Rindal kommune taper millioner på salg av konsesjonskraft

Kommunedirektør Mons Otnes og økonomisjef Henning Andersen er svært bekymret for kommunes økonomi framover.
Kommunedirektør Mons Otnes og økonomisjef Henning Andersen er svært bekymret for kommunes økonomi framover.

– Den økonomiske situasjonen er svært alvorlig

Publisert

I kommunestyremøtet i Rindal tidligere i uka orienterte kommunedirektøren og økonomisjefen om den skremmende utviklinga i kommunens økonomi. Kommunen taper store summer på salg av konsesjonskraft, driftsnivået er fortsatt for høyt, og utgiftene øker mer enn inntektene i hele organisasjonen. Kommunedirektøren betegner situasjonen som svært alvorlig.

Rindal kommune er blant de mange kommunene som har hatt trygg og stabil inntekt fra konsesjonskraft i mange år, fram til i fjor, men som nå opplever at avtalene som skulle stabilisere inntekta nå fører til store tap. I Rindal beregnes tap på konsesjonskraft for 2022 nå til et merforbruk på 8,3 millioner i forhold til budsjettet. Det er mildt sagt dramatisk, og fører med seg svært store begrensninger i kommunens handlingsrom.

Stabil inntekt har snudd til store uforutsigbare tap

Kommunedirektør Mons Otnes forklarer at konsesjonskraft er kommunens rettmessige andel av lokalprodusert kraft. Når det er regulerte vassdrag, med dammer, så har kommunen rett på konsesjonskraft. Dette gjelder faktisk ikke for kraft som produseres i elver der vannet ikke samles opp. Rindal kommune og Surnadal kommune deler konsesjonskrafta fra dammene i Folddalen, for her er det tilsig av vann fra begge kommunene.

Situasjonen i strømmarkedet og avtalene rundt konsesjonskraft er svært komplisert og vanskelig å forstå for de aller fleste. Men Rindal kommune har, i likhet med mange andre kraftkommuner, inngått avtaler som har gitt gode og stabile inntekter gjennom mange år.

Konsesjonskraftavtalene har vært ment å skulle jevne ut inntektene fra år til år, slik at de ble mer forutsigbare. For Rindal kommune sin del har salg av konsesjonskraft gitt en årlig inntekt på ca 1,5 - 2 millioner kroner gjennom mange år. Men i fjor skjedde det dramatiske endringer i kraftsituasjonen i Europa. De enorme prisforskjellene i strømmarkedet gjorde at alt ble snudd på hodet. Plutselig ble salg av konsesjonskraft ikke lenger ei inntekt, men en kostnad i millionklassen for kommunen. Dette er veldig vanskelig å forklare, men svært forenkla kan man si at man selger krafta til en bestemt pris, men når det skal gjøres opp, så er prisen en helt annen.

Kommunen taper på den enorme forskjellen i strømpriser mellom Midt-Norge og Sør- og Østlandet. På grunn av store begrensninger i overføringskapasiteten kan ikke konsesjonskrafta overføres til de områdene av landet der prisen er høy.

Rindal kommune har inngått salgsavtaler tre år fram i tid, med en tredjedel pr år, forklarer Otnes. Kommunen ble kjent med utfordringa i fjor sommer, da prisene begynte å løpe løpsk. I samråd med Svorka sa kommunen opp avtalene i fjor høst, men fortsatt er kommunen forpliktet til å levere all kraft gjennom avtalen i 2022, to tredjedeler av krafta i 2023 og en tredjedel i 2024.

Tapet skjer i det øyeblikket strømmen blir solgt. Prisen er avtalt på forhånd, og når den reelle prisen avviker veldig fra den avtalte så ender man opp med et tap. Pengene som kommunen taper blir "slukt" i det enorme strømmarkedet.

Kommunedirektøren påpeker at når prisene er mye lavere i Midt-Norge og nordover enn i Sør-Norge, så er det en stor fordel for privatpersoner og næringsliv her. I Rindal er det bare kommunen som taper på at situasjonen i strømmarkedet er som den er nå.

– Totalt sett så skal vi være sjeleglad for at Midt-Norge ikke har de samme prisene som på Sør- og Østlandet. Det hadde vært utrolig krevende, særlig for næringslivet. For bedrifter som opplever slike høye priser så er det et mareritt, sier Otnes.

Uforutsigbare pensjonskostnader

Kommunens pensjonskostnader beregnes til en hver tid ut fra prognoser, og den stipulerte pensjonskostnaden varierer. Pensjonskostnadene i budsjettet må derfor av og til justeres, og det kan gi betydelige utslag. I 2020 kom Rindal kommune gunstig ut, da avregninga gjorde at pensjonskostnaden ble mindre enn det som var planlagt. Nå ser det ut til å bli motsatt. Det siste overslaget tilsier at kommunen må betale rundt 2 millioner mer enn budsjettert til pensjon i 2022. Men dette er en usikker prognose. Hva den totale pensjonskostnaden faktisk blir, det vet man ikke før etter årsoppgjøret. Kommunedirektøren påpeker at dette er utfordrende, siden det dreier seg om store beløp.

Økte kostnader til drift og renter

Før sommerferien fikk kommunestyret framlagt en sak om budsjettregulering, blant annet på enheten for helse og omsorg, og enheten for teknikk landbruk og miljø. Kommunestyret gjorde vedtak om å utsette budsjettreguleringen.

Økonomisjef Henning Andersen forklarer at kostnadene på drift innen helse og omsorg pr. dags dato ligger 4,5 millioner over budsjettet. Tertialrapporten vil vise et enda høyere merforbruk enn dette, men vi må vente på rapporten for å se hvor mye større kostnadene faktisk blir. Innen teknikk landbruk og miljø er merkostnaden pr dags dato 2,1 millioner kroner. I tillegg ligger rentekostnaden nå 1,7 millioner kroner over budsjettet. Renta har gått vesentlig mer opp enn man la til grunn da budsjettet ble utarbeidet, og den fortsetter å stige. Derfor må det også her forventes et enda større avvik fra budsjettet ved årsoppgjøret.

Til sammen utgjør merforbruk på drift og renter 8,3 millioner i forhold til budsjettet hittil i år.

Kommunedirektøren viser til et vedtak fra i vår om ikke å erstatte ledige stillinger, altså la stillinger stå ubesatt ved permisjoner, når noe går av med pensjon osv. Dette gjelder ikke bare i de to nevnte enhetene, men i hele kommunen. Dette må nødvendigvis skje over tid, derfor tok det tid før man begynte å se virkningene av tiltaket, men nå etter sommeren begynner den lønnsmessige effekten å bli mer synlig.

Fortsatt ingen kompensasjon av koronakostnader

Sist vinter fikk kommunen en utfordrende periode på grunn av korona-pandemien. Smittesituasjonen gjorde at det ble mye ekstraarbeid innen helse og omsorg, og det var kostbart. Staten ga ordre om igangsetting av ekstraordinære tiltak, og lovet at kostnadene som fulgte med skulle bli kompensert. Men så langt har kommunene ikke fått noen kompensasjon. Otnes sier at han håper at kompensasjonen kommer i statsbudsjettet som skal legges fram i oktober. For Rindal kommune sin del dreier det seg om nesten 2 millioner kroner. Det er fortsatt mye usikkerhet rundt dette, og hvor stor del av koronakostnadene Staten eventuelt vil kompensere for. Derfor kan det heller ikke budsjetteres med noen slik kompensasjon i kommunens budsjett.

Frie inntekter og nedgang i folketall

I revidert nasjonalbudsjett er økningen i Rindal kommunes frie inntekter i forhold til budsjettet på 2,8 millioner kroner. Det forventes ellers en videre nedgang i folketallet i kommunen i åra framover, noe som vil redusere grunnlaget for frie inntekter. Folketallet etter 2. kvartal var på 1974 innbyggere.

Svært høyt merforbruk

Det endelige regnestykket ser ikke bra ut. Utgangspunktet for budsjettet for 2022 er drift i balanse, men prognosen som ble langt fram på det siste kommunestyremøtet viser merforbruk på 8,3 millioner på konsesjonskraft, 2 millioner på pensjon og 8,3 millioner på drift og renter. 2,8 millioner i økte frie inntekter virker i positiv retning, men prognosen viser likevel et svimlende merforbruk på 15,8 millioner kroner, som ikke er dekt opp av budsjettet, og i så fall må dekkes av disposisjonsfondet. Som nevnt er det også mye som tyder på at kostnadene kan bli enda høyere.

Rindal kommunes disposisjonsfond er på 22,7 millioner kroner pr 1. januar i år.

Dette vil alle innbyggerne merke

Kommunedirektøren påpeker at situasjonen er ekstra utfordrende på grunn av at kommunen har kostnader på konsesjonskraft i stedet for inntekt. Det gjør at man har mye mindre tid til omstilling enn man kunne ønske. Drifta må reduseres slik at man får regnskapet i balanse, eller helst med et lite overskudd. Det er målet. Dette innebærer omfattende endringer i tjenestenivået. Enhetslederne har fått svært stramme budsjettrammer å forholde seg til for neste år, så dette vil dessverre alle innbyggerne merke, slår han fast.

Økonomisjefens tydelige beskjed til kommunestyret var denne: Det er umulig å tenke seg videreføring av drift på samme nivå som før.

Powered by Labrador CMS