Anbefaler bygging av helsehus

Surnadal kommune la ut en pris- og designkonkurranse på helsehusprosjektet, med tilbudsfrist i september i år. Vinneren av denne konkurransen ble Hent AS, med prosjektet "Heimatt". Det var dette prosjektet som ble presentert på informasjonsmøtet tirsdag.

– Spennende, flott og funksjonelt

Beate Aske Løtveit fra Aske prosjektutvikling AS har vært med i helsehusprosjektet i Surnadal fra starten. Hun presenterte vinnerprosjektet for forsamlingen, og la fram en detaljert oversikt og tegninger av planløsningene i bygget. Hun sa at vinnerprosjektet fra Hent AS er et veldig spennende, arkitektonisk flott og funksjonelt bygg.

Hun påpekte at bygget blir et strategisk verktøy for å tilpasse framtidens kommunale helsetjenester. Man ønsker å samle helsetjenestene i helsehuset, og dermed samordne tjenestene for å løse framtidens oppgaver på en best mulig måte. Utfordringene vil øke etter hvert som en større andel av befolkningen blir eldre, samtidig som det blir færre i yrkesaktiv alder som kan utføre de nødvendige arbeidsoppgavene i helsetjenestene. Det er derfor ekstra viktig for kommunen å kunne tilby en attraktiv arbeidsplass for framtidas arbeidstakere.

"Hjerte" i bygget

På hovedplanet i første etasje blir "hjertet" i bygget. Her er det blant annet tegnet inn dagsenter, kafe, seremonirom/møterom, behandlingsrom, og to romslige treningssaler med garderober. Det er også enkel tilgang til hage og uteområder. I denne sentrale delen av bygget er det gode muligheter aktiviteter arrangert av frivilligheten. I tillegg er det to bogrupper, hver med åtte borom, på hovedplanet. Disse borommene er fleksibelt utformet, slik at de kan brukes som omsorgsboliger, korttid, langtid, eller rus/psykiatri, alt etter behov. 

Fleksible borom

I andre etasje er det tegnet inn hovedsakelig borom, tilsvarende rommene i første etasje. Det er tegnet inn åtte rom i hver bogruppe, der to bogrupper deler på ett stort kjøkken, slik at matlagingen blir mest mulig effektiv. Det er likevel ikke slik at alle de 16 beboerne som tilhører kjøkkenet skal spise sammen. Maten kan serveres på forskjellige rom. 

Det er tegnet inn flere fellesstuer, små og store, med tilgang til terrasse eller balkong. Fra alle rom kan man se ut når man ligger i senga eller sitter i godstolen. Rommene er også litt større enn minimuskravet for enkeltrom, slik at det er mulig å sette inn to senger ved behov. Da er det også mulighet for at par kan bo sammen.

Bygget er organisert slik at det ikke er gjennomgang i noen av bogruppene. Hvem som har tilgang til hvilke rom, eller deler av bygget, kan styres individuelt med elektroniske låsesystem. Hver bogruppe kan stenges av ved behov, dersom det for eksempel er en gruppe beboere med behov for skjerming. 

Sambruk av lokaler

I dette prosjektet er det lagt opp til utstrakt sambruk av lokaler. Det betyr at de ansatte ikke vil få sitt eget rom/kontor med navn på døra. Det legges opp til at de ansatte bruker ulike rom, forskjellige rom til ulike behov, og at de bruker rommene til ulike tider på døgnet. Det er også lagt inn hvilerom til langvakter. 

Det legges opp til fleksibilitet, slik at de ansatte kan hjelpe til der det trengs mest, kanskje også på tvers av avdelinger. 

God logistikk

Løtveit sa at det er veldig god logistikk i prosjektet. Det er også tegnet inn en parkeringskjeller for hjemmetjenesten i underetasjen. Dette er en stor fordel, både med tanke på tidsbruk og for å kunne ta best mulig vare på bilene. Kjøkkenet ligger også i underetasjen.

Helsehus-bygget er dimensjonert for år 2035. Etter befolkningsprognosene er det først da bygget blir fylt helt opp. 

Dersom politikerne går inn for å sette i verk helsehusprosjektet nå, så går det inn i en samspill-fase, der bygget skal optimaliseres, blant annet. Man må regne med en del justeringer før det er klart. Parallelt jobbes det med teknologi og velferdsteknologiske løsninger. Bygget skal stå ferdig i 2028.

Gunstig markedssituasjon

Svenning Fagervoll fra Dimensjon AS er ekstern prosjektleder i helsehus-prosjektet. Han orienterte om samspill-fasen som man nå går inn i, med felles utvikling av løsninger, risikoavklaringer og prosjektoptimalisering.

Fagervoll påpekte at markedssituasjonen er gunstig nå, så timinga for dette prosjektet er god. Det er høy konkurranse i markedet, slik at det er uvanlig stor interesse fra entreprenører, med pressede påslag og gunstige tilbud. Flere aktører har ledig kapasitet, og opererer med lavere marginer enn normalt for å sikre sin produksjon og bemanning. 

Men prisveksten i byggemarkedet har vært høy, og det forventes en ytterligere prisvekst framover. Fagervoll konkluderer derfor med at helsehuset blir dyrere å bygge hvis man utsetter det.

Det jobbes videre med støtteordninger fra Husbanken, Enova og Miljødirektoratets Klimasats-ordning.

Lavere målpris

Prosjektrammen for helsehuset er 591 millioner kroner, men målprisen settes til 573 millioner kroner. Her har man altså en ambisjon om å få kostnadene enda mer ned. Med fradrag for mva-kompensasjon og tilskudd fra Husbanken beregnes et låneopptak på omtrent 350 millioner kroner. Dette er et lavere beløp enn i tidligere beregninger.

Det har allerede påløpt en del kostnader i prosjektet, så dersom politikerne nå velger å utsette prosjektet så går man noen skritt tilbake, og en del midler er dermed tapt.

Fagervoll fikk spørsmål fra salen om i hvor stor grad lokale leverandører vil bli brukt i prosjektet. Han svarte at entreprenøren oppfordres sterkt til å handle lokalt, men at man ellers ikke har stor påvirkning på dette.

– Veldig fornøyd

I siste del av møtet orienterte Pål Ranes, som er prosjektleder for helsehus i kommunen, om prosessen, og om helsehus-prosjektet sett fra kommunen sitt ståsted.

– Vi er veldig fornøyd med vinnerprosjektet, og fornøyde med prosessen, sa Ranes. 

Han viste beregninger på kostnader til drift av helse og omsorgstjenestene i åra framover, basert på befolkningsprognosene. Det er store tall, og det må uansett bygges flere omsorgsplasser. Antallet innbyggere over 80 år forventes å øke betydelig fram mot 2035, og det beregnes at 15% av disse vil trenge heldøgns omsorgsplass.

Dersom kommunen bygger nytt helsehus så forventes det både økonomiske og og organisatoriske gevinster. Med et nytt bygg vil ressursene kunne brukes på en mer fornuftig måte, påpekte Ranes. Kvaliteten på bygget og arbeidsvilkår blir viktig. Man vil også ha behov for et bygg som tilrettelegger for samarbeid med frivillige og andre ressurser man kan dra nytte av for å møte eldrebølgen.

Videre sa Ranes at samlokalisering av sykehjemmet og hjemmetjenesten i ett bygg, med felles ledelse, vil gi muligheter for å utnytte ressursene mer effektivt. I tillegg vil sambruk og fleksibel bruk av lokaler vil gi store arealbesparelser.

Stor økonomisk gevinst

Ranes la også fram beregninger som viser en svært stor gevinst på reduksjon av antall ansatte med nytt helsehus. Eksempelvis nevnte han at en nattevakt koster omtrent to millioner kroner i året. Hvis man da kan klare seg med seks nattevakter i stedet for ni i 2035, så utgjør bare det store summer. Beregningene viser at antall dagvakter og kveldsvakter naturlig nok kan reduseres enda mer. Disse beregningene er riktig nok ikke nøyaktige enda.

Ranes påpekte at sparte lønnskostnader er én ting, men det er minst like viktig at man kanskje ikke får tak i nok folk til å utføre arbeidet i framtida.

Innenfor bo og aktivitet blir det også gradvis flere eldre, og disse tilbringer nå mye tid i egen bolig sammen med ansatte. Dersom disse etter hvert kan få plass i helsehuset vil behovet for nattevakter reduseres, samtidig som det forventes å øke tryggheten og livskvaliteten for brukerne. Det blir blant annet enklere for dem å delta på dagaktivitetstilbud.

Integrering av eldre brukere fra bo og aktivitet i egen fløy i helsehuset kan gi en innsparing, i forhold til dagens drift, på fire millioner kroner pr år f.o.m. 2029.

Hver enkelt sykehjemsplass vil drives mer effektivt i et nytt bygg. Erfaringstall fra andre kommuner tilsier at driftskostnadene pr sykehjemsplass kan reduseres med 10-20%. Det utgjør 15 - 30 millioner kroner i reduserte driftsutgifter årlig med 90 plasser, som det planlegges med i Surnadal.

Med et nytt bygg forventes også en reduksjon i sykefravær. Dagens bygg er til dels uhensiktsmessig, med lange avstander og til dels dårlig inneklima. Med et nytt bygg med bedre tilrettelegging, bedre inneklima og arbeidsmiljø kan en forvente 0,5% - 1% reduksjon i sykefravær. Dette utgjør kostnadsbesparelser på 0,6 - 1,3 millioner kroner pr år. 

Et moderne bygg betyr også mindre utgifter til oppvarming, og mindre ressurser til vedlikehold. Dette tilsvarer innsparing på 0,5 - 1 million kroner.

Til sammen utgjør mulighetene for innsparing, i forhold til dagens drift, mellom 18 og 36 millioner kroner pr år. Ranes påpekte at det beregnede låneopptaket til nytt helsehus utgjør en årlig kostnad på 21,4 millioner kroner. Det betyr at kostnaden ved å bygge helsehus er "tjent inn igjen" dersom besparelsen blir litt høyere enn den laveste innsparingen som er beregnet. Dette sammenlignet med å fortsette driften av helse- og omsorgstjenestene som i dag.

BOA-bygget er klart for sanering

Ranes minnet også om konsekvensene ved å utsette bygging av helsehus. I dag brukes bygg som er uegnet, man får en lengere periode med midlertidig drift, presset på ansatte og pårørende vil øke, man risikerer økt påslag og høyere priser, og mulighetene for rekruttering av arbeidskraft blir dårligere.

Han oppsummerte status BOA-bygget, etter en befaring i november. Lista er lang. Her er det åtte beboerrom som ikke er i bruk til opprinnelig formål, og dette er den ledige kapasiteten kommunen har pr. i dag. Tre av disse rommene er avstengt på grunn av fukt. De øvrige fem rommene er nedslitte, og også uegnet som bolig slik de er nå.

Det er påvist vannlekkasjer og fukt i BOA-bygget, samt dårlig inneklima og ventilasjon. Ansatte forteller om hodepine og allergiplager etter å ha jobbet der. Det er utilstrekkelig varme på rommene, og ustabilt varmtvann, særlig ved dusjing. I tillegg er det problemer med avløpet. Utformingen på bygget og antall dører er uhensiktsmessig med tanke på brukere med demens. Dørene er for smale for å få igjennom den nye typen senger. Her må man derfor bruke gamle senger, noe som resulterer i dårlig arbeidsmiljø/ergonomi. Heisen i bygget er fra 1980, og det er mangel på reservedeler til den. Belysningen er gammel og bør erstattes med LED-lys, og kjøkkenet kan ikke drives iht. lovkravene. Bygget MÅ sprinkles hvis det skal drives videre. Det er heller ikke kablet nettverk i bygget, noe som er nødvendig for å koble på moderne velferdsteknologi.

Alt dette betyr at BOA-bygget er klart for sanering, og Ranes sa at dette ble påpekt allerede i 2023. Han konkluderte med at rivning er den eneste fornuftig løsningen, med tanke på tilstanden på bygget.

Timinga nå er god

Rivning og påfølgende bygging vil kreve noen midlertidige løsninger. Jo lenger man venter med prosjektet, jo flere vi få behov for plass, og dermed vil kostnadene for midlertidige løsninger bli høyere jo lenger man venter. 

Behovet for omsorgsplasser er stort i dag, og det er økende. Jo lenger man venter med å bygge nytt, jo mer vil presset på hjemmetjenestene og pårørende øke. 

Ranes påpekte sist, men ikke minst, at et nytt bygg helt sikkert vil virke positivt med tanke på rekruttering av helsefaglig kompetanse. Hvilke følger vil en utsetting ha, når nabokommunene har vedtatt å bygge nytt...?

Sluttkonklusjonen hans var slik:

– Vi har stor tro på dette prosjektet. Vi ser at timinga nå er god, og vil anbefale at vi realiserer vårt nye helsehus.

Responsen fra salen var udelt positiv til prosjektet. Nå blir det opp til politikerne å vurdere om det kan gjennomføres.