Ur-fe fra Tore Sannes blir råvaren til alt kjøtt på Valsøya fremover

– For noen uker siden var vi på Slakthuset Eidsmo og Dullum, avdeling Steinkjer, og smakte på burgere laget av Tore Sannes ur-fe. De smakte helt utmerket, selv for meg som egentlig ikke liker burgere, smiler Magny Strand, eier og driver av restauranten på Valsøya, Valsøytunet.

Hadde det ikke vært for at dyrene måtte til Melhus, hos Slakthuset Eidsmo og Dullum, for å bli slaktet, kunne de kalt kjøttet sitt for ureist, men kortreist er også bra, synes hun. 

– Dyra har levd gode dager på Litj Sandnes og oppe på fjellet. Vi er veldig glade for å få denne muligheten til å servere lokale råvarer på denne måten til våre gjester her på Valsøya, smiler Magny.

Urfe på menyen

– Hvorfor tar dere urfe inn på menyen på Valsøytunet?

– Fordi jeg har lyst til å ha mer lokal mat på menyen. I tillegg ønsker jeg å støtte opp om dem som prøver å leve av å selge kjøtt de produserer her i Valsøyfjorden. Det handler rett og slett om å få en mer levende bygd. Tore ringte oss og lurte på om vi ville ha dyrene han hadde klart for leveranse i år. Det sa vi ja til, og Tore fant fryselager for kjøttet, forteller Magny.

Hun forteller at gjestene er opptatt av at restauranten bruker lokale råvarer. Dog er kanskje ikke alle så bevisst at dette medfører økte kostnader, og med andre ord dyrere mat i restauranten. Noen av gjestene kan synes at maten da blir litt vel dyr. Men menyen på Valsøytunet har god mat også av råvarer som ikke er kortreiste, påpeker hun.

– Hvilke retter kommer på menyen nå?

– Valsøyfjord hamburger, kjøttbollene på spekefjøla og braissert storfe. Vi får en helt annen kvalitet på dette lokale kjøttet, sier en veldig fornøyd Magny.

Mye som skal stemme

Det er mye som skal stemme når menyer skal settes sammen. På Valsøya er det kokken Ragnar Krogstad som har hovedansvaret for dette viktige arbeidet, skriver Valsøya i sin pressemelding.

– Da vi ble spurt om å ta imot urfedyrene fra Litj Sandnes var det første jeg tenkte, hvor skal dette oppbevares? Nå har dette løst seg, med frysekapasitet og flott lagring ikke langt fra Valsøya, smiler Ragnar.

– Da er neste oppgave å bestemme bruken av de flott stykningsdelene som vi nå har. Heldigvis fikk vi en fin opplevelse på Slakthuset Eidsmo og Dullum, avdeling Steinkjer, og deres prøvekjøkken, for å få riktig smak, konsistens og størrelse på det vi ønsket å bruke som hamburgere. Det var vårt første og svært spennende menyvalg.

Han forteller at bresert og langtidsstekt stek av urfe og hamburgere blir restaurantens to første menyvalg denne sommeren og høsten.

– Det gleder vi oss til. Lukk øynene og se for deg grønne beiter og fornøyde dyr. Slikt blir det god mat av, sier han, og fortsetter:

– I tillegg har vi flotte steker som vi skal langtidssteke og servere med løksaus etter oppskrift fra min bestemor. Det minner meg om søndagsmiddagene på 50- og 60- tallet. I dag kalles det slowcooking, mimrer kokken.

– Indrefileten kan dere bare drømme om smaken på, den må nok prioriteres for selskap utover høsten. Her er det bare å booke arrangement hos oss, så sørger vi for at dere kan smake dette i høst. De andre stykningsdelene som høyrygg, ytrefilet og så videre, gleder vi oss også til å ta i bruk på selskapsmenyen vår. Her må nok gamle oppskrifter tas i bruk, sier kokken Ragnar avslutningsvis.

Driver to gårdsbruk - I Bæverfjorden og Valsøyfjorden

Ann Kristin Engset og Tore Sannes eier og driver to gårdsbruk på Nordmøre. Den ene gården ligger i Bæverfjord og heter Dreyerstua, den andre gården ligger på Sandnes i Valsøyfjorden og heter Litj-Sandnes.

I Bæverfjorden har de sauer, og i Valsøyfjorden har de ur-fe. Og arbeidsledige blir de slett ikke med det første, det er mye jobb med ett gårdsbruk og tilsvarende mye jobb med to gårdsbruk.

– Vi er heldige som har våre foreldre på Sandnes og i Bæverfjorden som hjelper til, samt at vi også har en dreng som er allsidig og dyktig. Vi har begge to hatt full jobb ved siden av at vi driver to gårder, med totalt 1,5 årsverk på gårdene, sier de.

Ann Kristin og Tore har begge vokst opp på gård. De har alltid hatt interesse for gårdsdrift, dyr, og arbeidet dette medfører. Når det gjelder valg av dyr på Litj-Sandnes var det nok Ann Kristins interesse for bevaringsverdige heste- og saueraser som gjorde utslaget. Vestlandsk fjordfe er lette i steget, slik at de beveger seg lett i terrenget.

– På Litj-Sandnes har vi mye bratt utmark som har mye næring å by på for de dyra som kan bevege seg der. Kjøttet på disse dyrene er også, slik jeg ser det, spesielt smakfullt, sier Tore, og fortsetter:

– Vi bygde nytt fjøs på Litj Sandnes for noen få år siden. Her er det plass til opp mot 40 dyr, og det er planen at vi skal ha 15 mordyr fast. Så langt har vi beholdt alle kvigekalvene, for å bygge opp gården med egne kyr. Oksekalvene har vi solgt til mat etter et par år på beite.

Utmarksbeite

Alle dyrene går på beite ute, både i nærheten av det nybygde fjøset og på utmarksbeite. Oksene blir kastererte og går sammen med resten av flokken i to beitesesonger før de slaktes.

Tore benytter Nofence, slik at han til en hver tid har oversikt over hvor dyrene befinner seg. Han sparer betydelige ressurser på at han slipper å sette opp gjerder for dyrene.

– Hvorfor selge hele dyr til Valsøya?

– Det er artig å levere til lokale. Det er også inspirerende å erfare hva Magny og gjengen har skapt på Valsøya disse årene. Jeg mener det er et stort potensiale for matproduksjon og opplevelsesbaserte næringer i landet, samt også i Valsøyfjorden, smiler Tore.

Hva er ur-fe?

«Norge har seks nasjonale og truede storferaser; Vestlandsk fjordfe, Dølafe, Telemarkfe, Østlandsk rødkolle, Vestlandsk raudkolle og Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN)».

Kilde: https://www.urfeprodusenter.no/raser