– Vi ser ingen annen utvei

– Etter gjentatte forsøk på dialog og løsning, så ser Talgø ingen annen utvei enn å gå til sak mot staten. Vi krever en bekreftelse i en dom på at ingen feil er begått, sier konsernsjef i Talgø, Terje Talgø.

Onsdag fikk han og Talgø MøreTre besøk av statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum, stortingsrepresentant Jenny Klinge og ordfører Margrethe Svinvik fra Senterpartiet.

Talgø fortalte i en presentasjon av problemstillingen i Royalsaken, at Talgø MøreTre gjerne skulle løst saken uten å gå til retten.

– Men vi møter ingen vilje til å gå inn i realiteten, verken fra direktoratet eller den politiske ledelsen. Vi har tatt initiativ til gjentatte forsøk på dialog og løsning, men kommer ingen vei. Vi i Talgø MøreTre mener vi ikke har gjort noe feil, og har bare fått svadasvar fra statsråden. Derfor er vi klare til å kjøre saken til himmels, og vi har ryggrad nok til at vi tåler å stå i dette, sier han.

– Ikke mer brannfarlig enn annen behandlet kledning

Terje Talgø er frustrert over det han oppfatter som manglende vilje hos både direktorat, departement og statsråd Nikolai Astrup til å finne en løsning. Det til tross for at tre tester, blant annet fra Skandinavias fremste forskningsmiljø på brann, RISE Fire Research i Trondheim, viser at det Royalbehandlet kledning ikke er mer brannfarlig enn annen, behandlet trekledning.

– Vi har hatt tre tester, alle har vist det samme. Vi tar den fjerde og femte også, vi, dersom vi må, sier Talgø, og fortsetter:

– Om Royal er et problem, er all annen behandlet trekledning i Norge også det. I Norge finnes det 2,2 millioner trehus, og jeg kjenner i hvert fall ikke til mange hus som ikke har behandlet kledning. Hvis alle husene med behandlet kledning er utrygge å bo i, må vi jo rive av kledninga og ha på ubehandla tre på alle sammen. Da blir covid-19-pandemien billig i forhold.

Konsernsjefen slår fast at Talgø MøreTre har testet og brent Royalkledning for kanskje 10 millioner kroner etter at de fikk saken på bordet 20. desember 2020.

– Det å bygge i tre er en del av vår kultur, og det ønsker Talgø å fortsette med. Vi lever av dette, og da kan vi ikke akseptere at det er noen byråkratiske tolkninger, verken fra departement, direktorat eller Nikolai Astrup, som setter foten ned for det.

Han legger til:

– I fire generasjoner, nå, har vi nektet å akseptere sånt. Vi har overlevd fordi vi har tatt sjanser, fordi vi har vært utviklingsvillige og fordi vi har en helt fantastisk arbeidsstokk, som har vært med oss både på opp- og nedturer.

Sju tøffe måneder

Talgø-konsernet har i dag rundt 250 personer i arbeid, 120 av dem ved Talgø MøreTre. De eier to snekkerfirma, fire byggevarebutikker og en elementfabrikk.

Salgs- og markedssjef Bjørn Hauglann fortalte en tydelig interessert Slagsvold Vedum og de andre frammøtte at Talgø MøreTre føler at de har «snakka til veggen».

– Det har vært stor frustrasjon i sju måneder nå, siden vi fikk et øksehogg over leggen. Vi føler vi har blødd i sju tøffe måneder. Vi blir ikke hørt, og vi blir ikke tatt på alvor, sier Hauglann.

Han forteller at Talgø MøreTre hele veien har etterlyst svar på hva de faktisk har gjort galt, uten å bli noe klokere.

– Til slutt, etter mange purringer, får vi et slags svar, der vi bare ender med flere spørsmål enn svar. Vi har kanskje vært litt naive med tanke på hva vi kan forvente, men det minste vi kan forlange er at vi får et svar. Det at vi ikke får det, gjør oss rett og slett forbanna, sier Hauglann.

Både Trygve Slagsvold Vedum og Jenny Klinge har rettet spørsmål om denne konkrete saken til statsråd Nikolai Astrup. Hauglann er ikke fornøyd med svarene de to har fått.

– Svarene viser at Astrup og departementet ikke har satt seg så mye inn i saken, som det vi vil at de skal gjøre. Vi føler at regjeringen er fraværende. Vi ønsker å få anledning til å komme til bords for å diskutere saken, for det er vi som vet hvor skoen trykker. Men det får vi aldri sjansen til, sier han.

Satte i gang ekstremt testregime på eget initiativ

På eget initiativ gikk Talgø MøreTre, etter at de fikk Royalsaken i fanget, løs på det de omtaler som et «ekstremt testregime». I tillegg til tester i blant annet Danmark og Litauen, har altså RISE Fire Research i Trondheim gjort tester. RISE Fire Research er en betydelig aktør også internasjonalt.

– Vi ville jo finne ut av dette, og har brukt alt av tilgjengelige ressurser på å jobbe med dette. Vi har brukt masse, masse penger, og statsråd Astrup uttalte selv i ett av svarene sine at han ventet spent på resultatene fra testen fra RISE Fire Research.

Hauglann mener at Talgø MøreTre, gjennom den omfattende testingen, gjør en del arbeid staten egentlig burde gjort.

– Etter det vi har fått med oss, er det lite penger som bevilges til forskning på brann i Norge, sammenlignet med i Sverige, for eksempel.

Og selve testene, forteller Hauglann, viser at all behandlet kledning er like trygt.

På spørsmål fra Trygve Slagsvold Vedum om hva han la i det, svarte Hauglann slik:

– Det vi legger i det, er at hvis du tester royalbehandlet kledning og kledning som er malt etter at du har hatt den på huset, finner ikke forskerne signifikante forskjeller. En av konklusjonene til forskerne er også at geometri og andre forhold spiller mer inn på brannfare enn hvordan man behandler kledningen.

Han la til:

– Vi mener også at de sammenligner epler og pærer, ettersom vi blir målt opp mot ubehandlet kledning, som ingen bruker på husene sine. Når man tester brannsikkerhet, må det handle om det ferdige produktet. Det får vi aldri gjennomslag for, så vi opplever at det rett og slett er et urettferdig testregime.

– Har fulgt gjeldende lovverk hele veien

Talgø-sjefene benyttet også anledningen med å fyre løs mot det de mener er ett av hovedproblemene i saken – nemlig at ingen klarer å svare på hva Royal-produsentene faktisk har gjort feil, eller hvilket lovverk brannmerkingen av kledningen deres har strider mot.

– Direktoratet har sagt at vi har merket feil, men vi finner ikke noe i lovverket som viser det. Vi har brukt advokater for å komme til bunns i regelverket, og det vi har funnet er at vi har fulgt gjeldende lovverk hele veien, sier Bjørn Hauglann, og legger til:

– Merkingen vår var riktig, og i tråd med regelverket hele tiden. Denne byråkratiske nytolkingen av reglene påfører produsentene enorm usikkerhet. Verdikjeden påføres helt unødige problemer, kostnader og forsinkelser.

Han forteller at Talgøs MøreTres største bekymring nå er hva de skal jobbe mot, når det gjelder kledning, om to-tre-fire år.

– Vi tenker jo langsiktig, nå har vi en dump i markedet, siden arkitekter nå setter ned foten og sier at dette er en risiko de ikke kan være med på. Byggeprosjekt forsinkes, byggmestere og snekkerfirma får problemer og husbyggere påføres stor usikkerhet og unødvendige, økte kostnader.

Talgø MøreTre er tydelige på at de ikke vil akseptere at omdømmet deres har fått det de omtaler som «en utfortjent gjennomgang i gjørma».

– Vi føler det har fått seg et skudd for baugen, ja, og det er hardt å takle. Vi har brukt lang tid på å bygge opp dette, sier Hauglann, og legger til:

– Både testing og rapporter viser at det man har på huset er trygt, være seg Royal-kledning, maling eller beis. Men vi møter ingen vilje fra myndighetene, verken til å møtes eller til å lytte.

– Må få et svar på hva vi har gjort feil

Terje Talgø forteller at det å gå til sak mot staten ikke er noe han gjør med glede.

– Det er ikke det artigste du gjør, det vet vi. Men vi må faktisk få et svar på hva vi har gjort feil. Dette er ikke krevende bare for Talgø MøreTre – det medfører også tap for de små entreprenørene og de små snekkerbedriftene, med få ansatte, sier han, og legger til:

– Ingen har sendt oss informasjon om-, eller funnet, hvilket lovverk vi har brutt. Du kan ikke sette ned fartsgrensa på en strekning fra 120 til 60 og så bøtelegge alle som tilfeldigvis har kjørt der, sier Talgø, og får støtte av Hauglann:

– Nei, vi vil komme til bords og få et ordentlig svar. Om så vi ikke liker svaret, så synes vi i hvert fall at vi kan få det, nå når vi har holdt på med dette i sju måneder. Men vi tror ikke det finnes.