–Vi har ikke råd til å miste en eneste bonde

Behov for mer

–Bøndene viser en stor vilje og satser penger og jobber mye. Det blir ikke godt nok betalt, sier Eirik Fiske som er leder i Surnadal Bondelag.

Han forklarer at det er spesielt de grasbaserte næringene som har kommet svakt ut i det siste. 

–Storfenæringen som nå står fremfor store investeringer for å oppfylle løsdriftskravet som kommer i 2034, må få tro på at dette vil lønne seg, ellers vil vi miste enda flere bønder og risikere at jord går ut av drift. De som har bygget nytt de siste årene merker spesielt godt at lønnsomheten er for lav, og at flere må jobbe ekstra utenfor næringen eller belage seg på inntekt fra andre i husholdningen for å ha nok penger til å drive gården. Det er ikke holdbart over tid.

Han mener man må se på hva bonden faktisk sitter igjen med.

-Flere står i dilemmaet om å investere i bedriften eller om man kan ta ut egen lønn.

Han sier at bøndene trenger hjelp fra folket for å få politikere til å se at de har handlingsrom til å gi bøndene det de trenger.

–Vi virkelig trenger de bøndene som er igjen, og ønsker å se at flere får tro på at det er verdt å satse på en framtid som bonde. Jordbruksforhandlinger er på tur.

Faktiske tall

Ola Kvendset er nestleder i Møre og Romsdal Bonde- og Småbrukerlag, og mener det er meget viktig at de rekner med riktige tall.

–Vi er lovet et riktig tallgrunnlag, at vi skal forhandle på rette tall. Det har nå gått tre år og det har ikke kommet. For at budsjettnemnda skal få på plass tallene til årets oppgjør, så må dette komme ganske snart. Vi må få til å skille næringsinntekt og lønn, poengterer han og forklarer at det er viktig å skille ut det som skal gå til investeringsbehov i næringen.

Kvendset sier at bønder slutter fordi de må ta opp mer og mer gjeld.

–Gjelda i landbruket er fem ganger så høy nå som for 20 år siden. Det er en utvikling som ikke kan fortsette. Gjelda kan ikke øke så mye som dette i uoverskuelig fremtid. Da blir det slutt på alt sammen. Da konker man hele næringa på sektornivå. Det er folk som greier seg, men det er viktig at selv om noen få greier seg godt er det såppas mange som sliter, og det er verre for alle sammen.

Han forteller at flere bønder må utsette forfallsdatoer for å få betalt regninger.

–Nå trenger vi et oppgjør som gir reell inntektsløft. De siste årene har vi fått mer penger på papiret, men endt opp med mindre penger i praksis på grunn av at det har vært feil i tallene der, sier han.

–Vi i Bonde- og Småbrukarlaget har forholdt oss til kapitalstrømmen til næringa, hva som går inn i inntekt og hva som går ut på utgifter.

Alvorlig situasjon

–Vi er kommet til et punkt hvor vi er i en alvorlig situasjon. Og det er mange som har satsa og investert. Og så har vi de store prisstigningene på drivstoff og gjødsel og kraftfór pluss renter. Det er mange som har det tøft. De har en lang og krevende arbeidsdag. Det er tøffe tider, sier ordfører Hugo Pedersen alvorlig som er redd for både konkurser og at bønder velger å slutte.

–Så er vi i en sånn beredsskapssituasjon at vi er sårbare i en vanskelig verden. Vi skal ha matvaresikkerhet, så Norge som land har ikke råd til å miste en eneste bonde og egentlig ikke en eneste gård heller. Vi har holdt produksjonen i området her sånn nogenlunde med færre bønder, men nå er vi på et sånn punkt at det er ikke sikkert vi klarer det. Vi kan ikke miste noen flere nå.

Pedersen støtter aksjonen fullt ut, og sier at som ordfører for en jordbrukskommune så er det en alvorlig situasjon, og at landbruket er bærebjelken i samfunnet.

–Det går mye på beredskap og matvaresikkerhet. Det er parallellt med det vi snakker om innen helse, vi blir så få hender. Vi holder på å bli i en sårbarhetssituasjon. Det er akkurat det samme med landbruket også. Vi kan bli for få hender etter hvert, og da har vi en veldig alvorlig situasjon. Å ha matproduksjon og aktive bønder over hele landet, det er så viktig, avslutter han.

I denne linken kan du lese om da flere bønder samlet seg til et traktortog i Rindal sentrum forrige torsdag.