Kommunestyremøte i Surnadal

Flere personer i et møte.
Avstemming i saka om helsehus.

Vedtok oppstart av samspel om helsehus

Kommunestyret i Surnadal hadde fleire viktige økonomisaker på sakslista i møtet torsdag. Dei gjorde vedtak om oppstart av samspelsfase om helsehus, auka husleige for kommunale bustader, busetjing av flyktningar og avvvikling av kommunens eigne vaskeritenester.

Publisert Sist oppdatert

Sakslista og sakdokumenta til møtet finn du på Surnadal kommune si heimeside.

Saka om økonomi- og handlingsplan for 2026 - 2029 har vi tidlegare omtala i ei eigen artikkel.

Skal sikre berekraftig økonomi på sikt 

Den første av dei store økonomisakene i møtet var oppstart av samspel med vinnaren av pris- og designkonkurransen i helsehusprosjektet, Hent AS. 

Plan- og byggenemnda for helsehus innstilte på at kommunestyret aksepterer tilbodet og vedtek å inngå samspelskontrakt med Hent AS i samband med helsehusprosjektet. Prosjektet har ei investeringsramme på 591 millionar kroner. Investeringskostnaden i perioden 2026-2029 på 585 millionar kroner blir innarbeidd i økonomi- og handlingsplana. 

Statsforvaltaren har i sitt høyringssvaret til saka sterkt frårådd at kommunen inngår kontrakt med entreprenør om eit nytt helsehus på noverande tidspunkt, på grunn av den anstrengte økonomiske situasjonen som kommunen er i. Dette vart det spørsmål om i formannskapsmøtet onsdag kveld. Kommunedirektør Lars Inge Kvande hadde derfor kontakta Statsforvaltaren på morgonen før kommunestyremøtet, og han orienterte kommunestyret om kva Statsforvaltaren hadde sagt om bakgrunnen for fråråinga.

Pål Ranes, som er kommunen sin prosjektleiar i helsehusprosjektet, ga kommunestyret ei grundig orientering i saka. Han forklarte kvifor kommunedirektøren er tydeleg i si anbefaling om å gjennomføre bygging av helsehuset, sjølv om Statsforvaltaren har frårådd det. Ranes snakka óg litt om konsekvensane av eventuelt å utsetje bygginga, og han sa at han har tru på prosjektet, og at det vil gi kommunen ein berekraftig økonomi på sikt. Samspelskontrakten betyr ei forplikting på 11 millionar kroner.

For meir informasjon om helsehus-prosjektet kan ein lese Trollheimsporten sitt referat frå informasjonsmøtet om prosjektet 2. desember i år, eller sjå presentasjonen av saka i opptaket frå kommunestyremøtet på Kommune-TV (red. anm).

Flere personer i et møte.
Prosjektleiar Pål Ranes la fram saka om helsehus for kommunestyret.

Sterke meiningar

Trond Håskjold (H) og Silje Beate Holten (SP), som har vore dei to politiske representantane i plan - og byggenemnda for helsehus, sa begge at dei støtta kommunedirektøren si innstilling. 

Fleire representantar gjekk på talarstolen og sa at dei støtta innstillinga. Nokre av representantane uttrykte at dei var sikre på avgjerda, fordi dei ikkje ser noko anna løysing, andre sa at dei var usikre på grunn av den økonomiske situasjonen.

Øystein Halle (AP) og Jorid Aarvåg (AP) var begge tydelege på at dei ikkje kunne støtta innstillinga.

Halle sa mellom anna at det ikkje har vore vilje i kommunetyret til å være med på noko som er upopulært, og at han meiner at kommunestyret ikkje har vist ansvar i tilstrekkeleg grad, og at han derfor ikkje trur at kommunestyret vil klare å ta dei avgjerdene i etterkant som gjer at dei kan forsvare denne investeringa. Han påpeika melllom anna at det å legge fram eit uansvarleg budsjett er brudd på kommunelova, og det kan han ikkje vere med på. Han sa at han verkeleg ser behovet for nytt helsehus, både for brukarane, for dei tilsette og for kommunen, men at han dessverre ikkje klarer å seie noko anna enn nei til dette.

Aarvåg påpeika at kommunen har eit stor meirforbruk frå 2024 og 2025 å dekkje inn, og kommunedirektøren har vist berekningar på at dei ikkje kjem på plussida att før i 2029. I tillegg er det mykje som er usikkert framover, det vil kome uforutsette kostnader i åra som kjem, og det kan bli mindre inntekter enn prognosene viser. Ho sa at investeringa i helsehus også kan bli dyrare enn ein trur. Det er så mange usikkerheter, understreka ho.

– Poenget er at har du ikkje pengar så har du ikkje pengar. Eg kan ikkje fatte og begripe at vi i det heile tatt kan vurdere det, sa Aarvåg.

Vidare sa ho mellom anna at ho har full forståing for at det bli gale uansett kva kommunestyret gjer i denne saka, for behovet er stort, men at ho ikkje trur at alle representantane i kommunestyret er villige til å vere med på dei omstillingane som er nødvendige, for det har dei så langt ikkje vist.

Ole Joar Karlstad Bruset (H) sa at han stiller seg 110 prosent bak det Jorid Aarvåg sa, men at han er uenig i konklusjonen. Han viste mellom anna til eit innslag i eit tidlegare program i "Debatten" på NRK, det vart spådd kollaps i eldreomsorgen i Norge tidleg på 2030-talet, mellom anna fordi det ikkje blir gjort nødvendige grep i kommunane for å vri ressursar over på eldreomsorg. Han viste óg til eksempel i "Debatten" med ROBEK-kommunar i Nord-Norge som ikkje har investert nok i eldreomsorgen, slik at dei ikkje lenger klarar å skaffe nok arbeidskraft i eldreomsorgen, og må leige inn dyre vikartenester. Desse kommunene har kome inn i ei hengemyr, og kjem seg ikkje ut av ROBEK. Dette kan skje i Surnadal óg, dersom det ikkje blir investert i eldreomsorgen, advarte Bruset.

Trond Håskjold (H) sa at kommunen, iht. budsjettet, får nesten ein milliard i inntekter neste år, så alt handlar berre om korleis ein ønsker å prioritere bruken av dei pengane.

Innstillinga frå plan - og byggenemnda for helsehus vart vedteke med 21 stemmer mot 6.

Sjå innslag om helsehus-saka i distriktssendinga frå NRK Møre og Romsdal torsdag kveld.

Auke i husleige for kommunale bustader

Hovudutval for tenesteutvikling hadde innstilt på å auke/regulere husleiga på alle kommunale bustader, med unntak av omsorgsbustader, til gjengs leie, og det vil truleg utgjere frå 15 til 25 prosent. Endringa vil bli effektuert så raskt som mogleg.

Annett Ranes (AP) la fram forslag om at auke til gjengs leige også skal gjelde omsorgsbustader. Ho viste til at hovudutval for tenesteutvikling ikkje har lagt fram inndekning for forslaget om å gjere unntak for omsorgsbustader. Ho sa også at det ikkje er grunn til å tru at dei som bur i omsorgsbustader er verre stilt økonomisk enn dei som bur i andre kommunale bustader.

Arbeiderpartiet sitt forslag var sett opp mot hovudutvalet for tenesteutvikling si innstilling. Hovudutalet si innstilling vart vedtatt med 15 stemmer, medan Arbeiderpartiet sitt forslag fekk 12 stemmer.

Mottak av flyktningar

Også i saka om mottak av flyktningar oppsto det diskusjon.

Hovudutvalet for tenesteutvikling hadde innstilt på at Surnadal kommunestyre vedtek å busette 20 flyktningar i 2026. Seks av desse skal vere einslege mindreårige over 15 år.

Nils Petter Tonning (FrP) la fram forslag om ikkje å ta inn flyktningar i 2026. Han fekk støtte frå Arve Johansen Ervik (H).

Kjell Gunnar Polden (MdG) la fram forslag om at kommunen tek imot 20 flyktningar i 2026, av dei 10 einslege mindreårige over 15 år, og at kommunen ønsker fortsatt samarbeid med Nordmøre folkehøgskule for dei mindreårige.

Jord Aarvåg (AP) påpeika at å ikkje busette flyktningar i 2026 vil medføre reduserte inntekter, og ho ba dei som foreslo dette om å fortelle kvar dei vil ta pengane frå. Dette fekk ho ikkje svar på.

Først vart Fremskrittspartiet sitt forslag sett opp mot hovudutvalet si innstilling. Forslaget frå hovudutvalet fekk 22 stemmer, og Fremskrittspartiet sitt forslag fekk 3 stemmer og fall. 

Etter dette var hovudutvalet si innstillig sett opp mot Miljøpartiet De Grønne sitt forslag. Forslaget frå Miljøpartiet De Grønne vart vedtatt med 19 stemmer, mot 6 stemmer for hovudutvalet si innstilling.

Flere personer som står og diskuterer i et møterom.
Diskusjon om busetjing av flyktningar.

Avviklar eigne vaskeritenester

På sakslista sto også ei sak der kommundedirektøren fremma forslag om å avvikle kommunen sine eigne vaskeritenester. Dette skjer i samband, og i tråd med evt bygging av nytt helsehus. I praksis vil dette skje frå og med det tidspunktet det blir starta med ombygging mv. Vidare heiter der i innstillinga at kommunedirektøren har ansvar for å gjennomføre ein omstillingsprosess med dei medarbeidarane som vert direkte påverka av beslutninga. Det står også at kommunedirektøren har ansvar for å gjennomføre ein prosess for å kunne kjøpe relevante vaskeritenester på kort og varig sikt. 

Kommunedirektøren sa mellom anna at vaskeriet uansett må stengast no, for det trengs oppgradering og investeringar for å drive vaskeriet vidare, berekna til om lag 5 millionar kroner. Derfor er dette eit godt tidspunkt for å gå over til å kjøpe desse tenestene. Han påpeika óg at det blir svært vanskelig å skaffe nok arbeidskraft og rett kompetanse for å drive vaskeri i framtida.

Ken Marius Pedersen (AP) sa at han ikkje trur på at tala som er lagt inn som innsparing i saka stemmer, og agumenterte for dette med lagerbehov, logistikk, beredskap m.v. Han påpeika også at dersom det ikke blir bygd vaskeri i det nye helsehuset, så er det ei irreversibel avgjerd.

Trond Håskjold (H) sa at han hadde håpa på ei meir balansert framstilling i kommunedirektøren si innstilling, med argument for og imot. Han påpeika mellom anna miljøaspektet, og sa at han er sikker på at det blir dyrare å leige vaskeritenester enn å drive vaskeriet sjølv.

Bergsvein Brøske (SP) påpeika at dette er ei moglegheit til å spare inn på investeringskostnader på helsehuset, slik kommunedirektøren også har peika på i saka. 

Tor Rune Halset (H) sa at kommunen ikkje skal drive konkurranse mot privat næringsliv.

Kommunedirektøren si innstilling vart vedtatt med 23 mot 4 stemmer.

--

Sjå heile møtet, og debatten i alle sakene, i opptak på Kommune-TV:

Powered by Labrador CMS