Næringsrik julelunsj på Hammerstuene

Rundt 40 representanter fra ulike bedrifter i Surnadal og Rindal var møtt frem til julelunsj og faglig påfyll på Hammerstuene tirsdag. Martha Torvik ønsket velkommen på vegne av både Surnadal Næringsforening og dagens vertskap, Hammerstuene. Torvik fortalte også litt om status ved Hammerstuene, etter at de tok over driften for ett år siden.

Surnadal næringsforening ser, sammen med Strengen AS, på om en ny organisasjonsmodell for foreningen kan innbefatte en administrativ funksjon.  
Det har vært avholdt frokostmøter gjennom året med tema rekruttering. Det temaet er ikke ferdig diskutert, det er fortsatt vanskelig å få tak i den rette kompetansen. 

Det blir bedre fart i økonomien etterhvert

Karin Norli, regionbanksjef Næringsliv, presenterte deretter konjunkturbarometeret som Sparebank 1 SMN utarbeider årlig for Trøndelag og Møre og Romsdal.

- Det vi ser er at det blir det  blir bedre fart i økonomien etterhvert, sier Karin Norli. Og det tror vi skyldes en kombinasjon av lavere rente og en god lønnsvekst. 

Rentekuttet har latt vente på seg. Den siste renteoppgangen var i desember i 2023, så antageligvis er rentetoppen nådd, fortsetter Norli.  Grunnen til at det ikke er blitt noe rentekutt er kanskje den lave arbeidsledigheten og lønnsveksten. Den svake krona gjør også sitt til at Norges Bank holder tilbake rentenedgangen. 

Det er lav arbeidsledighet, og det er fortsatt slik at enkelte næringer sliter med å få tak i arbeidskraft. Arbeidsledigheten i Møre og Romsdal er på 1,6 %, og ved siste sjekk for Surnadal var den på 1,7%.  Sykefraværsstatistikken er en bekymring. Høyt sykefravær koster mye. En annen bekymring er at en av seks står utenfor arbeidslivet. 

Det er flere konkurser, men fortsatt ikke så mange som det var spådd. Det er markant økning i enkeltbransjer, hvor bygg og anlegg skiller seg ut. 

Norli viser videre til at det er en klar sammenheng mellom kortforbruk og rente.  Folk bruker betalingskort mindre, og på lavere summer, når renta er høy. Her er det dyrere kapitalvarer som blir berørt. Eksempelvis biler, båter og dyre sportsartikler. Dette berører også næringslivet i stor grad i forhold til inndratt kjøpekraft i samfunnet.

Pipelife er klart størst i Surnadal - Rindalslist i Rindal

I Surnadal er Pipelife Norge helt klart bedriften med størst omsetning. De omsatte i fjor for 1.6 milliarder kroner. Midt Norsk Olje er nummer to med en omsetning på 900 millioner. Talgø MøreTre og Surnadal Transport følger deretter. 

I Rindal er Rindalslist størst, med en omsetning på 223 millioner. Her følger RBL på neste plass med 80 millioner, deretter Rindalshytter med 49 millioner kroner i omsetning.  

Ser en på tallene for Nordmøre så er Pure Norwegian Seafood fra Averøya klart størst. Her er Pipelife Norge på andreplass på lista over de 15 bedriftene med størst omsetning. Blant de 15 finner en to surnadalsbedrifter til, Midt-Norsk Olje  på femteplass og Talgø MøreTre på ellevte plass.

Norli viser også til at om en ser på bedriftene som omsetter for fra 1-50 millioner, så utgjør det 85% av antall bedrifter, men bare 15% av omsetningen. Det er med andre ord et fåtall store bedrifter som står for det meste av omsetningen. Det er også de største bedriftene som har ressurser til å først kunne ta inn over seg den grønne omstillingen.

Har fått mye skryt for butikken på Sunndalsøra

Jarle Fiske har solgt møbler i Surnadal i 45 år. Han begynte i 1980, og tok over møbelbutikken Møbel Fiske 1986. Butikken har vært påbygd i flere etapper, og på 2000 tallet gikk ti møbelhandlere sammen og danna Fagmøbler. 

Fiske forteller at Møbelbransjen har utviklet seg gjennom å ta i bruk digitale løsninger i handelen. 

- En møbelforretning trenger ikke være så stor lenger, sier Fiske. Har du en sofa så kan du bygge 100. 60-70 prosent av omsetningen av sofaer går over digitale løsninger. 

Da de fikk vite at Møbelsenteret i Sunndal ønsket å trappe ned var det Daniel Fiske som tok initiativet til å ta over lokalene på Sunndalsøra. Nå er butikken etablert med lokale ansatte, og de omsatte for 1,3 millioner de første dagene etter åpningen.  De har fått mye skryt for butikken, forteller Jarle Fiske.

Setra Drift - entreprenør og samfunnsaktør

Ola Inge Sæter startet med en gjennomgang av eier- og selskapsstruktur. 

Bedriften har i dag totalt 14 fast ansatte. I tillegg har de utplasseringselever som kanskje er aktuelle for lærlingekontrakter på sikt. Økonomisk nådde bedriften et toppnivå i 2023, men en omsetning på 48 millioner kroner.

Sæter gikk deretter igjennom de forskjellige forretningsområdene med eksempler på tilhørende prosjekter. Innen for entreprenør-segmentet er det både leilighetsbygg, kjøpesenter, industri- og kontorbygg, og rehabilitering av næringsbygg.  Her benyttes gjerne lokale underleverandører. 

Innenfor boligprosjekter nevner Sæter Svartvassbekken, hvor byggetrinn en står ferdig og er innflyttingsklart til uken. For Arnvika, utviklingstomta i Tingvoll med 24 enheter, er reguleringsplanen under arbeid. Når det gjelder Moavegen 21, med totalt ti enheter, ser de frem til å få reguleringsplanen vedtatt. 

Sæter nevner videre Fosensenteret i Bjugn, som ble påbegynt i 2016, med antatt byggestart i 2025.

Setra Drift yter en betydelig støtte til lokalsamfunnet. Her kan nevnes den nye fotballhallen, hvor de bidro både økonomisk  og i arbeidsgruppa. Støtte til ishockeylaget, Kristiansund Ballklubb, skiløperen Kristoffer Berset og drivstoffanlegg til småbåthavna må også nevnes. Det neste er kanskje varmestue til alpinsenteret ? Setra drift ønsker å gi støtte som favner mange.

Sirkulær økonomi

Pipelife er systemleverandør på tvers av ulike fagområder innenfor segmentene infrastruktur og bygg,  innleder Sigmund Aandstad, adminstrerende direktør i Pipelife Norge.

- Det er ingen tvil om det er innen infrastruktur vi er mest eksponert, sier Aandstad.

Her nevner han eksempelvis rør og rørsystemer, vann og miljøteknikk, kabelvern og pre-isolerte rørsystemer. Innenfor bygg er det hovedsakelig VVS og elektro.

Aandstad sier videre at de er verdensledende på store, solide rør til infrastrukturprosjekter verden over. 

De er også i ferd med å bevege seg inn på nye forretningsområder, som  skreddersydde pumpestasjoner. Det vil i fremtiden bli krav til større og færre renseanlegg. Pipelife har i løpet av året kjøpt to selskaper innen bransjen, som nå er "rebrandet" til ULMO AS.

Pipelife har arbeidet med bærekraft i mange år, men merker at kravene øker. Hovedfokuset de siste årene har blant annet ligget på dokumentasjon, det totale fotavtrykket og sirkulær økonomi. Pipelife arbeider nå med hvordan de kan ta i bruk resirkulert plast uten at det går utover kvalitet og levetid. 

Målet er å få etablert en løsning for å få sortert ut plastrør fra plastavfallet til bygg- og anlegg, for at dette skal gå til materialgjenvinning og ikke forbrenning. De har derfor tatt initiativ til et prosjekt sammen med rørbransjen, og samlet inn 11 tonn plastrør på fem anleggsprosjekter. Det jobbes nå med en rapport og forslag til hvordan dette kan videreføres i en varig løsning.

Aanstad forteller at han ofte blir møtt med at det er dyrt å produsere i Norge.  Vi har derimot høye lønninger i Norge. Det er ikke det samme som at det er dyrt å produsere, men det forutsetter at du har riktig grad av automatisering og riktig prosess-kompetanse, påpeker han.
Det gjør at de har investert mye i fullautomatisering av produksjon. Konsekvensen er at det blir færre igjen på skiftet, fortsetter Aandstad, men oppgavene som er igjen blir mer spennende. Det handler heller ikke bare om personellkostnad, men også om råvarekostnaden. Pipelife jobber også mye med organisasjonskompetanse, for å ha rett folk på rett sted.

Kari Stensby Ranes avsluttet næringslunsjen med å takke Martha Torvik for vertskapet.