– Vi opplever å bli hørt

Prosjektleder Håkon Fredriksen og ordfører Mildrid Kattem Aune tok turen til hovedstaden for å representere piloten Rindal og Holtålen. De deltok sammen med representanter fra Holtålen og fra de fire andre Bygdevekst-pilotene. Piloten i Indre Namdalen består av fire kommuner, og de andre tre pilotene består av Finnmarkskommuner. De er tre og fire nabokommuner sammen.

På møtene i Oslo deltok statssekretærer fra Kommunal- og distriktsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Forsvarsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Det var også med representanter fra Statsforvalteren i Trøndelag og fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark, samt representanter fra de to fylkeskommunene.

Status i Bygdevekst-prosessen er nå at pilotene venter på svar fra Kommunal- og distriktsdepartementet på sine forslag til Bygdevekst-avtaler. Disse ble sendt inn 1. oktober, og svaret skulle komme i november, men er nå utsatt til januar.

Utfordres på tverrsektorielle problemstillinger

Håkon Fredriksen påpeker at det ikke er hverdagskost for en liten kommune å bli invitert til Oslo for å diskutere med statssekretærer i flere ulike departementer. Han forklarer at disse møtene var en forankring av de avtaleforslagene som er sendt inn. På overordnet nivå er pilot-kommunene utfordret blant annet på tverrsektorielle problemstillinger. Her har pilotene som eksempel spilt inn at skoleskyss og skoletilbud henger tett sammen. Skoletilbud hører til under Kunnskapsdepartementet, mens transport hører til under Samferdselsdepartementet.

For strengt regelverk

Fredriksen forteller at de fikk anledning til å løfte fram de problemstillingene som Rindal og Holtålen har lagt inn i utkastet til Bygdevekst-avtale. I møtet med Landbruksdepartementet pekte de på muligheter for spredt boligbygging, og ikke minst boliger på gardsbruk, der de synes at regelverket er for strengt, for eksempel når det gjelder fradeling av tomter. 

– Vi målbærer at det må være mulig å bygge utenfor boligfelt i Rindal. Vi ønsker også å tilby større boligtomter, sier han.

Piloten peker på problemstillingene, og målet er å finne akseptable løsninger. Når man tar opp ønsket om større og mer spredte boligtomter blir man møtt med jordvern som motargument. Håkon Fredriksen sier at dette er reelt på nasjonalt nivå, og det er riktig at der er press på dyrka mark i Norge. Men i Rindal er bøndene dyktige til å dyrke opp ny jord. 

– Vi sa at hvis alle steder hadde vært som Rindal, så hadde vi ikke hatt et nasjonalt problem med kamp om landbruksareal. Her har det blitt dyrka opp mer landbruksjord enn det som har blitt tatt til andre formål. Vi skal sørge for å hente fram flere tall på dette, og skaffe oss et godt kunnskapsgrunnlag, sier han, og fortsetter:

– Utfordringa i Rindal er gjengroing. Det er ikke at landbruksjord blir bygd ned, for det får vi ikke lov til. Jordvern er veldig viktig, men det er en balansegang mellom jordvern, bygging og gjengroing.

I tillegg snakka de om hvor viktig bøndene er for bygda. Bygdene er avhengige av landbruket, og landbruket er avhengig av at det bor folk i bygdene. Det holder ikke bare med det ene, påpeker han.

I løpet av vinteren kommer regjeringen med nye planretningslinjer. Det har tatt tid å utarbeide disse, for det er sterke politiske diskusjoner rundt det, sier Fredriksen. Men man antar at når de nye retningslinjene kommer, så blir det en differensiering mellom bygd og by, til fordel for bygda.

– Det skulle også bare mangle. Nå er det like strengt i Rindal som i Trondheim. De viser til at det er nedbygging av jordbruksareal. Det er Trondheim og bygging av E6 som er problemet nå, og så blir vi på en måte straffet for det, sier han.

Vil bevare distriktsskolene

I møtet med Kunnskapsdepartementet løftet de fram viktigheten av videregående skoler i distriktene. Forskning viser at en større andel av de elevene som bor hjemme fullfører videregående, sammenlignet med de som bor på hybel. Blant de som bor hjemme mens de går på videregående er det også flere som flytter hjem igjen etter endt utdannelse. 

– Vi vil jo at de som ønsker å bo hjemme mens de går på videregående skal få lov til det, sier Fredriksen, og fortsetter:

– Det er en del muligheter på videregåendenivå som vi kanskje ikke er gode nok til å ta i bruk enda. Det må kanskje elevene finne ut av selv. Vi tror det er fleksible regler for videregående opplæring, men lurer på om utfordringen er ressurser lokalt for å teste ut alt som er lov. Vi vet jo at økonomien for de videregående skolene i distriktene er stram, i og med at det lønner seg å fylle klassene, noe som er lettere i byene. Vi vil arbeide videre med dette.

Bedre taxitilbud og billigere bussbilletter

I møtet med Samferdselsdepartementet fikk Rindal og Holtålen innlede om mobilitet og transport, og fikk en god diskusjon rundt taxi-ordningen. 

– Samferdselsdepartementet er fullt klar over utfordringene rundt taxi i distriktene. Her i Rindal har vi ikke taxi på kveld og helg, men i Finnmark er utfordringen at de ikke har taxi lenger. Det er resultatet av taxi-reformen som kom i 2020, sier Håkon Fredriksen.

Han forklarer at taxi-eierne ikke lenger har kjøreplikt, og i spredtbebygde strøk fører det til at de ikke vil kjøre døgnet rundt, fordi det ikke er god nok inntjening. Det er veldig forståelig. Det ha blitt enklere å etablere seg enn før, så i sentrale strøk har det blitt for mange taxier. Regjeringen har satt ned et drosjeutvalg, som skal komme med sin innstilling i løpet av våren.

Nylig økte bussprisene fra Rindal mot resten av Trøndelag mye på svært kort varsel. Det er Rindal kommune svært misfornøyd med. Fredriksen påpeker at det er fylkeskommunen som har ansvaret for dette, og at fylkeskommunene må kunne samarbeide seg imellom uten at kommunene må bruke tid og ressurser på det. Han slår fast at det må bli vanlig busstakst fra Rindal, som for resten av fylket.

Piloten Rindal og Holtålen benyttet også anledningen til å nevne vedlikeholdet på fylkesvegene, selv om de ikke er tatt med i Bygdevekst-avtalen. Etterslepet på vedlikehold på fylkesvegnettet er enormt, og dette blir ikke prioritert av fylket. Det var det viktig å si fra om, mener Fredriksen.

– Alt i alt så er vi glade for at vi fikk lov til å komme dit og presentere arbeidet vårt. Det er ikke hver dag vi møter statssekretærer fra flere forskjellige departement. Det er "gøttj" at de hører på oss, og Sigrun Wiggen Prestbakmo, som er statssekretær i KDD, har presisert at Bygdevekst er regjeringens politikk, sier han.

Han understreker at dette er en forankringsrunde. Det er KDD som jobber mot de andre departementene, med tanke på det avtaleutkastet som er lagt på bordet.

– Vi er spente på hva de kommer med, men det er absolutt god dialog, og vi føler at vi blir hørt, avslutter han.