Pensjonister på kanten, busstur fra jår til jår

Medlemmer av Rindal pensjonistlag befant seg bokstavelig talt på kanten opptil flere ganger på den nylig oppsatte bussturen «Fra jår til jår».

Jårene er et fenomen som bortsett fra én jår på Hølonda og én i Skaun, befinner seg i Orkland kommune. Og ordet jår betyr, som mange vet, kant (samme rot som i ordet jare). Og slik ligger jårene som hyller høgt opp i landskapet med utsikt over dalen og flatbygda, men langs veier en ikke vanligvis kjører om en ikke har ærend dit.

Med start på Rindal sentrum gikk turen onsdag morgen via Liagrenda, Lomunddalen og Laksøybygda med Anne Skjølsvold som guide. I Hoston tok Trond Berbu over som kjemtmann og losa oss nedover Togstadjåren og seinere over Asbøljåren og Berbusjåren, der han har bodd all sin dag. Anne Skjølsvold var best kjent over Monsetjåren, der har hun gått sine barnesko, og på Malmplassen på Svorkmo ble det en repetisjon av ei nesten glømt historie om den gangen Svorkmo og var det tredje største tettstedet i Trøndelag etter Trondheim og Røros, da 3 smeltehytter var i full drift i nesten 200 år (1656-1844), da Svorkmo fikk en av de første fastskolene i landet, og litt om verkskirka på Schankebakken som holdt på å reise under en storflom i 1816 og siden måtte rives.

På Berbusjåren ble det kaffe og en matbit på Oppstuggu Berbu (Orkdal bygdemuseum) og litt omvisning. Men slik det ofte er, ble det litt lite tid, så vi må nok gjenta turen dit ved høve. Så gikk veien videre til Hølonda. Anne Kari Lillebudal, tidligere skiløper, tok imot oss på Hølonda skimuseum med orientering og omvisning.

Reidar Almås overtok så stafettpinnen og viste vei over Jåren på Hølonda, og vi endte opp på hans heimplass og på Jårheim, der han og kona Sissel har bygd om sauefjøset til selskapslokale. Her ble det middag og kaffepause og omvisning i tårnet og gammelmasstua, som er Hølondas eldste hus.

Siden mange av medlemmene i Rindal seniordans var deltakere på turen, ble det også tid til en svingom på plattingen utenfor Jårheim før vi snudde nasen heimover. Da gikk turen over Seterdalen, og vel heime i 18.30-tida om kvelden var alle slitne og fornøyde etter en lang og innholdsrik dag.

Sjåfør Svein Georg Sjøflot fortjener stor takk for trygg frakt. Det var til dels både bratt, svingete og trangt på veiene vi hadde valgt ut, og også for han var dette nytt land. Men alt gikk fint og uten uhell av noe slag. Takk for turen!