LESERINNLEGG:

Pensjonister under press – en skjult økonomisk krise
I Norge har pensjonister i årevis fått høre at pensjonsreguleringen sikrer dem en rettferdig utvikling. Virkeligheten er en annen. Mens vanlige lønnsmottakere har fått en jevn inntektsvekst, har pensjonister hatt en langvarig svekkelse av kjøpekraften.
Fra 2012 til 2025 har pensjonister blitt underregulert år etter år. Selv om systemet ble justert i 2023, har tiår med svake justeringer ført til at pensjonister henger stadig mer etter økonomisk. Økte matpriser, strømpriser og faste utgifter har gjort situasjonen enda mer krevende.
Tallenes tale:
- Total lønnsvekst 2012–2025: 61,1 prosent
- Total pensjonsvekst 2012–2025: 39,1 prosent
- Total prisvekst 2012–2025: 41,1 prosent
- Pensjonistenes kjøpekraftnedgang: Pensjonister har tapt 3,5 prosent kjøpekraft sammenlignet med prisveksten siden 2012
Fattigdomstall:
- Antall personer med lavinntekt i 2012: 420 000
- Antall personer med lavinntekt i 2025: 650 000
- Økning i antall fattige: 230 000 personer
- Minstepensjonister utgjør 8 prosent av alle fattige
- Antall minstepensjonister under fattigdomsgrensen: 52 000 i 2025
Økte kostnader:
- Matprisvekst siste år: 7,5 prosent
- Strøm- og nettleie økning: 7,1 prosent
- Pensjonsutgifter har steget fra 250 milliarder kroner i 2013 til 326 milliarder kroner i 2023
Hva betyr dette i praksis? Prisveksten har vært høyere enn pensjonsveksten i flere år, noe som betyr at pensjonister får stadig mindre igjen for sin pensjon. Fattigdommen har økt jevnt, og pensjonister utgjør en stor andel av dem som sliter med økonomien.
Dette er uforsvarlig. Pensjonister har jobbet hele livet og fortjener en trygg og stabil økonomi. Det er uholdbart at den eldre befolkningen sakker akterut mens øvrige samfunnsgrupper opplever økonomisk framgang.
Svein Otto Nilsen - 1 kandidat for Pensjonistpartiets stortingsliste i Møre og Romsdal