanen beskriver mekanisk fjerning av slam på fem områder, hvorav to av områdene er behandlet før. Tiltaket for å bedre forholdene for elvemuslingbestanden i Surna er opprettholdt. 

Statkraft er av Miljødirektoratet pålagt å gjennomføre ferskvannsbiologiske undersøkelser i Surna i perioden 2022-2026. Resultatet av undersøkelsene rapporteres årlig. I perioden 2025-2026 skal det gjennomføres en reguleringsspesifikk flaskehalsanalyse i alle deler av anadrom strekning av Surna, og det skal utarbeides en helhetlig tiltaksplan for vassdraget, dersom flaskehalsanalysen tilsier dette. 

Det er altså flere prosesser som går nå, med planlegging av tiltak både for å rydde opp etter slamhendelsen i 2022 og for å avbøte effekter av reguleringen og andre påvirkninger i og langs Surna. Planene må når det er hensiktsmessig sees i sammenheng, og tiltak som kan ivareta flere hensyn bør prioriteres, heter det i brevet fra NVE. 

Tiltak som etter høringen og nærmere vurdering blir aktuelle for gjennomføring, må detaljplanlegges av Statkraft og godkjennes av NVE. Grunneiere må gi Statkraft nødvendige tillatelser for at tiltakene kan bli gjennomført. Skjøtselsplanen og tiltaksplanen er tilgjengelig på NVEs nettsider: www.nve.no/6429/V, med høringsfrist 1. desember 2025.

--

Dette er brevet som Surnadal Bondelag, Rindal Bondelag og Surna Elveierlag sendte til NVE og Surnadal kommune 11.08.2025: 

Vi uttaler oss på vegne av grunneiere langs regulert strekning i Surnavassdraget. Viser til det pågående arbeide fram mot en kommende skjøtelsplan for Surna og mange tidligere korrespondanser fra flere hold vedr. gjengroing og erosjon i Surnavassdraget.

Vi har opp gjennom årene etter reguleringa av Surna/Trollheim Kraftverk i 1967 sett en svært ugunstig situasjon der store deler av elveløpet i regulert sone gradvis har fått delvis gro igjen av vegetasjon og humus. 

Denne groinga skjer på stein- og grusører hovedsakelig på grunnsida av elva og flomløp som opprinnelig har vært åpne og hatt en viktig funksjon ved alle typer flomsituasjoner, og som før reguleringa var ubegrodd og rein for humus og vegetasjon opp til den opprinnelige elvekanten der eldre kantvegetasjon sto og fortsatt står. 

Det er beviselig at slikt vil skje etter en regulering av vassdrag der den kalde vårflommen er redusert i både størrelse og utstrekning i tid. Det siste er det mest vesentlige da det ikke finnes grønn vegetasjon i form av gras- og skogsplanter i nordisk fauna (terrestrisk vegetasjon) som overlever en periode rundt 30 dager under rennende kaldt vatn om våren (sumpplanter som takrør o.l. kan overleve under konstant stillestående vann). 

I motsetning til før reguleringa da oppspiring av slik vegetasjon mellom stein og grus sommerstid ble «avlivet» (at planta inkl rota dør) kommende vår av høy vårflom med varighet både en og to måneder, får denne vegetasjonen nå etter reguleringa vokse fritt i området over «dagens» vårflomgrense som er mye lavere enn før reguleringa. 

Denne groinga som følge av det som her er nevnt startet umiddelbart etter reguleringa, og begynte ganske snart å snevre inn elveløpet. Men først etter 30-50 år med slik groing er det man virkelig ser hvor store og omfattende problemene blir pga. dette. Bare etter ca 10 år ble det på de største ørene et humuslag på om lag 20-50 cm tykkelse der grasplanter på oppimot 1,5 m høyde i tillegg fikk konkurranse av flere typer lauvkratt som på få år strekker seg mer enn 5 m til værs i slike frodige dalfører som Surnadalen. Og som i løpet av de neste 10-årsperiodene blir til tett og grov lauvskog. Se NVE Publikasjon. Nr. 26/1992 – Prosjekt Gjengroing av vassdrag - Sluttrapport. Pkt 1. «Bakgrunn for prosjektet» (Østhagen 1992). 

Når vi vet at vi fortsatt etter reguleringa hvert år har en eller flere kortvarige flommer som går med vann over dette grobeltet og som med roligflytende vannstrøm der legger igjen finsand og silt med mye næring fra elva inne i denne nye elveskogen, så blir humus og torvlaget ytterligere økt til å bli både en og to meter høyt. Alt dette gjør at situasjonen langs Surna står overfor et alvorlig framtidig problem. Og som allerede er godt i gang. Man ser at når elva vokser til flom nå, blir vannstrømmen unaturlig sterk der den må gå. Dette pga. økt vannhastighet grunnet et elveløp som er blitt for smalt og trangt ift den vannmengde som selv om elva er regulert ofte kan være like stor som før. Viser til bl.a.100-årsflom i januar 2022 (Gyda) med vannføring 600-800 m3/sek. 

Disse problemene er godt beskrevet flere steder i NVE Publikasjon NR. 26/1992.

Ofte hører man uttalelser om at det også er andre påvirkningsfaktorer som er årsak til denne gjengroinga. F. eks. mer næringssalter fra landbruk og annet. Og høyere årstemperaturer og lengre veksttid etc. Dette kan nok tenkes at har en effekt på hvor raskt en grønn plante vokser der den får stå fritt. Men hvis elva fortsatt hadde vært uregulert ville vårflommen nå som før hvert år tatt livet av dette grønne inne i elveløpet/vassdraget og unngått at denne grønne planta hadde fått utviklet seg til det problemet vi nå står overfor. Nemlig at det oppstår en unaturlig innsnevring med påfølgende erosjon på både elvekanter og elvebunn på alle djupsider i elva. Og i tillegg erosjon på elvebunn på hele elvebredda i utløpet av hølene i vassdraget. 

Dette siste er svært ugunstig for livet i elva da mye av hølene blir redusert/grunnere som følga av denne senkninga i utløpet av hølen(e). 

Vi ser som følge av dette også at opprinnelige steinforbygginger/sikringer langs hele vassdraget bygd i siste halvdel av 1800 og starten av 1900-tallet (se «Forbygning mot f lom og erosjon i Surna ved Harang» på NVE sine sider), står i fare for å bli ødelagte. I mange områder langs vassdraget er denne utviklinga faretruende godt i gang. Disse sikringene var laget for å tåle alle typer flommer, og har stått like solid fram til den nye situasjonen som nå har oppstått. 

I tillegg ser man nå også erosjon på elvekant der det før ikke har vært press fra kraftig vannstrøm. Noe som kommer av en unaturlig endring av strømforhold grunnet gjengroinga. Disse områdene har heller aldri vært sikret da det under naturlige forhold ikke fantes behov fordi elva der var både grunn og brei. Og ikke gjengrodd. 

Man ser at ved store flommer skjer det hyppigere enn før at elva legger opp grus- og steinører midt i elveløpet. Disse får med dagens situasjon som er nevnt ovenfor en rask mulighet til å bli begrodd av vegetasjon og dermed øke enda mer slik at det mye lettere oppstår ispropp ved de årlige isgangene vinterstid. 

Det er vårt syn at det nå haster med tiltak både med å gjenåpne elveløpet og flomløpene, slik at flomavledningskapasiteten øker og erosjon minimaliseres. Se også pkt. 3.1. «Hjemmel for rydding» i «NVE Publikasjon Nr. 26/1992 – Prosjekt Gjengroing av vassdrag Sluttrapport» (Østhagen 1992). 

Det haster også med reparasjoner av opprinnelige elvesikringer/forbygginger som er skadet. 

Vi er klar over at dette har en stor kostnad. Men det blir helt klart urimelig at vi som grunneiere skal påføres store kostnader på noe som etter vårt syn, beskrevet ovenfor, i denne saken klart må være ansvaret til regulant og offentlig myndighet. Se «Tillatelse for Statkraft Energi AS – REVISJON AV KONSESJONSVILKÅR FOR FOLLA VINDØLAREGULERINGEN I SURNADAL OG RINDAL KOMMUNER, MØRE OG ROMSDAL OG TRØNDELAG. Pkt. 12. Terskler, biotopjusterende tiltak og erosjonssikring (side 106).» 

Å bli påført store kostnader og byrder grunnet at en tredjepart over tid har forsømt sitt ansvar vil de færreste i samfunnet være med på. Vi ber om forståelse for vår argumentasjon vedrørende dette. 

Vi er også klare over at elva vil forbli regulert til kraftformål. Og dermed ikke mulig å få tilbake de naturlige vårflommene slik de var. Men noe må uansett gjøres slik at denne utviklinga ikke får medføre både store skader og ulemper i dalføret. 

Klare over er vi også at ei elv gjennom slike dalfører historisk har forvoldt store omveltninger og skader via enkelthendelser. Men da er det med bakgrunn i naturlige prosesser før det ble brukt betydelige midler og ressurser på sikring. 

Vi krever at kommende Skjøtselsplan for Surna tar inn over seg denne problematikken. Slik at den blir planlagt og utført på en slik måte at elveløpet i hele regulert sone blir åpnet tilstrekkelig slik at dynamikken i elva blir i stand til å håndtere de store flommene og isgangene som også vil komme i framtida. 

Her vil en plan for et godt nok vedlikeholdsarbeid framover også være vesentlig. 

Et krav er også at skader på opprinnelige elvesikringer blir bekostet av regulant eller med andre offentlige midler. 

Det har nå gått over 3 år fra pålegget til Statkraft ang ny skjøtselsplan for Surna ble gitt.

Vi ser det som vesentlig at det nå fra NVE stilles krav om raskere framdrift vedr. saken. Der punktlige tidsfrister som blir gitt må overholdes.

Surnadal Bondelag
Eirik Fiske 

Rindal Bondelag
Ola G. Bjørnås 

Surna Elveierlag
Georg Solem