Tydelig beskjed til politikerne på Stortinget: – Lytt til grasrota!

Tidligere i år la regjeringa fram Stortingsmelding nr 11: Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket. 

Her skriver regjeringa at "Samfunnsoppdraget til jordbruket er å sikre Noregs befolkning nok og trygg mat produsert på norske naturressursar, og slik bidra til arbeid, god ernæring og helse. Regjeringa legg i del 1 av denne stortingsmeldinga fram ein strategi for korleis sjølvforsyningsgraden i Noreg kan aukast til opp mot 50 prosent. I del 2 av meldinga vert det lagt fram ein plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket."

Regjeringen har gått til Høyre og Venstre for å sikre flertall for Stortingsmeldingen, som skal behandles i Stortinget torsdag denne uka. Denne Stortingsmeldingen vil legge grunnlaget for jordbruksoppgjøret, både i år og flere år framover.

Stor skuffelse i landbruket

Enkelte punkter i den nevnte Stortingsmeldingen har skapt sterke reaksjoner på grasrota i Senterpartiet, og nå kommer Surnadal Senterparti også på banen. De oppfordrer sitt eget parti sentralt, og også andre politiske partier, om å presse på for å få en bedre avtale for jordbruket enn det som foreligger i dag.

– Vi vil sende et sterkt signal om at vi håper at grasrota blir hørt, sier Holten.

Silje Beate Holten, som er leder i Surnadal Senterparti, forteller at innholdet i Stortingsmeldingen blant annet går på opptrapping av inntektsnivået for bøndene, effektivisering i jordbruket, og på matberedskap. Surnadal Senterparti er uenige i det tallgrunnlaget som regjeringen har kommet fram til i Stortingsmeldingen. 

Nina Kolltveit Sæter viser til et Stortingsvedtak lenger tilbake i tid, om at inntekta til bøndene skal trappes opp til et nivå på linje med andre i samfunnet. Dette handler om utgangspunktet for hvordan man skal beregne bøndenes inntekt, og det er 49 år siden en tilsvarende sak ble behandla på Stortinget, sier hun. 

Når man snakker om tetting av gapet mellom bøndenes inntekt og normal lønn i samfunnet, så er utgangspunktet, tallgrunnlaget, svært viktig, fordi det sier noe om hvor stor gapet er i utgangspunktet. 

Næringskomiteen på Stortinget kom med sin innstilling til Stortingsmelding 11 sist torsdag. Dette skapte stor skuffelse i landbruksnæringa, og reksjonene lot ikke vente på seg. Nina Kolltveit Sæter, som selv er bonde, sier at ei samla landbruksnæring er enige om at tallgrunnlaget i innstillingen ikke stemmer. Regjeringen har ikke kommet landbruket i møte i det hele tatt.

Tre viktige punkter

Det er spesielt tre punkter i Stortingsmeldingen som landbruket nå reagerer på. Det er timetallet i et årsverk, effektivitetskravet og avkastning på kapital.

I Stortingsmeldingen er det lagt på 145 timer på et årsverk i landbruket, i forhold til et årsverk på en annen arbeidsplass. Det normale er 1700 timer i et årsverk, mens innstillingen sier at det skal være 1845 timer i landbruket. Dette må dekkes inn ved at bonden, familiemedlemmer eller andre jobber gratis i 145 timer i året. 

I tillegg er det lagt på 20% i effektivitetskrav til bøndene, med begrunnelse i at ikke alle utnytter den fulle kapasiteten på gården sin. Landbruket på sin side mener at 20% er alt for mye. Nina Kolltveit Sæter påpeker at mange bønder allerede jobber 2 - 3 årsverk alene, og da er det svært urimelig å få høre at man burde ha vært 20% mer effektiv. Det er i alle fall slik effektivitetskravet tolkes, og da blir frustrasjonen veldig stor, sier hun. Mange opplever at de ikke har mulighet til å være mer effektive enn de allerede er.

Det siste punktet er at det er veldig kapitalkrevende å drive med landbruk i dag. Jan Henrik Moen, som også er bonde, sier at alle produksjoner innen landbruket har blitt stadig mer kapitalkrevende, mens inntektene står i ro. Den innsatsen, i form av kapital, som bøndene legger inn i norsk matproduksjon, har egentlig ingen avkastning, slik det er nå. Stortingsmeldingen legger ikke opp til at bøndene skal få noen avkastning på kapitalen sin i framtida, heller.

Tillegget på timer i et årsverk, sammen med effektivitetskravet på 20%, gjør at bondens inntekt "blåses opp", og gapet mellom bondens inntekt og vanlig lønnsnivå i samfunnet blir mye mindre enn det som er reelt, ifølge landbruket. Da skal det mindre penger til å for å tette gapet, men bonden vil fortsatt ikke få en inntekt som er sammenlignbar med en gjennomsnittlig lønnsmottaker i et annet yrke.

– Dette bunner ut i at hvis vi skal ha matberedskap, så må vi ha noen til å produsere den maten, sier Nina Kolltveit Sæter, og fortsetter:

– Løpende produksjon, jord i drift, er den beste beredskapen vi har når det gjelder mat. En ting er jorda, men hva om kompetanse forsvinner? Vi må jo ha noen som kan dette!

Hun legger til at både Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen har påpekt at matberedskapen i Norge ikke er god nok, og må styrkes.

Bundet på hender og føtter

Jan Henrik Moen skyter inn at mange bønder må spe på drifta med penger de tjener i andre jobber. Men det har blitt så dyrt å drive at det nesten ikke monner lenger. Og den som har investert stort i løpet av de siste ti åra har ikke noe valg. Tidligere kunne man slutte hvis man ikke fikk det til å gå rundt, men nå har man så mye kapital bundet opp at man ikke har mulighet til å slutte heller. Man er bundet på hender og føtter når man har ikke råd til å fortsette, men heller ikke råd til å slutte. 

– Vi man behandle folk på den måten? Det er spørsmålet, sier han.

Lokalmat i Forsvaret

Jan Henrik Moen sier at han tror samfunnet begynner å forstå viktigheten, men enda forstår ikke alle konsekvensene av at betingelsene for landbruket ikke blir bra nok. Han viser til nyhetssendinga på NRK Trøndelag mandag, der flyplassjefen på kampflybasen på Ørlandet uttaler at basen må bli mer sjølforsynt med mat og strøm. 

Nå bygges det et nytt grovkjøkken på flybasen, der hele slakt kan skjæres ned, og lokale grønnsaker kan komme rett inn. Flyplassjefen vil sikre forsyningen av mat ved å bruke mer lokal mat fra regionen.

Vil ha trygg og god norsk mat

Stortingsmeldingen som skal behandles på torsdag legger altså grunnlaget for norsk matproduksjon  mange år framover.

– Vi vil jo ha trygg norsk mat, både i år og i framtida. Og hvis vi skal ha matprodusenter så må vi sørge for at det går an å drive, sier Silje Beate Holten.

Hun påpeker videre at det kom signaler fra Senterpartiet sentralt i går (mandag), om at de vil se på timetallet pr årsverk. Surnadal Senterparti vil at de skal se på effektivitetskravet i tillegg, slik at det skal bli mer overkommelig å drive matproduksjon.

– Slik vi forstår det så er det bred enighet i Senterpartiet om at matberedskap er viktig for framtida, og hvis vi skal sikre næringa framover så må vi være med å bidra økonomisk også, sier hun.

Mye av maten vi spiser til daglig er ikke så norsk som vi kanskje tror. Et eksempel på en vanlig ingrediens som ikke er produsert i Norge er gjær. Vi tror kanskje at vi kjøper norsk brød i butikken, men det er altså ikke helnorsk, sier Holten. Kanskje er det ikke akkurat dette med produksjon av gjær man skal endre på. Men for å sikre tilgang av trygg god norsk mat i framtida må man sørge for at det er noen som vil produsere den maten.

Har ikke råd til å miste flere bønder 

Ordfører Hugo Pedersen sier at det som er viktig fram til Stortingsmeldingen skal behandles på torsdag, det er at i alle fall politikerne i Senterpartiet må lytte til faglagene og de signalene som kommer fra jordbruket.

– Jeg håper at de tar reaksjonene på grasrota nå på alvor. Det er kraftige reaksjoner. Men vi merker at de er litt på glid, og jeg har tillit til at de tar signalene på alvor, sier Pedersen, og fortsetter:

– Det er en bekymring. Det er mange som strever. Det er tøffe tider, og vi har ikke råd til at flere bønder i Norge skal slutte nå. Det må være slik at flere ønsker å fortsette, og at nye kommer til.