Betydelig bedre resultatet enn forventet - Styrer unna ROBEK

Tirsdag denne uka la kommunedirektøren i Rindal fram det foreløpige kommuneregnskapet for 2022 for formannskapet. Regnskapet er enda ikke godkjent av revisor, men ifølge økonomisjef Henning Andersen er det lite sannsynlig at det blir gjort endringer som påvirker resultatet.

Har gjort aktive grep

Økonomisjefen framhevet at kommunen har tatt aktive grep for å bedre den økonomiske situasjonen, og det har gitt resultater. Regnskapsresultatet for 2022 viser et netto driftsresultat med merforbruk på bare 3 millioner kroner, mot et budsjettert netto driftsresultat med merforbruk på 11,4 millioner kroner. Dette er nesten identisk med netto driftsresultat for 2021, med merforbruk på 2,7 milloner kroner, påpekte Andersen.

Økonomisjefen la ikke skjul på at han var svært fornøyd med utviklingen, og han understreket at dette viser at enhetene har gjort en veldig god innsats.

Med dette reduseres bruken av disposisjonsfond fra 8,1 til 1,9 millioner kroner. Kommunestyret har tidligere frigjort 1,2 millioner kroner fra bundne fond. Dette blir ført inn i driftsregnskapet, og dermed blir nettotrekket fra disposisjonsfondet ca. 750.000 kroner.

Endelig inntekt på konsesjonskraft igjen

Resultatet ser altså ut til å bli betydelig bedre enn det man forventet for få måneder siden. I fjor høst så det mye verre ut.

– Da gjorde vi aktive grep for å bremse mest mulig av drifta i hele kommunen. Flere av enhetene har tatt ned drifta si. Dette tilsvarer rundt 3 millioner kroner, sa økonomisjefen, og fortsatte:

– Vi har også jobba med konsesjonskrafta. Der har vi i tillegg hatt flaks med prisutviklinga. Differansen mellom systemprisen og områdeprisen har gått ned, samt at prisene har gått opp.

Denne prisutviklingen ga negativt utslag for innbyggerne, som fikk høyere strømregninger i desember enn noen gang før. Men for kommunen har prisutviklinga hatt positiv effekt.

– Desember ble en måned der kommunen endelig tjente på konsesjonskrafta igjen, sa Andersen.

Kommunedirektør Mons Otnes trakk fram et eksempel for å illustrere hvordan salg av konsesjonskraft påvirker kommuneøkonomien. I januar 2022 hadde kommunen en kostnad på rundt en halv million på grunn av salgsforpliktelsene på konsesjonskraft. I januar 2023 ga det derimot en inntekt på i overkant av 200.000 kroner. Det er en differanse på rundt 700.000 kroner på to sammenlignbare måneder med ett års mellomrom, på grunn av endringene i prisbildet.

– I forhold til prognosen fra i sommeren 2022 er det på konsesjonskraft vi har fått den største differansen. På det tidspunktet kunne prisutviklinga like gjerne gå begge veier, sa økonomisjefen.

På slutten av året i fjor fikk kommunen godkjent refusjon for en ressurskrevende bruker mer enn tidligere. Kommunene får refundert en del av kostnaden ved ressurskrevende brukere, og i dette tilfellet utgjør det 1,2 millioner kroner mer en budsjettert.

Mot slutten av året tok kommunen imot flere flyktninger tidligere enn det som opprinnelig var planlagt. På grunn av det mottok kommunen 2,8 millioner kroner mer i tilskudd for flyktninger enn det som var estimert.

Til sammen utgjør dette rundt 7 millioner kroner i redusert merforbruk for 2022.

Uforutsette inntekter

Martin Rise (Ap) påpekte at økonomisjefen i kommunestyremøtet 14. desember i fjor anslo at merforbruket ville bli på rundt 7 millioner kroner. De to siste ukene av året må ha vært uhyre effektive, spurte han retorisk.

Økonomisjefen svarte at ikke alt ble tatt hensyn til i beregningen for budsjettregulering i desember. Det var blant annet ikke klart hvor store innsparinger hver enkelt enhet ville ende opp med. Enhetene hadde signalisert at de ville klare å spare inn minst en million kroner, så det var det tallet som var lagt til grunn for budsjettreguleringa. Enhetene klarte faktisk å spare inn to millioner mer enn antatt, og det utgjør en stor del av avviket.

På slutten av november i fjor, da saksframlegget for budsjettreguleringen ble utarbeidet, visste man heller ikke det økonomiske utfallet for salg av konsesjonskraft, hverken for november eller desember, påpekte Andersen. Størrelsen på refusjon for ressurskrevende brukere var heller ikke endelig avklart på det tidspunktet, og antallet flyktninger som kommunen skulle ta imot i 2022 var ikke endelig avgjort. Økonomisjefen minnet samtidig om at selv om inntektene på mottak av flyktninger kom i 2022, så kommer det meste av kostnadene som følger av dette i 2023.

Andersen gikk igjennom hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen i drifta innenfor de ulike enhetene og hele kommunen samlet de siste åra. De finansielle måltallene viser at utviklingen har gått feil vei over tid.

Når det gjelder drifta betyr det at det som er lagt inn i økonomiplanen fremdeles gjelder. Det er nødvendig å jobbe videre med nedtrekk innenfor helse og omsorg, og jobbe videre med kvalitet, innhold og organisering av barnehagene. Dette må gjennomføres for å få varig økt handlingsrom, for å få utført nødvendig vedlikehold av kommunale bygg, for å gjøre de investeringene som blir nødvendig framover, og for å øke disposisjonsfondet, understreket han.

Bedre enn forventet, men fortsatt ikke bra

Kommunedirektør Mons Otnes avsluttet med å slå fast at det p.t. ikke er noen fare for at kommunen skal havne i ROBEK-registeret. Dette handlingsrommet gjør at det fortsatt er kommunestyret som disponerer kommunens økonomi. Men en bærekraftig økonomi over tid er avhengig av en varig endring i driftsnivået. Dette er fortsatt en utfordring, påpekte han. Regnskapet for 2022 viser riktig nok et vesentlig mindre merforbruk, sammenlignet med prognosene fra i fjor høst og i fjor vinter, men man burde egentlig ha hatt et positivt driftsresultat på et par prosent, og dermed noe å sette av til disposisjonsfond som kommunestyret kunne ha prioritert bruken av.

– Dette er et vesentlig bedre resultat enn vi forutså i fjor, men det er fortsatt ikke bra, understreket kommunedirektøren.