Gir bort sansetepper til skjermet avdeling

Det er Hildegunn Stengel som har komponert og sydd de forskjellige teppene. Hun forteller at hun har vært engasjert i aktivisering av demente de siste 20 åra. Hildegunn har tidligere jobbet som pleier på sykehjemmet i Surnadal, og brenner for kreative ideer som kan hjelpe til med å aktivisere, og også motvirke uro, hos beboerne på sykehjem. Dette engasjementet har hun beholdt etter at hun ble pensjonist. 

Prøves ut på skjermet avdeling

Hildegunn har levert sansetepper/fikletepper til flere sykehjem tidligere, og nå har de også begynt å prøve det ut på Rindal helsetun. Demenforeningen har tidligere sendt forespørsler til de ulike avdelingene på helsetunet, om de ønsket å prøve ut noen sansetepper, og skjermet avdeling takket ja til det. Hildegunn leverte de første teppene i forrige uke. Mali Rindal, som jobber på skjermet avdeling, forteller at sanseteppene har blitt godt mottatt, så nå kommer det godt med at de får flere. 

På de fleste sykehjem i dag er en stor del av pasientene rammet av demens, og denne typen hjelpemidler kan selvsagt også brukes av flere enn de som bor på skjermet avdeling. Det er naturlig at man trenger noe å "fikle" med når man blir sittende mye i ro. Ofte blir det til at man fikler med klærne sine, eller andre ting som er innenfor rekkevidde, så sansetepper er et veldig godt alternativ.

Trenger ikke å koste mye

Fikletepper/sansetepper fås kjøpt på nett, men de koster ofte opptil et par tusen kroner, så det er godt å se at de kan lages billig og enkelt. Hildegunn fortrekker å lage dem som putetrekk. Med ei pute inni blir det stødig å ha liggende i fanget. 

Hildegunn forteller at hun har fått møbelstoff gratis fra Møbel-Fiske, blant annet gamle stoffprøver. Som utdannet frisør er hun opptatt av fargevalg, og har bevisst valgt ut duse bakgrunnsfarger på teppene. Duse farger har en beroligende effekt, i motsetning til sterke farger, som faktisk kan forsteke oppfatning av smerte, forteller hun. Hun påpeker at fikletepper som man kjøper ferdig ofte har sterke farger. Selv foretrekker hun altså duse bunnfarger, og eventuelt fargerike mindre detaljer.

Ellers er det bare fantasien som setter grenser for hva som kan festes på et slikt teppe/pute. Myk pels, eller biter av saueskinn, pleier å være en favoritt, forteller Hildegunn. Hun har samlet på saker og ting som ellers ofte blir kastet, og disse har hun sydd godt fast på putene. Det kan være knapper, glidelåser, borrelås, beltespenner, poser, nøkler, trebiter, trådsneller, småverktøy, smykker, gamle hårruller, flettede snorer som kan åpnes og flettes på nytt, for å nevne noe. På noen av putene er det sydd fast små runde bokser med avtagbart lokk, som inneholde små lapper med tekst eller bilder på. Dette er noen av de idéene Hildegunn har brukt, og det er også mange tips å finne på nett.

Et utgangspunkt for samtale, sang og regler

Hildegunn er opptatt av å bruke småting som kan fremkalle minner, eller som kan minne om kjente sanger og regler. Tall kan for eksempel minne om "sju, ått, bøtt en vott". Andre eksempler kan være "en gul knapp, virre virre vapp", "kjem du i kveld så står nøkkelen i døra", eller "høyt i toppen den blanke stjerne". Hun anbefaler å skrive ut tekster på sanger og regler og laminere disse, slik at man kan lese regler eller synge sammen med brukerne. 

Hildegunn forteller at hun selv ikke kaller det sanseteppe, men samtaleteppe. Demente mister ofte språket gradvis, og hukommelsen svikter, slik at det kan bli vanskeligere å snakke sammen. Ofte vet ikke pårørende hva de skal snakke med den demente om når de kommer på besøk. Det er for eksempel meningsløst å spørre om hva vedkommende har spist til middag, for det er allerede glemt. Et sanseteppe, eller samtaleteppe, kan da gi idéer og utgangspunkt for en samtale.

Ofte er det slik at en bruker legger sin elsk på et bestemt teppe/pute, og ønsker å ha den for seg selv. Hildegunn forteller at hun har sett eksempler på at slike puter har blitt helt utslitt, og at brukere har hatt puta si med seg helt til det siste. Nylig laget hun ei egen personlig sansepute til en av brukerne på helsetunet.

Flere enkle hjelpemidler

Hildegunn forteller at det er ikke bare sansetepper som kan være til hjelp på en avdeling for demente. Hun har også sydd små poser som hun legger gjenkjennbare ting inni. En bruker kan sitte lenge og kjenne på en slik pose, og fundere på hva som er inni. Det kan for eksempel være briller, nøkler, bestikk, verktøy, en kam, eller et arbåndsur.

Hun har også laget risputer i strømpeform, som kan varmes i mikrobølgeovn. Å få en slik varm pute i fanget, under et pledd, kan virke beroligende, for eksempel om det skulle være brukere som er urolige og står opp om natta. Slik uro kan være "smittsomt" på avdelingen, så denne typen hjelpemidler kan være gode å ty til for personalet. Hildegunn har også laget små risposer som kan varmes og legges i ei lomme. Da kan brukeren sitte med hånda i lomma og klemme på posen, og varme fingerene.

Akkurat nå har ikke Hildegunn planer om å lage flere sansetepper på en stund, forteller hun. Hun har andre håndverksprosjekter på vent. Men kanskje er det noen andre som tenner på idéen og får lyst til å prøve?

--

Sansetepper som er tatt i bruk på helsetunet:

Inviterer til åpen kveld om demensvennlig samfunn 

Aud Helgetun og Bettina Røen Helgetun fra Rindal demensforening håper at sanseputene faller i smak hos brukerne. De forteller at demensforeningen planlegger en åpent kveld med demensvennlig samfunn som tema, for alle interesserte, etter påske. 

--