Å være ledsager er givende, er Kjell Løfald og Elsa Kvande enige om

Bli ledsager!

Det oppfordrer frivilligsentralen, hjemmetjenesten og sjukeheimen. -Givende, sier de som har tatt på seg oppgaven.

Publisert

Frivilligsentralen, hjemmetjenesten og sjukeheimen satte i fjor sommer i gang ledsagertjeneste for pasienter som trenger noen til å bli med til for eksempel sykehus. Pasienten må ha drosjerekvisisjon.

-Vi satte ned en arbeidsgruppe for å se på hvilke felles utfordringer vi har, og om vi kunne få til et samerbeid, sier enhetsleder i hjemmetjenesten, Annett Ranes. Vi kom opp med en liste, og valgte i første omgang å sette i gang ledsagertjenesten. Først og fremst fordi vi så behovet, men også fordi andre kommuner hadde satt i gang ledsagertjeneste før oss, og hadde erfaringer vi kunne støtte oss på.

Per i dag har de to ledsagere. Begge er enige om at det er et givende arbeid.

-Jeg ble pensjonist, hadde god til og ville gjerne finne på noe. Så kom jeg over dette tilbudet på Frivilligsentralen hjemmeside og melde meg som ledsager, Kjell Løfald. Jeg blir kontaktet når de har behov. Da sier jeg ja om jeg har anledning, andre ganger må jeg si nei. Det er helt greit å si nei dersom det ikke passer. Det er ikke slik at man forplikter seg til noe.

De som ønsker ledsager, må ha drosjerekvisisjon. Ledsagerne er med i drosjen, og hjelper vedkommende inn på sykehuset. Der blir pasienten tatt mot av helsepersonell, og ledsageren skal i utgangspunktet ikke være med inn på konsultasjonen.

Av og til vil pasienten imidlertid at ledsageren skal bli med inn. Det kan være flere grunner til dette. Det kan føles trygt å ha med noen, det kan også være problem med hørsel og hukommelse. Ledsageren har selvsagt taushetsplikt.

Før kunne drosjesjåførene hjelpe passasjerene inn på sykehuset, men i dag har de det ofte travelt. Sjåføren får gjerne et oppdrag underveis, og må kjøre av sted etter å ha sluppet passasjeren av. Det er også en trygghet for sjåførene når de vet at passasjeren blir tatt godt vare på etter å ha forlatt bilen.

Fra venstre Invild Kårvatn fra hjemmetjenesten, fagutviklingssykepleier Ingun Mikkelsen, Kjell Løfald, Leder på frivilligsentralen, Sissel Halset Storslett, Elsa Kvande og enhetsleder i hjemmetjenesten Annett Ranes.

-Anbefales

De fleste turene går til St Olav, enten i Trondheim eller Orkdal, men også en del til synssenteret på Sunndalsøra.

-De som tar imot tjenesten er veldig takknemlige, og det hender at de vil gjøre opp for seg. Da må vi forklare dem at vi har ikke lov til å ta imot penger, sier Elsa Kvande.

Men ledsageren skal heller ikke gå i tap. Dersom det blir snakk om å spise på truen, skal den som tar imot tjenesten betale.

-Det kan være artig å ha noen å skravle med på turen, men det kan også være godt å ha noen å prate med dersom man ikke har fått så god nyheter, sier Kvande.

Både Kvande og Løfald vil gjerne påpeke hvor givende å holde på med dette.

-Jeg kan være sliten når jeg kommer hjem, men jeg pleier å si at jeg er godsliten, smiler Elsa.

-Dette vil vi absolutt anbefale!

Dersom du har lyst til å bli ledsager, kan du melde deg gjennom Frivilligsentralens hjemmeside. Der kan en også melde behov for ledsager.

Powered by Labrador CMS