Rydder opp i formalitetene og ber om ny vurdering

Denne uka ble det kjent hvilke fire veterinærer som fikk tildelt vakt i området nedre Surnadal og deler av Heim fra årsskiftet og tre år framover. Kommunene har bestemt at det utvides fra tre til fire veterinærvakter i dette området.

Godt kvalifiserte søkere

Veterinærvaktordningen administreres av Surnadal kommune. De fire som fikk tildelt vakt var lNVet AS v/Karoline Mosand Reitan, INVet AS v/Tone Merete Hoås, Stevan Petrovic og UVB AS v/Vigdis Sæther Moen Burger. Surnadal kommune skriver i sin begrunnelse at disse fire søkerne alle er godt kvalifiserte, og de viser i sitt tilbud at de har intensjoner til gode samarbeidsløsninger.

De søkerne som ikke har fått tildelt vakt er Frode Andresen, Guri Løfaldli Rindalsholt og INVet AS v/Silje Mogstad Finstad. Begrunnelsen for de to sistnevnte er at de ikke er var ferdig utdannet på søketidspunktet.

Frode Andresen har jobbet som veterinær i 44 år, og de siste 42 åra har han jobbet i Surnadal. Men ved denne runden ble han altså ikke tildelt vakt.

– Begrunnelsen er at jeg ikke har lagt ved dokumentasjon på gjennomførte kurs og etterutdanning. Det gjorde jeg heller ikke for fire år siden. Da fikk jeg vakt, og da var det aldri spørsmål om manglende dokumentasjon på kurs og etterutdanning. Så jeg tenkte at det var ikke så blånøye denne gangen heller, sier Andresen.

Han forteller videre at han har vært på en god del kurs, men han har ikke holdt orden på kursbevisene.

– Kursbevisene, den grad jeg har fått kursbevis, har jeg ikke klart å holde orden på. De er sannsynligvis stua bort sammen med masse andre papirer på et mørkloft. Der har jeg massevis av journaler, kjørebøker, svarskriv, litteratur, regnskap og alt annet. Det har blitt så uhorvelig mye papirer gjennom alle år. Å lete igjennom alt dette, det så jeg rett og slett svart på. Og dessuten så har jeg ikke vært flink til å ta vare på alt, sier Andersen.

Nå har han kontaktet de som har arrangert kursene han har deltatt på, og han vil få tilsendt bekreftelser, slik at han får videresendt dem til kommunen.

– Så får de gjøre hva de vil med det, sier han.

Den andre mangelen som har kommunen har påpekt i Andresens søknad er at han ikke har lagt ved en intensjonsavtale om samarbeid.

– Når man har en vakt så må man jo samarbeide, slik at det passer for alle. Hvis det er noen det absolutt ikke passer for, så må man jo jenke seg og føye seg. Og også hvis det er noe som plutselig kommer på. Da kan man si seg villig til å ta over en annen sin vakt. I forbindelse med jul, påske, 17. mai og slike ting, da kan det bli diskusjon og uenighet om hvem som skal ha vakt. Da må man jo jenke seg og finne en løsning. Men det har jeg gjort rede for i søknaden min. Jeg kan ikke komme på at det er noe mer jeg kan si om samarbeidskonstellasjoner.

Petrovic takker nei til vakt og flytter

Andresen forteller videre at hans samarbeidsparter de siste fire og et halvt åra, kroaten Stevan Petrovic, ser seg nødt til å flytte. Årsaken til dette er, ifølge Andersen, at han selv og Petrovic har mistet inseminasjon, som har utgjort omtrent 50% av jobben deres tidligere.

– Geno kom med et sjokkbrev en gang i sommer, hvor de informerte om at seminteknikeren i Rindal og Surnadal skulle gå opp til hundre prosent stilling, og at INVet skulle ha resten av inseminasjonen i området. Så min kollega Stevan og jeg fikk plutselig beskjed om at vi mistet all inseminasjon. Da er det ikke lenger nok arbeid for to. Derfor rådet jeg han til å søke en annen jobb, sier Andresen.

Han forteller at Stevan Petrovic nå har fått tilbud om en jobb for Mattilsynet i Sandnes, og at Petrovic derfor har takket nei til den vakta han har fått tildelt av Surnadal kommune.

–Jeg synes det er gledelig at Stevan har fått en ny jobb, men jeg synes det er beklagelig at det har blitt slik at han må reise. For vi har samarbeidet riktig godt. Det har fungert fint, sier Andresen.

Etter at Andresen og Petrovic mistet retten til inseminasjon gikk en del bønder i Surnadal til protestaksjon, og ba Geno om å se på tildelingen på nytt. Resultatet av den vurderingen er enda ikke kjent.

Nå vil Andresen søke om å få den vakta som Petrovic først ble tildelt, og han vil rette opp det som måtte være av feil og mangler i den opprinnelige søknaden.

– Jeg sender dokumentasjonen til kommunen, og håper at de ser på det. Men når det er sagt så er det ikke være eller ikke være for meg å ha vakt. Uten vakt blir det bare å arbeide på dagtid, det kan faktisk bli en lettelse, men det kan jo bli kjedelig også.

Vakthelger kan være anstrengende

Frode Andresen har vært pensjonist i tre og et halvt år, men han trives i jobben og ønsker uansett å fortsette. Han jobber mest med produksjonsdyr, men også litt med smådyr.

Han forteller at han har vært med på vaktordning i 44 år, og det meste av den tida har det vært tredelt vaktordning, og det har alltid vært to veterinærer i den nedre delen av Surnadal. Øvre Surnadal har vært i samme vaktområde som Rindal. Det er en gammel ordning.

Andresen påpeker at ei vakthelg kan være svært anstrengende, med mye kjøring. Så at det deles opp i fire i stedet for tre vakter synes han er greit. Han forteller også at det har blitt mindre produksjonspraksis de siste åra, fordi dyra er vesentlig friskere enn før. Antallet produksjonsdyr har vært noenlunde stabilt, mener han.

I og med at han nå mister sin gode kollega og samarbeidspartner Petrovic har han vært i kontakt med veterinær Vigdis Burger, og avtalt at han kan ringe henne hvis han ser at det blir for mye arbeid og han trenger hjelp.

Trollheimsporten har vært i kontakt med Stevan Petrovic, men han ønsker ikke å kommentere saken.

– Dette har vært planen hele veien

Vigdis Burger har startet veterinærklinikk i Surnadal sammen med mannen Uzi Burger. Hun er veldig glad for å ha fått tildelt ei av de fire utlyste vaktene.

– For meg betyr det veldig mye. Uzi har hovedfokus på smådyr, og jeg har alltid hatt hovedfokus på produksjonsdyr og hest. Så for meg betyr dette at jeg får holde på med det som er min lidenskap. Det har vært planen hele veien gjennom studiet at jeg skulle komme hjem og ta del i en praksis. Det at jeg får vakt gjør det mulig for meg å bli værende her, sier hun.

– En inspirerende måte å jobbe på

Helt siden hun var lita har hun vært med faren, som også er veterinær, rundt på gårdene. Det å kunne ha en slik arbeidsdag har alltid vært et mål for henne.

– I veterinærpraksis er hver dag er forskjellig, og man møter mange forskjellige mennesker og dyr, og stadig nye situasjoner. Jeg synes det er en veldig inspirerende måte å jobbe på. Når jeg kan kombinere det med produksjonsdyr og hest så blir det også litt hobby i tillegg, sier hun.

Fordypning på ku og hest

I løpet av studiet har hun tatt fordypninger på hest, på ortopedi og sportshest. Hun har også tatt fordypninger på ku og kusykdommer, og på reproduksjon.

– Det feltet som jeg synes er mest interessant er nok kanskje det som går på reproduksjon og assistert befruktning. I studiet gjorde vi mange både mange inseminasjoner og embryotransplantasjoner. Så jeg håper at jeg kan være med å selge inn den tjenesten. Foreløpig er det mest inseminasjon som foregår her, men Geno har også begynt med embryotransplantasjon i Norge, så de utdanner etter hvert flere inseminører som også kan legge inn embryo.

Som nyutdannet veterinær har hun enda bare utdannelse som inseminør. Geno krever to års arbeidserfaring som inseminør før man kan utdanne seg videre til å legge inn embryo. Men i Tsjekkia, der hun er utdannet, er praksisen en helt annen, så hun har utført embryotransplantasjon på skolen. Og hun synes det er fascinerende.

Hun har utført hele prosessen, med å hente ut egg eller embryo fra kyr, velge ut de gode eggene i laboratorium, lage embryo, og dele opp embryo og lage tvillinger og trillinger.

– Det er veldig spennende. Det handler mest om å få framdrift i genetikken. Det arbeidet som Geno gjør handler om å få best mulig kvalitet og best mulig genetikk i NRF-kyrne. De har allerede gjort en fantastisk jobb bare med inseminering, og med den avlsplanen de har. Men når du bruker embryotransplantasjon så blir det kortere tid mellom generasjonene og man kan få enda mer framdrift.

Hun har vært ute i Europa og hørt folk prate om NRF, norsk rødt fe, som både er sterke på reproduksjon, sterke på helse og sterke på produksjon.

– Det er moro å være med på slik arbeid, smiler hun.

Ønsker et bakvakt-system

Vigdis Burger har ikke jobbet i området Nedre Surnadal og Halsa før, men hun har jobbet som vikar i veterinærområdet Rindal og Øvre Surnadal. Hun vet enda ikke hvor stor arbeidsmengde det handler om i hennes nye distrikt, men hun har forstått at folk er bekymret for at området er veldig stort, med mange dyr og store avstander. Ofte må man vente lenge før veterinæren kommer. I slike tilfeller vil det være en stor belastning for veterinæren også, påpeker hun.

– Jeg tror at tanken med å utvide til fire vakter er å minske den belastninga. Men jeg tenker at det også har noe med den formen for samarbeid som man har i Surnadal.

Hun viser til veterinærsamarbeidet i Rindal og Øvre Surnadal. Der har de vakt og bakvakt. Vakta tar imot telefonene, og så deler de to arbeidet mellom seg så de får omtrent halvparten hver. Ruta blir fordelt på en logisk måte, geografisk og etter prioritet på oppdragene.

– Jeg har tro på et slik bakvakt-system. Da tar man litt kortere runder, og veterinæren kan komme tidligere på dagen ved behov. Slik tror jeg det blir minst mulig belastning for veterinærene, og bedre service for bøndene.

Vigdis Burger regner med at kommunen vil kalle inn til et samarbeidsmøte etter at klagefristen for tildelingene er ute.

– Det er viktig at alle vi som har vakthjemler møtes, kanskje i kommunens regi den første gangen, og snakker litt om hvordan det skal legges opp. Det er viktig at vi får utarbeidet et godt system, sier hun.

Fornøyd med to veterinærvakter

INVet AS har fått tildelt to av de fire veterinærvaktene. Det betyr mer produksjonsdyrpraksis for dem, med to av fire vakter, i stedet for en av tre, som de har i dag.

– Vi er glad for å ha fått tildelt to vakter, og vi har takket ja til det, sier Sivert Mauset, som er styreleder i INVet AS.

Han forteller at drifta av veterinærkontoret fortsetter som planlagt, med de tre veterinærene som er ansatt. Tone Merete Hoås har allerede veterinærvakt i området, og har fått tildelt vakt også på nyåret. I tillegg har Karoline Mosand Reitan fått tildelt vakt fra januar.

Silje Mogstad Finstad fikk ikke tildelt vakt denne gangen, med begrunnelse i at hun ikke var ferdig utdannet på søketidspunktet. Men hun er likevel ansatt i full stilling ved INVet fra 1. januar, og vil være med på rullering av arbeidsoppgaver sammen med de andre to veterinærene. Hun vil jobbe på smådyrklinkken, men hun vil også arbeide med produksjonsdyr innenfor vanlig arbeidstid. Den omtalte vaktordningen gjelder på kveldstid og helg.

Positivt med flere veterinærer

Sivert Mauset opplyser også at INVet vil utvide åpningstida på smådyrklinikken etter nyttår, fordi de har såpass stor pågang. Det at det var flere søkere enn utlyste vakter tar han som et tegn på at det har blitt attraktivt å være veterinær på indre Nordmøre, og det er generelt positivt, synes han.

– Tidligere har situasjonen vært slik at det var få søkere til vaktene når de var utlyst. Det at det har blitt flere veterinærer nå må være positivt både for smådyreiere og gardbrukere, sier Mauset.

Daglig leder hos INVet Karoline Mosand Reitan er takknemlig for tilliten kommunen har vist dem ved å tildele dem to vakthjemler.

– Vi er glad for de vaktene vi får, og håper at vi kan fortsette å gjøre en god jobb, sier hun.