Surnadal Fremskrittsparti (FrP) med fylkesbesøk på stand:

Johs. J. Vaag (f.v.), Jan Steinar Engeli Johansen, Anne Marie Fiksdal og Nils Petter Tonning håper på et godt valg for FrP i Møre og Romsdal.
Johs. J. Vaag (f.v.), Jan Steinar Engeli Johansen, Anne Marie Fiksdal og Nils Petter Tonning håper på et godt valg for FrP i Møre og Romsdal.

– Målet er å få inn Frank Sve på Stortinget

Med tredjekandidat Jan Steinar Engeli Johansen og fjerdekandidat Anne Marie Fiksdal på besøk, hadde Surnadal FrP målet klart før de stod på stand ved Alti Surnadal: partiet skal ha inn to representanter fra Møre og Romsdal på Stortinget.

Publisert Sist oppdatert

I perioden 2017-2021 har FrP hatt to representanter fra Møre og Romsdal på Stortinget, og 13. september er det klart for nytt Stortingsvalg. Da blir det klart hvem som skal representere fylket fram til 2025.

For FrPs del, er det klart at toppkandidat og partileder Sylvi Listhaug kommer til å bli valgt inn. I tillegg kjemper partiet om å få beholde sitt andre mandat. Per i dag er det jevnt mellom FrP, Ap, Sp og H om denne plassen.

Hvis Nils Petter Tonning og Johs. J. Vaag, kommunestyrerepresentanter for FrP i Surnadal, får det som de vil, går Stortingsplassen til partiets andrekandidat, Frank Sve.

– Målet å få inn Frank Sve. Det at vi klarer å få inn to representanter, er utrolig viktig. Vi er på vippen, så dette blir et veldig spennende valg, sier Tonning, og legger til:

– Derfor er det så viktig at vi står på stand og snakker med folk. Vi jobber knallhardt for å få inn to på Stortinget, og det håper jeg vi gjør.

Vaag setter pris på at man på stand får direkte, konkrete spørsmål fra velgerne, og trekker fram partiets eldrepolitikk som en av grunnene til at han mener man bør stemme FrP 13. september.

Jan Steinar Engeli Johansen fra Averøy er vararepresentant nummer 1 for Møre og Romsdal på Stortinget, og var fast møtende representant på Stortinget for Sylvi Listhaug og deretter Jon Georg Dale fra 1. oktober 2017 til 24. januar 2020.

Torsdag stod han på stand sammen med partikollegaene utenfor Alti Surnadal, og han understreker Tonnings budskap om at FrP går for to representanter også denne gangen.

– Hverken vi eller Møre og Romsdal har råd til å miste et mandat fra FrP. Vi er helt avhengige av å stille en Mørebenk med minst to fra FrP, som kan være med og bidra og se ting på en annen måte enn de rødgrønne har gjort, sier han.

Johansen mener at FrPs partiprogram står godt til et av partiets slagord, «For folk flest».

– Vi har utforma et partiprogram, som skal løse utfordringene folk har i hverdagen. Målet til de aller fleste partiene er å gjøre hverdagen til folk litt bedre, så har vi ulike innfallsvinkler. Vi i FrP står på at det å la folk ha friheten til å velge selv er viktigere enn at staten og en byråkrat skal avgjøre ting.

Går hardt ut mot Møreaksen

En av de viktigste sakene FrP går til valg på i Møre og Romsdal, er motstand mot Møreaksen.

– Vi sier Romsdalsakse eller ferje, vi, i stedet for Møreaksen. Den vil vi ikke, så det er jo veldig greit. Det tror jeg mange er helt enige med oss i, blant annet transportnæringa, sier Nils Petter Tonning.

– Når det gjelder Møreaksen er det slik at Statens Vegvesen har beregnet at kostnaden for de som skal bruke veien, er 239 2019-kroner. Det betyr at når Møreaksen eventuelt blir ferdig i 2029-2030, vil prisen være 310 kroner per vei, og det med Autopass. Da har det bikka 600 kroner tur/retur for en vanlig personbil, sier tredjekandidat Johansen, og fortsetter:

– Når prisen blir så høy, er spørsmålet hvor mye man egentlig knytter regioner sammen? Stakkars han som skal pendle fra Molde til Ålesund på jobb, han skal ha en bra lønn, altså. Ingen har råd til å bruke Møreaksen, det er en vei for kakser.

I juni ble FrP og regjeringen enige om en reduksjon i ferjeprisene på 25 prosent fra 1. juli. Det er de lokale FrP-representantene godt fornøyde med.

– Når Per Vidar Kjølmoen fra Ap nå går ut og sier han vil halvere ferjeprisene, så har han på spørsmål fra meg bekreftet at det ikke er snakk om en halvering i forhold til dagens priser. Det er en halvering i forhold til prisene slik de var før vi fikk gjennom en reduksjon på 25 prosent. Så i realiteten er det en reduksjon på 34 prosent han snakker om, sier Johansen.

Nils Petter Tonning trekker også fram gjennomføring av Todalsfjordprosjektet og nei til deponi ved Raudsand som viktige saker for FrP, mens Johansen peker på at partiet ønsker å reversere omklassifiseringen av riksveier til fylkesveier.

FrP-delegasjonen tror og håper på to mandater fra Møre og Romsdal på Stortinget etter valget 13. september.
FrP-delegasjonen tror og håper på to mandater fra Møre og Romsdal på Stortinget etter valget 13. september.

Kritiske til formueskatt

På spørsmål om hvorfor folk bør stemme på Fremskrittspartiet ved Stortingsvalget 13. september, svarer Engeli Johansen slik:

– Vi har jo tusenkroners-spørsmålet andre veien: hvorfor i alle dager skal de ikke gjøre det, med alt som har skjedd i Møre og Romsdal - ikke minst i veisektoren? Vi får ofte høre at «Dere fikk ikke bort bompengene», men til det sier vi: «Kom til Møre og Romsdal, da, så får dere oppleve hvordan et FrP-fylke fungerer i praksis».

Den tidligere varaordføreren i Averøy peker på at Møre og Romsdal er uten bompenger.

– Vi har fjernet bompengene i fylket her skritt for skritt. På Atlanterhavsveien røk bompengene i fjor, og folk i min kommune sparer jo 30 000 kroner i året. Det er himla mye penger. Så kommer de knottpartiene på venstresida og snakker om 3000 pluss eller minus i skatt – det er jo bare tull. De må se hva som betyr noe for folk, sier Johansen.

Og en ting folk er opptatte av, ifølge 49-åringen, er formueskatt og eiendomsskatt.

– Når det er snakk om formueskatt, trekker media alltid fram Witzøe og Rimi-Hagen, men det er jo ikke mange som er så store. De fleste er jo små- og mellomstore bedrifter, som er lokalt eid. Og hva skjer når lokale norske eiere må betale formueskatt? Jo, de må ta ut et utbytte fra bedrifta, som kanskje ikke en gang går i overskudd. Så de som vil ha denne skatten presser ned økonomien, og hindrer vekst og muligheten til å investere i bedriften. Dermed hindrer man lokal vekst, sier han, og fyrer løs mot eiendomsskatten:

– Det at folk skal betale skatt for at de har kjøpt sitt eget hjem, altså: vi i FrP sier at en bolig er et hjem, ikke et skatteobjekt. Det høres ut som om dette landet skal bli så bra hvis vi skattlegger de som har kjøpt sin egen bolig. Jeg synes det er helt utrolig.

To tanker i hodet

FrP-representantene på stand mener det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig, både når det gjelder eldreomsorg og miljø.

– Folk stiller ikke spørsmål når de bruker andre private tjenester, men å sende mora si på et privat sykehjem betalt av det offentlige, det har vi kjempeproblem med. Sykepleieren som jobber der, har samme omsorgen som en som jobber i det offentlige, sier Johansen, og legger til:

– Skal vi løse den framtidige eldreomsorgen må vi ha en miks av gode offentlige, kommunale tjenester og private tjenester, betalt av det offentlige. Så må brukerne få avgjøre hvor de skal få behandling fra.

Johansen, som tidligere har oppgitt Ronald Reagan som sitt politiske forbilde, er tydelig også på partiets tanker om det grønne skiftet generelt, og den norske bilparken spesielt:

– Det er merkelig at andre skal gå inn og forby folk, som bor i distriktene, å bruke fossile biler etter en viss dato. Jeg er veldig tilhenger av at folk skal ta i bruk ny teknologi og kjøpe el-bil, men det må være valgfrihet i bunnen. Det er ikke alle som bor midt i Oslo-gryta og har en ladestasjon på hvert hjørne, sier han, og får støtte fra Nils Petter Tonning:

– Ja, dette er kjempeviktig.

På spørsmål om partiets standpunkter innen miljøpolitikk, svarer Johansen slik:

– Jeg tror alle ser at vi har klimaendringer på gang, men tilnærminga er veldig forskjellig. Vi i FrP har sagt at man må ha to tanker i hodet samtidig. Det at man skal gå inn i framtida og prøve å løse utfordringene med ny teknologi, skal ikke stå til hinder for å fortsette med olje og gass. Jeg vil si tvert imot.

– Det er jo ikke slik at folk skrur igjen krana hvis Norge slutter å hente opp- og eksportere olje og gass. Da kommer Venezuela, Saudi Arabia, Brasil og Russland til å ta over.

– Flytter man dette til utlandet, blir det enda verre for alle, skyter Nils Petter Tonning inn, før Johansen fortsetter:

– Da er spørsmålet, hva er egentlig målet? Målet må være å få vekk det verste først, og det er kull. Hadde det ikke vært en drøm, også for de som er opptatte av klimaet, at vi kunne erstattet det kullet med norsk olje og gass? Jeg skjønner ikke hvorfor vi skal være i skyttergravene og skape unødvendige motsetninger.

– Hvorfor er det slik at man enten skal ha 100% leting etter olje og gass eller 0? Det må gå an å fortsette med det vi kan, og at inntektene derfra er en del av det vi skal investere i ny, grønn teknologi. Jeg synes det er for enkelt å si at alt skal bli så bra, bare man finner en sluttdato.