Fem utfordringer i norsk skole – slik vil Høyre sikre bedre læring for alle

På landsmøtet skal Høyre behandle en omfattende skolepolitisk storresolusjon. Den tar utgangspunkt i en tydelig erkjennelse: Elevenes læringsresultater faller, forskjellene øker, og for mange elever oppleves ikke skolen som et sted for mestring og motivasjon.

Ingvill Dalseg peker på at skolen må gi barn og unge et solid grunnlag for livet videre, men mener dagens system ofte står i veien for dette. Hun viser til svake grunnleggende ferdigheter hos mange elever, og en skolehverdag preget av støy, byråkrati og digitale distraksjoner. Dalseg er medlem av redaksjonskomiteen, som nå arbeider med om lag 440 endringsforslag fra lokalforeninger i hele landet.

– De mange forslagene som er kommet inn, viser et stort engasjement i hele organisasjonen. Skolepolitikk er og blir et kjerneområde for Høyre, sier Dalseg.

Fem store utfordringer i norsk skole

I storresolusjonen peker Høyre på fem hovedutfordringer som må løses for å snu utviklingen i norsk skole:

1. Elevgruppen er mer mangfoldig – behovet for tilpasset undervisning øker

Dagens klasserom rommer større forskjeller enn før. Flere elever strever med språk, grunnleggende ferdigheter, psykisk helse eller atferd, samtidig som andre ikke får nok faglige utfordringer.

– Skolen må bli bedre til å hjelpe både de som faller bak, og de som kan strekke seg lenger. Hjelpen må komme tidligere, og lærerne må få bedre støtte rundt seg i hverdagen, sier Kierulf, som er medlem av hovedutvalg for utdanning i Trøndelag fylkeskommune.

Høyre vil derfor prioritere tidlig innsats, bedre kartlegging, mer fleksibel bruk av lærerressurser og sterkere lag rundt elevene – slik at færre må vente for lenge på hjelp.

Konkrete forslag:

· Intensivopplæring i overgangsfaser (barneskole → ungdomsskole → videregående) for å hindre at elever faller fra.

· Styrke laget rundt elevene gjennom tverrfaglige team (spesialpedagog, helsesykepleier, miljøarbeider), slik at læreren kan fokusere på undervisning.

· Alternative opplæringsarenaer (verksted, gård, bedrift) som et kvalitetssikret og midlertidig tilbud for elever som trenger mer praktisk og mestringsorientert undervisning.

2. Teknologiske endringer gir digitale distraksjoner og svekket konsentrasjon

Barn og unge lever i en digital hverdag som i økende grad utfordrer konsentrasjon, utholdenhet og evnen til fordypning. Skolen har i for stor grad blitt en del av denne utviklingen, fremfor å være en motvekt.

– Skolen skal ikke konkurrere med sosiale medier og skjermbasert underholdning. Den skal lære elevene å konsentrere seg, lese lengre tekster og skille sant fra usant, sier Kierulf.

Høyre vil redusere skjermbruken i skolen, særlig på småtrinnet, sikre fysiske lærebøker og gjøre konsentrasjon og utholdenhet til en grunnleggende ferdighet i alle fag.

Konkrete forslag:

· Mobilfri grunnskole og mobilfri undervisning i hele skoleløpet.

· Redusert skjermbruk på småtrinnet, særlig de første fire årene, der digitale verktøy kun brukes når de har dokumentert læringseffekt.

· Mer bruk av fysiske lærebøker, penn og papir, særlig i lese- og skriveopplæringen.

3. Flere elever er umotiverte – mer bråk, mobbing og fravær

Lærere over hele landet melder om mer uro i klasserommene, lavere motivasjon og økende fravær. Det går direkte ut over læringen og skolemiljøet.

– Læreren må være sjef i klasserommet. Tydelige rammer, klare regler og forutsigbare konsekvenser er avgjørende for at alle elever skal få arbeidsro og trygghet, sier Dalseg.

Høyre vil styrke lærerens autoritet, senke terskelen for tiltak når enkelte elever ødelegger læringsmiljøet, og ta et krafttak mot skolefravær – særlig i videregående opplæring.

Konkrete forslag:

· Tydelige ordensregler og konsekvenstrapp ved alle skoler.

· «Timeout»-ordning i skolen, der elever som forstyrrer undervisningen tas midlertidig ut av klasserommet og følges opp av kvalifisert voksen.

· Akutt-team som kan rykke ut til skoler ved alvorlige konflikter eller voldssituasjoner.

· Tydeligere forventninger til foreldre gjennom foreldreregler og forpliktende skole–hjem-samarbeid.

«Fraværsgrensen, slik den har fungert siden i fjor høst, har blitt så komplisert at den er vanskelig å forstå. Intensjonen var kanskje å avlaste fastlegene, men resultatet har blitt merarbeid for lærerne og økt stress for elevene. Dagens ordning bør derfor endres», sier Dalseg

Læring forutsetter at elevene er på skolen. Det må stilles tydelige krav til tilstedeværelse i videregående opplæring gjennom en fraværsgrense. Samtidig må regelverket være lite byråkratisk, slik at lærernes tid brukes på undervisning og oppfølging av elever fremfor unødvendig administrasjon, og rettferdig utformet slik at helserelaterte og andre gyldige fravær kan håndteres uten urimelige konsekvenser for elevene.

Noen forslag rundt fravær:

· Vi vil ha en streng men rettferdig fraværsgrense i videregående skole og bedre fraværsoppfølging i grunnskolen.

· Varsle foresatte på SMS eller i app når barnet ikke møter på skolen.

· Innføre et nasjonalt fraværsregister for å støtte skoler og kommuner med høyt fravær.

· Satse på fraværsteam og skoleloser som forebygger fravær og følger opp elever med ufrivillig skolefravær.

4. For mye byråkrati – press på rekruttering og kompetanse

Skolen er i dag preget av stadig mer rapportering, juss og dokumentasjonskrav. Det tar tid og ressurser bort fra undervisning, og gjør yrket mindre attraktivt.

– Vi må frigjøre tid til det som faktisk virker: god undervisning og pedagogisk ledelse. Skolen kan ikke løse alle samfunnsproblemer gjennom flere skjemaer og vedtak, sier Kierulf.

Konkrete forslag:

· Rekrutteringstiltak i områder med lærermangel, som gjeldsslette, høyere lønn eller bedre karriereveier.

· Nye karriereveier for lærere, som lærerspesialister, for å beholde erfarne lærere i klasserommet.

· Digitale elevmapper som følger eleven gjennom skoleløpet, for bedre informasjonsflyt og mindre dobbeltarbeid.

5. Et sprik mellom det elevene lærer – og det samfunnet trenger

Norsk arbeidsliv mangler kompetanse, særlig innen realfag og yrkesfag, samtidig som mange elever ikke er godt nok forberedt på videre studier eller jobb.

– Skolen må i større grad gi elevene relevant kompetanse for arbeidslivet og bidra til at flere fullfører videregående opplæring, sier Kierulf.

Trøndelag Høyre har sendt inn flere endringsforslag til resolusjonen, blant annet knyttet til gjennomføring på yrkesfag.

– Gjennomføringen på yrkesfag har vært for lav over lang tid. Av hensyn til både den enkelte elev og samfunnets behov kan vi ikke akseptere dette, sier Kierulf.

Konkrete forslag:

· Dimensjonere videregående tilbud etter arbeidslivets behov, særlig innen yrkes- og realfag.

· Styrke grunnleggende ferdigheter som forutsetning for videre utdanning og arbeid.

· Mer veksling mellom skole og bedrift i yrkesfag, allerede fra Vg1.

En tydelig kursendring for skolen

Trøndelag Høyre mener storresolusjonen viser en klar retning: Skolen må tilbake til kjerneoppgavene – kunnskap, mestring og fellesskap.

– Dette handler om å gi barn og unge det de trenger for å lykkes i fremtiden. Skal vi sikre like muligheter for alle, må skolen fungere bedre enn i dag, avslutter Dalseg.

Storresolusjonen til Høyres landsmøte - Skole