Gamle julebilde og søte juleminne

Jula kan vera ei nostalgisk tid, ei tid for å minnast. Ein hugsar godt korleis jula var i barndommen, luktene, songane, menneska, maten og stemninga. Her skal de få lesa nokre juleminne, og sjå koselege bilde frå Surnadal og Rindal.

Lukta av juletre

Tove Mogstad sende inn julebilde, og Trollheimsporten spurte om ho ville skrive litt om jula i barndommen hennar, og det ville ho:

For meg var advendstida storarta. Da vart det baka og koka mølsgraut og smultringar. På Surnadalsøra var det julegate. Mor ordna med adventskalender der det var fine, små plastikkdyr bak lukene. Dei vart påpassa og oppattbruka i mange år. På skulen var det meir av slikt eg lika, - tegning av julekort og kanskje litt julegaveordning.

Siste skuledag før jul bytta vi julekorta vi hadde tegna og vi hadde med små pakkar med litt julbrød i. Lærarinne Agnes Rindal kraup under kateteret og vi bruka peikestokken til stong for å fiske opp pakken nokon annan hadde hatt med.

Så var det å sparke heim til juleferie, men eg kvidde meg slik til å vere med på skuespel på juletrefesten 2. juledag at eg var ikkje riktig glad før det var "åvsestått". Desember lukta av bakst, grønsåpe, Gloria, og damp frå strykebrettet med juledukar.

Vi ungane la oss lille juleaften til eit strøkent men ikkje julepynta hus. Om natta skjedde eit mirakel! Mor hadde romstert fram juledekorasjonar, lys og pynt. Det var heilt fantastisk å stå opp til ein juleverden, sjøl om det ikkje var. Mattene vart rulla på og julefurua far hadde henta vart justert inn i ein heimelaga trefot. (Mi medkjensle til dei med plastikktre!) Så vart lukta av juletre utspedd med mjølkesuppe lutefisk.

Vi gikk ut på trappa og lytta etter kyrkjeklokkene i Mokyrkja når dei ringte jula inn klokka fem. Var trekken rett retning høyrde vi dei i den stille kvelden. Vi høyrde også dur frå mjølkemaskinene i nabofjøsa. Nissen kom med gaver og vi var så glade for det vi fekk, og aller mest glad for at det var jul.

Gåver og juletre

Kari Gjøra har sendte oss dette koselege bildet, ho skriv: Et typisk julebilde for en småbarnsfamilie i 1973. Jeg er nok mest opptatt av julepapiret, mens brødrene mine, Ola og Ivar, tester ut de nye lekene sine.

Edgar Kattem har lagt ut dette bildet i facebookgruppa Rindal i bilder, han skriv:

Får prøve å mane fram litt julestemning med å finne fram gamle bilder. Her er det en fornøyd gutt som har fått besøk av to jenter på Kattemmen i jula. Jentene er Randi og Ingebjørg. Jeg minnes at Sivert, bror min, tok dette bildet. Han skrudde det gamle kameraet på stativ, og så slo han av lyset i stua. Så åpna han lukkeren på kameraet og fyrte av ei blitspære. Og her er resultatet, etter litt arbeid med det gamle negativet.

Jul på Øra

Kvar jul var det julegate på Øra. Det var gartner Harald Sæther som hadde ansvaret for pyntinga kvar desember. Dottera til Harald, Anna Sæther har gode minne frå den tida.

– Han sto i drivhuset på Sætergarden dag og natt i desember og ordna juledekorasjonane. Det var mykje arbeid, berre det å hente all grana som gjekk med, tok mykje tid.

Anna fortel at det var handelsstanden på Øra som bestilte pynten. Far hennar stod i ein lang stige da han hang opp gran-"lenkene". Dei hengte i ein bue på kvar side av gatelampene, som den gongen hang midt over gata. Det var ikkje ein enkel jobb, ein gong datt han ned og brekte fleire ribbein.

Da julegata var ferdigpynta var det mange som tok seg ein spasertur på Øra. Gata var pynta frå den gamle ørabrua til utafor Mausetbua.

– Øra var «byen» i Surnadal, her var det julehandel og alle butikkane hadde pynta til jul. Eg hugsar godt hjørnet i Mausetbua som var pynta, der fann eg bøkene eg ynskte meg til jul, mimrar Anna.

Anna og søstera Inger Marie bruka å hjelpe far sin på blomsterforretninga i desember. Alle skulle ha julegleder til jul, det var ikkje julestjerner den gongen.

– Vi ekspederte blomstrane godt innpakka i avispapir på Rindalsbussen, Todalsbussen og Ringbussen. I tillegg for vi på spark rundt bygda og leverte blomster. Det kunne vera både kaldt og snøver, men da vi kom heim til folk fekk vi ofte ein godbit.

– Vi leverte også blomster til tannlege Eriksen. Vi bruka å halde att munnen da vi gjekk forbi huset hans til vanleg, men da vi kom med julegleder til huset hans i desember fekk vi sjokoladekake. Det tykte vi var fantastisk, tenk å få sjokoladekake av tannlegen, seier Anna og ler.

–Jula var en spennende tid

Eldbjørg Flatekval har sendt inn bilda frå julegata på Øra, bilda er tekne av Arnt Bergheim. Eldbjørg har skrive ein tekst om jula på Øra som ho vil dele med Trollheimsportens sine lesarar. Ho skriv:

Jula var en spennende og fin tid på Øra. Før jul var det travle tider både hjemme og i alle forretningene på Øra. Mor var en ekte husmor av sin tid, og vi måtte ha 7 slag kaker til jul. Det var hjortehorn, goro, krumkaker for multekremen, sirupssnipper, sukkerkranser, fattigmann, sandkaker og peppernøtter. Siden vi hadde melkeutsalg, fikk mor kjøpt melka rimeligere av meieriet og hun brukte å koke mye mølsgrøt til jul. Da sto hun i kjelleren og kokte denne på vedkomfyren mens hun passet melkebutikken. Mølsgrøten ble kokt inn til den var lysebrun og deretter sprengt med kefir. Det tok hele arbeidsdagen å koke den grøten. Så ble den krydret med kardemomme, og helt opp i mange passe store kummer. Dette var også julegaver til Ingeborg og P. Gjerstad, og fru Anna Nilsen. Jeg måtte gå med gavene på julaften og hilse god jul. Mor sydde også fårerull og laget sylteflesk og dette var kjempegodt pålegg. Far måtte ha kryddersild og sursild, så det ble også laget.

Far hadde sin egen bakst til jul, han laget alltid marsipan som han brukte til julegaver. Den gamle marsipan-oppskriften hans har blitt fulgt av etterkommere i familien. I tillegg har også en del av onkelbarna fått denne oppskriften, etter minner om smaken på julegaven de fikk. Her er den:

Lutefisken laget vi selv til julaften. Det var en ovn i stua hvor mor bare fyrte med bjørkeved og bjørkeasken ble tatt vare på for å lage lut av. Vi kjøpte tørrfisk som ble hengt på loftet, den luktet fælt. Denne ble vannet ut i rennende vann, i en uke lå den i en balje i kjelleren. Så kokte mor opp vann og slo over asken. Når all asken hadde sunket til bunns var luten lysegul og klar. Så ble den utvannede tørrfisken lagt i lut i ca 5-6 dager. Før den ble tatt opp til koking måtte den vannes ut igjen. Denne lutefisken var litt fast og smakte mye bedre enn dagens kaustiksoda- lutede fisk som man får kjøpt på butikken. Jeg lager fremdeles vår egen lutefisk ellers blir det ikke riktig smak på julaften. Når all matlagingen til jul var ferdig og Øl’et var brygget og sto på flasker i kjelleren var tiden kommet for rengjøringen til jul. Kjøkkenet ble vasket rundt og alle rom ble grundig rengjort.

I denne førjulstiden var det travelt i Øra-gata, det var stappende fult av folk fra hele bygda som var på julehandel. Butikkene konkurrerte om den fineste juleutstillingen.

Alle butikkene pyntet sine butikkvinduer på samme kveld først på desember, og da sprang vi ungene fra vindu til vindu for å se.

Samvirkelaget og Mausetbua hadde oftest de fineste lekene utstilt. Ellers var det så mye lys og glitter og nisser at et vindu var som å se inn i en eventyrverden. Vi barna kunne gå fra vindu til vindu og ønske oss av lekene, og når julaften var over var det om å gjøre å få besøk for å vise fram det vi hadde fått og leke sammen med gavene våre. Om kveldene gikk familier på tur og tittet i vinduene. Og likedan på lørdager og søndager da butikkene var stengt. Ja det var en folkevandring på Øra i denne tiden. Julegaten var også pyntet. Gatelysene fikk girlander av ekte granbar med gule, røde og blå store pærer som lyste ekstra opp. Når snøen la seg i granbaret og pærene lyste som fargrike julekuler, var et vakkert syn fra verandavinduet vårt. Girlander på rad og rekke gjennom hele Øra. Det var forretningene på Øra som betalte og sørget for disse julegatelysene. Selvsagt hadde vi julegran også. Den ble tent ved Kafe Corner og hornmusikken spilte julesanger og vi gikk rundt treet. Der ble det reist et stort grantre, og det ble skikkelig julestemning når vi fikk synge alle de kjente julesangene. Det var alltid nok folk til både to og tre ringer rundt treet, og både voksne og barn møtte opp.

Når selve julaften kom, var det som å se på TV-serien ”Skomakergata”. Folk gikk ut og inn av butikker for å kjøpe de siste julegavene og hastet av gårde til posthustetfor å sende jule og nyttårskort. Jeg hadde som barn oppgaven med å holde middagen varm og å passe ovnen. På selve julaften hadde vi mølje klokken 12:00. Den bestod av kjøttkraften fra rull og sylteflesk-kokingen og var godt krydret men litt for salt for meg. Oppi denne kraften knuste vi flatbrød, og de kalte vi for julaftens mølje. Juleølet ble tatt opp av kjelleren da og det var godt bestandig. Mor og far var gjerne i melkebutikken begge to på julaften, for da var det mange som skulle ha mye og fersk melk og fløte til julehelga. Mor og far kom opp etter tur og spiste mølje. Klokka 15:00 var de ferdig på arbeid. Og kom opp for å feire julaften. Da kokte mor lutefisk og risengryns melkesuppe. Vi spiste juleaften kl 18:00, lutefisk med nykokte poteter på flatbrød med godt smør og vi laget selvsagt ”Betta”.

Til dessert hadde vi sjokoladepudding. Etter middagen når all oppvasken var ferdig, og jeg kunne nesten ikke vente lenger, så delte vi ut gavene og pakket opp en og en. Alle måtte vente til den enkelte hadde pakket ut sin slik at vi kunne se på den, før det ble delt ut en ny julegave.

Far var så nøye med julepapiret husker jeg, han tok det pent av og rullet det sammen for å bruke det på marsipaneskene sine til neste jul. Båndene ble også tatt vare på og pakkekortene. Etter at far døde fant jeg skoesker fulle av gamle julekort og pakkekort på loftet. Disse har jeg hatt stor glede av å se på og minnes over.

Når alle julegavene var pakket ut, var det kaffe og julekaker og hjemmelaget marsipan.

Da jeg var riktig liten hadde vi også julegeit, mor satte melkesuppe i trappa opp til mørkeloftet, og da jeg sto opp 1. Juledag hadde geita vært der i løpet av natta og sluppet penger over både på kjøkken og stuegulvet. Dette ble en god slump med penger til å bruke på nyåret. Da fikk vi som regel kjøpt noe som var på salg. Jeg minnes med glede og fryd denne barndomstiden, og aldri kan jeg vel tenke meg et vakrere sted å vokse opp.

Eldbjørg (Sveen) Flatekval

Tusen takk til dykk som har sendt inn bilde og tekst.

Seinare i jula får vi lese juleminne av Reidunn Halle.