Tranen er kommet for å bli

Det er nok flere som har observert de høyreiste fuglene langs veien, og hørt de trompetlignende skrikene deres på våren. For få år siden var dette et sjeldent syn man bare kunne oppleve i villmarka. Trollheimsporten har snakket med biolog Tor Ålbu fra Rindal om tranene.

Lang fartstid i Rindal

- De tidligste registreringene vi har for hekkende trane i Rindal og Meldal er allerede fra 60-tallet. Da var de et sjeldent syn, og man måtte sitte i skjul for å kunne observere dem, forteller Ålbu. - Tidlig på 70-tallet kunne vi registrere to par som hekket ved Lomundsjø. Jeg husker at jeg var med Asbjørn Børset og la ut mat til dem. Det var en stor opplevelse.

- Nå har tranen kjente hekkeplasser i Helgetunmarka, ved Lomundsjø og ved de ulike tjønna ved Igltjønna. Siden den gang har både bestanden økt kraftig. Bare i Rindal vet vi om 30-40 hekkende par, forteller den engasjerte biologen. - Tidligere var den knapt å finne på Vestlandet for eksempel. Nå har tranen har spredd seg til hele landet, og i fjor fant jeg til og med 2 reir på Smøla. Det ville vært uhørt for bare få år siden!

Ny atferd - ikke lengre en villmarking

- Nå kan de observeres på rimelig nært hold, og de går gjerne mange samlet og beiter på jordene langs veien. Jeg har selv sett hvordan de tolererer forbipasserende turgåere bare få meter i fra redet. Da gjør de seg nærmest usynlige ved å stå helt stille og gjemme seg. Det hadde ikke skjedd for noen år siden, da den var betegnet som en villmarksfugl. Nå har fuglene endret atferd, og er mye mindre sky.

Løse fugler

- Hvorfor kan vi se så store flokker med trane i Rindal og Surnadal?

-De fuglene vi ser langs veien er ofte unge fugler. Tranene hekker ikke før de er 4-5 år gamle. Når de kommer til Norge for sommeren, kommer de gjerne i grupper. De bruker sommeren på å finne seg en make og rekognoserer for gode spise- og hekkesteder. Du kan si at de er i etablerinsfasen, kommenterer Ålbu. - Nå har det vært mye snø i fjellet og kaldt i været. Det kan føre til at hekkingen blir mislykket, og da samler fuglene seg gjerne i flokker i stedet. Så en stor andel av bestanden hekker ikke.

Tranen og fototurisme

Tranene er i ferd med å bli et sikkert vårtegn med sine skrik på jordene i Rindal og Surnadal. Om vinteren oppholder de seg i varmere strøk, og flyr helt til Spania og Sør-Frankrike. - Dette vet vi fordi vi har fotmerket en del av de lokale fuglene, slik at vi blir i stand til å finne dem igjen. Det artige er at de har faste stoppesteder på veien nordover: I Nord-Tyskland og ved Hornborgasjön i Sverige. Her har de oppdaget at det ligger igjen mye potet på jordene om våren, og det er luksusmat for tranene. Nå har det blitt til storstilt fototurisme, og du kan bestille både rom og opphold i fotoskjul for å oppleve "tranedansen". Her kan det komme inntil 20 000 fugler innom på en dag, og det er en mektig opplevelse å sitte skjult og helt stille midt i mylderet.

Fugl til besvær?

- Vi tror det kommer omlag 30 - 40 000 traner på vårtrekkene fra Spania. Disse fordeler seg utover Norge, Sverige, Finland og deler av Russland. De spiser i grunnen alt de kommer over, og forsyner seg godt av rotknoller og insekter. Tranen spiser også animalsk føde, og kan ta både egg og fugleunger. Men personlig tror jeg ikke den utgjør noen stor trussel. Ved Igltjønna hekker det to andre fuglearter like ved tranereiret, og det ser ut til å gå fredelig for seg. Hettemåken jager den bort, så mulig den ser på den som en trussel.

- Så du tror ikke den vil bli betegnet som et skadedyr for jordbruket?

- Tja, noen vil kanskje strekke det så langt. Men vi er ikke der ennå, mener Tor Ålbu. - De kan nok forsyne seg godt av både såkorn og potet når de kommer i flokker og oppholder seg på et sted over tid. I Meldal er det spesielt store oppsamlinger på høsten før de flyr sydover, da kan det bli opptil 1000 fugler på samme sted. Men jeg har også observert dem langs kanten av et jorde her i Rindal. Da kikket jeg i teleskopet og så at de var ivrige på å dra opp rotugras og at de spiste de saftige røttene. Så kanskje de kan gjøre litt nytte for seg også?