To menn som står foran en bankbygning.
Øystein Aandahl og Andreas Dalsegg Sæter jobber til daglig med økonomi i privatmarkedet, og de merker mer optimisme enn på lenge.

Du kan spare tusenvis av kroner på å sjekke skattemeldingen

Skattemeldingen blir stadig enklere å sjekke og fylle ut. Tar du deg litt tid til å gå over tallene kan du spare betydelige summer, og samtidig få bedre oversikt over økonomien din.

Publisert

SpareBank 1 Nordmøre har utarbeidet en forbrukerundersøkelse som viser nordmenns forventninger til skattemeldingen, som alle mottar i mars. Undersøkelsen omfatter også forventninger til årets lønnsoppgjør, og hvilken retning styringsrenten går i inneværende år.

Penger tilbake eller baksmell på skatten? 

I løpet av mars får alle skatteytere skattemeldingen for 2023. Selv om skattemeldingen stadig forbedres, sier 11 prosent, tilsvarende 494.000 nordmenn at de de gruer seg til å gå gjennom skattemeldingen. Av disse er det dobbelt så mange kvinner som menn som gruer seg, viser undersøkelsen som er utført av Respons Analyse for SpareBank 1. Videre mener 16 prosent, tilsvarende 679.000 personer at skattemeldingen er vanskelig å forstå. Særlig unge opplever dette. 

– Sammenlignet med den gamle selvangivelsen, er skattemeldingen blitt stadig enklere å forstå og fylle ut. Under gjennomgangen av skattemeldingen får man blant annet tips og veiledning til utfyllingen. Men vi skal ha respekt for at alle ikke synes det er like enkelt, sier forbrukerøkonom Øystein Aandahl. 

Ikke helt ferdig 

For mange er den store spenningen knyttet til om de ligger an til å få penger tilbake eller om de får en baksmell. Aandahl minner om at skattemeldingen ikke er ferdig, selv om mange poster er forhåndsutfylt. Skatteetaten vet mye om din inntekt og formue, men mange må legge til ekstra opplysninger for å få fradragene de har krav på. Eller for å rette opp feil eller mangler, for det kan også forekomme. 

– Mange, men langt fra alle, har fått med seg at skattemeldingen ikke er ferdigutfylt, selv om mange poster er forhåndsutfylt. Poster du må fylle ut selv er for eksempel reiseutgifter, pendlerutgifter, gevinst på utleie og beholdning av kryptovaluta, forklarer Øystein Aandahl. 

Han sier at det er all grunn til å ta seg bryet med å gå over tallene og sjekke dem mot egne oversikter og mottatte årsoppgaver. Erfaringen fra tidligere år har vist at det kan det være feil i de forhåndsutfylte postene. Særlig store endringer i livet kan det være viktig å være oppmerksom på, som bytte av jobb, endringer i familiesituasjon osv. Dette kan ha stor innvirkning på skatteberegningen.

– Det kan være svært lønnsomt å bruke litt tid på å gå gjennom skattemeldingen. Finner du feil eller legger du til fradrag som du har krav på, men som ikke er står oppført allerede, kan det hende at du få mer igjen eller mindre restskatt. Samtidig får du bedre oversikt og blir bedre kjent med hvordan din inntekt, gjeld og formue har utviklet seg, sier Aandahl. 

SpareBank 1-undersøkelsen viser at 2 av 3 nordmenn bruker noe tid på å gå gjennom skattemeldingen mens 1 av 4 går raskt over skattemeldingen. Den viser også at 11 prosent ikke sjekker skattemeldingen i det hele tatt. Det tilsvarer 453.000 personer. De yngste bruker minst tid på skattemeldingen. 21 prosent av unge under 25 år sjekker kun om de får penger igjen eller lar være åpne skattemeldingen. I takt med stigende alder - og trolig også mer omfattende privatøkonomi - øker andelen som bruker tid på å gå gjennom tallene. 

Nesten halvparten venter penger igjen 

Mens det er 14 prosent som regner med å få restskatt, regner 44 prosent med at de skal få penger igjen. Nærmere 3 av 10, 28 prosent, regner med å gå omtrent i null. Av de som venter å få igjen penger, sier 54 prosent at de skal spare pengene, mens 27 prosent vil bruke pengene til vanlig forbruk, og 20 prosent på ferie eller reiser. Unge sier i klart størst grad at de vil spare. Ni prosent vil betale ned forbrukslån eller kredittkortgjeld, mens 10 prosent svarer at de vil betale ned boliglån. Fem prosent av som er med i undersøkelsen sier at de vil betale ubetalte regninger. 

Øystein Aandahl presiserer at det er gledelig å se at flere enn før, og særlig unge, vil bruke pengene på sparing eller nedbetaling av lån.

– Jeg vil oppfordre flere til å bruke pengene til å betale ned gjeld enn forbruk og ferie. Det er kanskje litt kjedelig på kort sikt, men veldig lurt, og det gir mer glede på lenger sikt. Da får man mer å rutte med og kan ha mer moro senere, sier han.

Benytt sjansen til å få oversikt 

Andreas Dalsegg Sæter er rådgiver i Sparebank 1 Nordmøre, avdeling Surnadal. Han sier at banken får en del henvendelser fra folk som er usikre på hvordan de skal forholde seg til skattemeldingen, om den er riktig og hva de skal gjøre med den. Da må banken rett og slett råde dem til å ta seg tid til å logge inn og se igjennom postene. Noen er kanskje redd for hva som står der, men den frykten er ofte ubegrunnet, sier han. Skattemeldingen gir i alle fall hver enkelt en god oversikt over sin egen økonomi. Skatteetatens nettsider har blitt veldig gode, og har bra hjelpefunksjoner, synes han.

For å få hjelp til å fylle ut skattemeldingen riktig og få med alle fradragene du har krav på, er Skatteetatens fradragsveileder et nyttig verktøy. Skattemeldingen gir også informasjon om din inntekt og formue. Dette er det svært nyttig å sette seg inn i, mener forbrukerøkonom Øystein Aandahl. Han oppfordrer alle til å sjekke om inntekt, gjeld, formue og sparing beveger seg i riktig retning. 

– Nå som alle merker at alt er blitt dyrere, og at pengene ikke rekker like langt som før, er det viktigere enn noen gang å ha god oversikt over egen økonomi, sier forbrukerøkonomen i SpareBank 1. 

4 av 10 nordmenn tror på rentekutt til høsten 

Nå antar vi nordmenn at rentetoppen er nådd, og at neste renteendring fra Norges Bank blir et kutt. Det viser undersøkelsen fra Respons utført for SpareBank 1. 

17 prosent tror at første rentekutt kommer før høsten, i løpet av våren og sommeren, mens 37 prosent tror at rentekuttet kommer i løpet av høsten, før årsskiftet. 28 prosent tror et rentekutt kommer først neste år eller senere. Flest tror at rentekuttet kommer i løpet av høsten, som prognosen fra Norges Bank viser, men enda flere tror at på en renteutvikling som avviker fra Norges Banks prognose, enten ved et tidligere rentekutt eller ved et senere kutt. 

Øystein Aandahl forteller at det tidligere denne uka kom nye tall fra Statistisk sentralbyrå om en liten vekst fra desember i januar. Dette er i utgangspunktet veldig positivt for norsk økonomi, men det drar rentebanen litt opp, slik at sannsynligheten for rentekutt allerede til høsten kan ha blitt mindre. Kanskje får vi ikke rentekutt før slutten av året, ellers starten av neste år, sier han. De fleste tror at renta blir holdt uendra fra til da. Alle renteøkningene de siste 2-3 åra har hatt effekt.

Lønnsoppgjøret 

På spørsmål om forventninger til årets lønnsoppgjør svarer de spurte følgende:
• 36 prosent forventer at lønningene stiger mer enn prisene, enten noe mer, 23 prosent eller betydelig mer, 13 prosent.
• 24 prosent forventer at lønningene stiger mindre enn prisene, enten noe mindre, 17 prosent eller betydelig mindre, 7 prosent.
• 20 prosent forventer at lønningene stiger like mye som prisene.
• 21 prosent har ikke oppgitt hva de forventer i årets lønnsoppgjør.
• De yngste og de eldste har lavest forventninger til årets lønnsoppgjør. Størst forventninger har de i alderen 55-66 år, der 45 prosent forventer at lønningene stiger mer enn prisene, enten noe mer, 30 prosent eller betydelig mer, 15 prosent. 

10 SMARTE TIPS NÅR DU SKAL SJEKKE SKATTEMELDINGEN

• Sjekk inntekten. Skattefrie goder og godtgjørelser kan være feilført som lønn.
• Før opp reisefradrag eller pendlerfradrag. Dette er IKKE forhåndsutfylt. Bruk gjerne skatteetatens kalkulatorer for beregning av fradragene.
• Sjekk at alle utgifter til pass av barn er med. Det kan være mangler i oppgavene fra barnehage, SFO eller dagmamma. Ikke glem utgifter til barnepass og kjøring til og fra barnehage.
• Få med fradrag for fagforeningskontingent og gaver til frivillige organisasjoner som er godkjent for skattefradrag.
• Felles lån eller medlåntaker? I skattemeldingen er lån du har med andre fordelt likt mellom dere. Hvis dette er feil, må dere selv endre.
• Privat lån eller lån fra arbeidsgiver? Før opp rentene og få fradrag.
• Bruk veiledningen og fradragsveilederen i skattemeldingen. De hjelper deg å fylle ut riktig og få med alle fradragene.
• Refinansiert? Du får fradrag også for utgifter til takst og andre omkostninger/gebyrer.
• Funnet feil eller gjort endringer? Skatteberegningen oppdateres fortløpende i den elektroniske skattemeldingen. Du kan også beregne skatten på www.skatteetaten.no.
• Restskatt? Betaler du skyldig skatt innen 31. mai slipper du renter på restskatten. 

Powered by Labrador CMS