Gunnar Pedersen og Åge Aleksandersen med TrondheimSolistene i bakgrunnen
Gunnar Pedersen og Åge Aleksandersen med TrondheimSolistene i bakgrunnen

Åge innfridde

Tirsdag kveld kom endelig Åge Aleksandersen til Stangvik. Etter to koronaavlysninger, fikk rundt 400 publikummere endelig oppleve en Åge i storform. Sambandet fikk være hjemme denne gangen, men med seg hadde han ingen ringere enn TrondheimSolistene, samt dattera Line-Sofie og makker gjennom 40 år, Gunnar Pedersen.

Publisert

-Så vidt æ veit e det lov å syng i kirka, sier Aleksandersen etter første refreng av kveldens første låt, Dans med dæ. Åge etterlyser allsang fra salen.

Og publikum er med på notene.

I en konsert som Aleksandersen selv beskriver som «en følelsesmessig berg- og dalbane» får vi presentert et knippe rolige sanger med tankevekkende og til dels såre tekster. Blant annet gjør sangen La Casita inntrykk. "Alle sammen er stjerna på Gud Faders himmel i natt, alle er vakre lanterna som i kjærlighet er skapt", synger Aleksandersen. Ordene er sitat fra den kvinnelige presten i en kirke i Honduras. Temaet er inkludering i kirka.

Benken er en annen av Åges rørende viser, og har utgangspunkt i en tilfeldig samtale med et gammelt ektepar på en benk i Trondheim. En livshistorie blir fortalt, fra spirende ung kjærlighet til alderdommens utfordringer med demens.

Åge Aleksandersen, t. h., med datter Line-Sofie Sagmo Aleksandersen og mangeåring samarbeidspartner Gunnar Pedersen
Åge Aleksandersen, t. h., med datter Line-Sofie Sagmo Aleksandersen og mangeåring samarbeidspartner Gunnar Pedersen

Men Åge & co tar også fram rockefoten og eskorterer oss blant annet med til Rio de Janeiro, og dit vil vi jo gjerne.

Ellers er både Lys og varme, Skin sola og Fremmed fugl på plass. Og Trondheimsnatt. Aleksandersen har bestemt seg for å spille den bare Trondheim. Imidlertid hadde han, etter eget utsagn, mottatt trusler på Facebook om reprimander dersom den ikke ble spilt i Stangvika. Så Trondheimsnatt ble det.

En instrumental Leva livet i kammerorkesterversjon var et nytt bekjentskap som fungerte godt. I det hele tatt funker TrodheimSolistene og Åge fjell sammen. Kammerorkesterets myke fiolintoner sammen sammen med Åges ru stemme skaper et fyldig og balansert lydbilde.

Etter lys og varme hadde Åge, Gunnar og Line-Sofie sunget fra seg. Imidlertid hadde de enda et ess i ermet. Det var klart at et publikum med stående applaus forventet ekstranummer. Det kom ikke helt uventet på artistene.

-På grunn av tariffesta hviletid må æ ån Gunnar sitt litt innimellom, påstår Åge. Dermed tar de plass på hver sin side av scena.
-På grunn av tariffesta hviletid må æ ån Gunnar sitt litt innimellom, påstår Åge. Dermed tar de plass på hver sin side av scena.

-Vi har forberedt oss på det her, innrømmet Åge smilende, og fortalte om den trøst og ro han fant i sangen Barnatro da han som liten hørte på radioen. En sang som både var en del av barndommen til Gunnar Pedersen, som vokste opp i Pinsebevelsen, så vel som Aleksandersen, som vokste opp i «en annen bevegelse».

Deretter ble 400 publikummere ønsket god tur ut i høstkvelden og vel hjem av et opplagt ensemble, som hadde gitt oss en flott og særegen musikalsk kveld.