LESERINNLEGG:

Arne Røra
Arne Røra

Svar til Per Vidar Kjølmoen

Publisert

Svar til Per Vidar Kjølmoen, Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson

NORSKOG er fornøyd med regjeringens satsing på skog. Det snakkes om økt aktivitet, arbeidsplasser i distriktene og verdiskaping. Helt i tråd med hva vi alle ønsker. Men måten regjeringen skal komme dit på er vi mer skeptiske til.

Ap’s landbrukspolitiske talsperson Kjølmoen skriver i en kronikk:

Vi vil sikre en forvaltning av skogen som fordeler ressursene på flere hender, og som bidrar til verdiskaping og arbeidsplasser lokalt. Skogen i Norge eies i dag av ca 125.000 skogeiere. De fleste eiendommene er små og med liten økonomisk betydning for eieren. Vi trenger absolutt å øke aktiviteten og viljen til å investere i skogen. Men da må engasjerte skogeiere som vil satse på skog som næring få mulighet til å utvide virksomheten sin. Skal disse få kjøpt skog må andre være villige til å selge. Vi har mange flere kjøpere enn selgere av skog i Norge. Skognæringen samlet ba i 2016 om å få opphevet priskontrollen for å bidra til at flere eiendommer kom for salg. Fjerning av priskontrollen, som vi da fikk, øker også interessen for investeringer i skogen. Da kan man ved et salg få betalt for å ha gode skogsbilveger eller ha gjort skogkulturen skikkelig. Vi trenger å stimulere viljen til salg, ikke begrense den slik en priskontroll vil føre til.

Skal vi nå målet om å sikre et aktivt, men også privat, lokalt og nasjonalt eierskap til skogen vår, mener vi det er nødvendig å stramme inn på regelverket.

Dette uttaler Kjølmoen i forhold til aksjeselskap i skogbruket. Noen av de best drevne skogeiendommene i Norge eies av aksjeselskap (AS). De eies i all hovedsak av nordmenn med stort ønske om å bidra til god verdiskaping gjennom et langsiktig eierskap. Beskatningen av AS er slik at du har mer til investeringer i tilknytning til skogen enn hva du har hvis du eier samme eiendom i et enkeltpersonsforetak (ENK) som er den vanligste eierformen. Man har altså mer midler til å utvikle hele eiendommen i et AS. AS og ENK burde likestilles skattemessig heller enn å forhindre skogbruket i å velge den eierformen som gir best investeringsevne.

I neste avsnitt motsier Kjølmoen seg selv: Vi mener også det er lurt at vi har store og profesjonelle skogeiere som Statskog, som kan spille en viktig rolle i å videreutvikle norsk skognæring. Mange av AS’ene er nettopp «store og profesjonelle eiere som spiller en viktig rolle i å videreutvikle norsk skognæring». De både vil og kan!

I Hurdalsplattformen slås det fast at regjeringen vil bruke Statskog som et verktøy for industribygging og næringsutvikling der Statskog har eiendommer. Gjennom eierskapet i Statskog sikrer vi også råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet.

Statskog eier omtrent 5% av det produktive skogarealet og står for 3% av avvirkningen i Norge. De har verken skogressurser eller midler til å bli et verktøy for industribygging. Derimot har Statskog gode forutsetninger for å bli et lokomotiv innen forvaltning av utmarksressurser og båndlagte arealer. Bærekraftig arealforvaltning er et felt hvor Statskog kan gå foran som et godt eksempel. I skogforvaltningen må vi fortsatt stole på de mange og mangfoldige skogeierne vi har i dette landet og heller gi dem gode rammebetingelser for en aktiv skogforvaltning.

Arne Røra, adm.dir. NORSKOG

Powered by Labrador CMS