En smertefull prosess

Kommunedirektør Mons Otnes la fram saka for formannskapet. Han sa at han ikke legger skjul på at kommunen er i en krevende situasjon. Regnskapet for 2021 er ikke ferdig, men de foreløpige beregningene viser et betydelig merforbruk. I tillegg er det et stort gap mellom budsjettet og antatte utgifter i 2022, dersom drifta fortsetter på samme nivå som i fjor.

Alle steiner må snus

Det er satt ned flere grupper som skal jobbe med saken framover. Dette arbeidet er allerede i gang. Styringsgruppa består av kommunedirektøren, økonomisjefen, personalsjefen, tillitsvalgte og flere representanter fra enheten helse og omsorg. Ei faglig arbeidsgruppe består av representanter fra helse og omsorg.

Referansegruppa består av Vibeke Langli, Mons Otnes, Magnar Dalsegg, Line Flåtten, Henning Andersen og Grete Ranes Heggem.

Styringsgruppa har møte hver uke, og det anses som nødvendig, sa kommunedirektøren. Han presiserte at det er viktig at de ansatte involveres i prosessen, og at det kommuniseres godt med de ansatte slik at de er orientert om hva som skjer.

Det er allerede iverksatt umiddelbare tiltak. Det innebærer stillingsstopp innenfor enheten helse og omsorg, det blir altså ikke ansatt nye folk. Det skal bare gjøres innkjøp som er strengt nødvendige.

Kjetil Løften (Sp) sa at han ser på dette som en veldig stor oppgave, og siden det handler om økonomi mener han at økonomisjefen skal være med i alle de nevnte gruppene, også den faglige arbeidsgruppa. Flere av formannskapets medlemmer sa seg enig i det. Kommunedirektøren tar med seg dette innspillet videre i arbeidet.

Line Flåtten (Ap) spurte om det har vært vurdert å hente inn hjelp utenfra, for eksempel fra Statsforvalteren eller fra KS. Kommunedirektøren svarte at dette har vært vurdert, og at det kan bli aktuelt.

– Vi må mye ned på tjenestetilbudet i helse og omsorg for å nå budsjettet. Alle steiner må snus, sa Otnes.

Den endelige rapporten om den økonomiske situasjonen skal være ferdig innen 26. januar. Kommunestyret orienteres om framdrifta på sitt møte 9. februar, og saken skal behandles i kommunestyremøtet 23. mars.

Grunnbemanninga er for høy

Økonomisjef Henning Andersen la fram en oversikt over den økonomiske situasjonen, og viste hvordan avviket fra budsjettet økte gjennom året i fjor. Han viste også hvordan avviket fordeler seg på nesten alle avdelinger innenfor helse og omsorg.

Det har oppstått et betydelig merforbruk knyttet til bruk av enhetens eget personell på grunn av koronapandemien. Det omfatter blant annet testing, vaksinering, smittesporing og administrativt arbeid. I tillegg kommer ekstra utgifter til vaksinering, både materialer og innleie av ekstra personell. Dette er utgifter som kommunen ikke får kompensert, sa økonomisjefen.

I tillegg var det betydelig overbelegg på korttidsavdelingen gjennom året. På høsten antok man at dette overbelegget ville gå ned mot slutten av året, men i stedet økte overbelegget enda mer. Enhetsleder Grete Ranes Heggem fortalte at flere av pasientene på korttidsavdelinga egentlig skulle ha vært på langtidsavdelinga, og slik er det fortsatt.

På grunn av pandemien har St Olavs hospital bedt kommunene om å hente hjem utskrivningsklare pasienter så fort som overhodet mulig. Rindal kommune har derfor i enkelte tilfeller kjøpt sykehjemsplasser til utskrivningsklare pasienter i Rennebu kommune, fordi det ikke var plass til dem på institusjonen i Rindal. Dette medførte naturligvis også ekstra kostnader.

En del av merforbruket kommer fra bo- og miljøtjenesten. Her har behovet for ressurser variert noe. Størrelsen på kompensasjon for lønnsutgifter knyttet til særlig ressurskrevende brukere varierer også. Dette er ikke nødvendigvis forutsigbart, forklarte enhetslederen.

Ellers har det vært merforbruk både ved Rindal helsetun og i hjemmetjenesten. Det har også vært merforbruk knyttet til sykefravær.

I fjor høst var det en kritisk situasjon i bemanninga ved institusjonen, og det ble ansatt folk i fem nye stillinger, noe som også medførte ekstra kostnader.

I fjorårets budsjett var det i tillegg lagt inn en innsparing på enheten på 1,5 millioner kroner, som enheten ikke klarte å gjennomføre.

Innenfor enheten helse og omsorg var det bare helsestasjonen, forebygging og sosiale tjenester som hadde mindreforbruk i fjor. Dette mindreforbruket er til sammen på i underkant av 1 million kroner.

Fjorårets regnskap er enda ikke ferdig, men prognosen viser altså et samlet merforbruk innenfor enheten på 8,5 millioner kroner. Konklusjonen er at den generelle grunnbemanninga er for høy, påpekte kommunedirektøren.

Advarte mot enda større merforbruk i år

Økonomisjefen forklarte at dersom drifta ved enheten fortsetter på samme nivå som i fjor vil man ende opp med et avvik fra budsjettet (merforbruk) på over 10 millioner. Koronakostnader er ikke regnet med i dette tallet.

Magnar Dalsegg (H) minnet om at hele prosjektet må ende opp med å få ned utgiftene, for at man skal klare å komme ned på det utgiftsnivået som er fastsatt i årets budsjett.

Kommunedirektør Mons Otnes la ikke skjul på at dette blir en utfordrende prosess for helse og omsorg. Han påpekte samtidig at det er viktig at man ender opp med en plan som er realistisk og mulig å oppfylle, slik at man ikke risikerer en ny runde med stort merforbruk.

Ordfører Vibeke Langli sa at hun er sjokkert over tallene som blir lagt fram. Men hun påpekte at ramma i budsjettet har gått ned fra 2021, mens antall ansatte har gått opp. Det tydeliggjør at det ikke er gjennomførbart å nå budsjettet hvis man fortsetter drifta som i dag. Hun minnet om at man samtidig må sørge for forsvarlig drift.

– Dette blir en smertefull prosess for oss alle, sa ordføreren.

Kjetil Løften (Sp) understreket at alt som kan medføre ekstra utgifter for kommunen må stoppes til situasjonen er avklart.

Kommunedirektør Mons Otnes påpekte i sin konklusjon at noe må bort, og at det innebærer at man må se på alle områder i den kommunale virksomheten. Det betyr at det må gjøres omprioriteringer, også når det gjelder prosesser som er i gang, sa han.