Allerede svært trangt om plassen ved SUBUS

Nils Petter Tonning, som er representant for Frp i kommunestyret, fortalte at Frp-gruppa tok initiativ til denne omvisningen og samtalen med skoleledelsen for å få et bedre innblikk i utfordringene som skolen står overfor i en svært presset kommuneøkonomi. Alle de politiske partiene i kommunestyret var invitert, og da fikk alle samme mulighet til informasjon, påpekte Tonning. 

Hva må gjøres for at SUBUS kan ta imot flere elever?

Kommunestyre-politikerne må snart ta stilling til om elevene ved Mo oppvekstsenter skal flyttes til SUBUS, og i så fall kanskje allerede nå til høsten, så dette ble et viktig tema denne dagen. Saken om skolestruktur skal opp i kommunestyret 19. mai. Tonning påpekte at dersom elever fra Mo skal flyttes til SUBUS, så blir det også behov for ombygging ved SUBUS. Han ville gjerne vite hvilke tilpasninger som trengs for at SUBUS eventuelt skal kunne ta imot flere elever.

Representanter fra flere partier hadde møtt opp, og enhetsleder Grunde Walseth viste dem rundt på barne- og ungdomsskolen. Tillitsvalgte fra fagforeningene var også med på runden. 

Får få klasserom og grupperom

Det gjennomgående temaet var plassproblemer. Skolen har for få klasserom, og har derfor blitt nødt til å ta i bruk et av de praktisk-estetiske rommene i kjelleren til klasserom. Neste år blir behovet for klasserom enda større på ungdomsskolen. Fra høsten blir det tre klasser på alle trinn på mellomtrinnet. 

Alle elevene på hele skolen må dele på de praktisk-estetiske rommene, og når disse rommene må tas i bruk som klasserom skaper det nye utfordringer. Funksjonene på praktisk-estetiske rom må flyttes sammen, og det blir enda vanskeligere å få timeplan-kabalen til å gå opp. Disse gamle kjellerrommene er heller ikke egnet som klasserom.

Walseth fortalte at dersom alle elevene fra Mo kommer hit til høsten, så blir det en klasse med 25 elever og en klasse med 26 elever på barneskolen. Disse to klassene skulle da helst vært delt, mener han. Om de ikke blir delt så vil de uansett ha behov for ekstra personalressurser. Størrelsen på klassene ved skolen i dag varierer fra 10 til 23 elever.

Mangel på grupperom er et stort problem på hele skolen. På mellomtrinnet har omtrent 130 elever bare ett grupperom å dele på. I likhet med andre skoler i hele lander er trenden at stadig flere elever har vedtak om spesialundervisning eller tilpassing av skolehverdagen, så behovet for grupperom er alltid stort. Det er selvsagt svært uegnet å måtte ha spesialundervisning på gangen.

Trangt over alt

Walseth forteller at garderobene skal maksimeres til høsten, men flere av garderobene er allerede overfylte. Det gjelder både elevenes og lærernes garderober.

SFO-lokalet var i sin tid beregnet for et helt annet behov enn det som er i dag, så det er alt for lite. Etter at alle de yngste elevene fikk tilbud om gratis SFO har behovet blitt mye større. I tillegg er det en del elever som har tilhold her mens de venter på bussen. Det er ikke plass til alle i SFO-lokalet samtidig, så de må rotere ved at noen er ute og noen er inne. 

Det er praktisk mulig å bruke klasserom i tillegg, men Walseth forklarer at det ikke er noen god løsning. SFO-tida er elevenes fritid, så SFO-lokaler skal være annerledes enn undervisningslokaler. SFO-tid bør ikke tilbringes på klasserom. Det er også uheldig hvis noen klasser ikke får ha klasserommene sine for seg selv.

I lærernes kontorlokaler er det også trangt om plassen. Det kan ofte være en utfordring å finne et ledig rom der en lærer kan ta en samtale alene med en enkeltelev, eller ta en telefonsamtale uten at andre hører. 

Vedtaket sier ikke at skolestrukturen skal endres i år

Ola Joar Karlstad Bruset, kommunestyrerepresentant for Høyre, var med på omvisninga. Han påpekte at det ikke står noe i kommunestyrevedtaket fra desember, om at en eventuell innfasing av Mo skule i SUBUS skal skje i år. 

Økende behov for spesialundervisning og tilpasning 

Grunde Walseth bekreftet at de varslede kuttene innenfor oppvekstsektoren i kommunen er veldig store. Samtidig forstår alle at det må knipes inn maksimalt når kommunen er på ROBEK-lista. Han påpekte likevel at en viss grunnbemanning er nødvendig, med tanke på sykemeldinger gjennom året, og med tanke på spesielle behov som oppstår for elever. Det er en stor fordel å ha ressurser, en grunnbemanning over minimum lovkrav, for å kunne følge opp slike behov så raskt som mulig. 

Det er også viktig å ha fast ansatte som kan steppe inn og ta vikartimer. Walseth påpekte at lærervikarer ikke vokser på trær, og det er dyrt å leie inn vikarer på timebasis. Ledelsen ved skolen bruker allerede mye tid på å trå til i undervisningen, og dermed blir det mindre tid til administrative oppgaver.

Walseth understreket at politikerne må være bevisst på utviklingen i elevmassen, ikke bare i Surnadal, men i Norge generelt, der behovet for spesialundervisning og spesiell tilpasning for enkeltelever er økende. Dette fører med seg mye ekstra arbeid ved skolene, og det er egentlig behov for mer ressurser pr elev, ikke mindre, slik det nå blir i Surnadal. I mange tilfeller, som f.eks. ved skolefravær, er det veldig viktig at skolen har ressurser til å ta tak i problemet raskt, ellers vil det kunne forverre seg. 

Det vil alltid skje noe i løpet av et skoleår, og kommunepolitikerne må ta stilling til hvor fort skolen skal ha mulighet til å reagere, om de for eksempel må vente et halvt år på en budsjettregulering for å få de nødvendige ressursene. Opplæringsloven gir elevene mange rettigheter som skolen må ha ressurser til å oppfylle, påpekte enhetslederen.

SUBUS har allerede kuttet mye ressurser. De har blant annet redusert bruk av språkassistenter, noe som er veldig merkbart for enkelte.

Mye bra ved SUBUS

De siste åra har elevtallet ved SUBUS vært økende, men om noen år vil utviklingen snu, og da vil elevtallet synke. Walseth påpekte at oppvekstsektoren helst bør ha en 10-årsplan. Han understreket også at det er mye som er bra ved SUBUS, og at det ikke er alle små kommuner forunt å ha et så sterkt fagmiljø som man har ved SUBUS. Det er en stordriftsfordel, påpekte enhetslederen, før han måtte avslutte møtet med politikerne for å rekke en vikartime.