Barna fortjener trygghet - ikke sentralisering

Det snakkes om «mot» og «nødvendige strukturelle grep» når man vil legge ned grendaskoler. Men å kalle det mot er feil. Det er ikke mot å la barna betale prisen for dårlig økonomistyring. Det er heller ikke mot å fjerne hjertet i lokalsamfunnene våre. Mot er å stå opp for bygdene - og barna som vokser opp der.

Skolen er ikke bare et bygg – det er en møteplass, et fellesskap og grunnlaget for levende bygder. 

Når Arbeiderpartiet snakker om «nødvendige kutt» og «strukturelle endringer», så høres det kanskje fornuftig ut på papiret. Men i virkeligheten betyr det lengre skoledager for små barn, færre lærere i nærmiljøet, og bygder som mister livskraften sin. 

Skolen er hjertet i lokalsamfunnene våre - den betyr enormt mye for barn, foreldre, ansatte og hele bygda. 

Derfor stemte jeg, sammen med FrP - for forslaget som sikrer at ingen grendaskoler blir lagt ned nå. 

Jeg er glad for at kommunestyret vedtok nettopp det.

Vi ønsker å bevare det som gjør bygdene sterke – trygghet, samhold og nærhet. Det handler ikke om å klamre seg til fortida - men å stå opp for framtida. 

Arbeiderpartiet foreslo i kommunestyret å legge ned Mo oppvekstsenter, og flytte elevene til Surnadal barne-og ungdomsskole fra 2026, med en begrenset innsparing på rundt fire millioner kroner. Dette fordi Mo ligger nærmest sentrum, og var derfor det «mest naturlige» å slå sammen med SUBUS. Jeg mener det er feil. Det handler ikke om avstand på kartet - det handler om mennesker. For barna på Mo betyr nærskolen korte dager, kjente voksne og et miljø der alle blir sett. Å tvinge dem over på en større skole løser ingen problemer - det skaper nye.

Ja, kommunen må fortsatt finne rundt ti millioner kroner i innsparing innenfor oppvekstsektoren. Men å starte med barna er feil sted å begynne. Vi må se på drift, organisering og tiltak som ikke går utover læringsmiljøet - ikke legge ned nærskoler som fungerer. Det handler om å bruke pengene smartere, ikke fjerne tilbud som betyr alt for barn og lokalsamfunn. 

Vi tar ansvar - men vi starter ikke med barna. FrP ønsker å bruke ressursene smartere. Ikke ting som går utover tryggheten til elever og lærere. Det er faktisk det mest ansvarlige vi kan gjøre akkurat nå. 

Jeg er helt uenig i at vi får en todelt skole av å beholde grendaskolene. Den todelingen oppstår først når barna blir sendt bort fra nærmiljøet sitt - til en større skole der de blir mindre sett, får mindre hjelp og mister følelsen av tilhørighet. Trygghet og nærhet skaper fellesskap, ikke ulikhet. 

Ja, kommunen står nå i en veldig krevende økonomisk situasjon. Men vi skal ikke redde budsjettene ved å ofre barna. Vedtaket vi støttet, er både realistisk og ansvarlig: Ingen skoler blir lagt ned nå, men dersom elevtallet en gang i framtida skulle falle under 25 elever, finnes det en plan på hva som skal gjøres. Det gir forutsigbarhet - og tid til å involvere barna, foreldre og ansatte og hele bygda før noe eventuelt må endres. 

Jeg mener det er bedre å ha en tydelig plan som alle kan forholde seg til, enn å utsette alt og håpe det ordner seg. Men samtidig må vi passe på at vi ikke åpner døra for en gradvis nedbygging av grendaskolene. For begynner vi med en - som for eksempel Mo oppvekstsenter, blir det fort lettere å legge ned flere senere. Det må vi unngå.

Jeg vil at barn i hele Surnadal skal ha en god skole - uansett hvor de bor. Jeg vil at bygdene våre skal leve, ikke tappes for folk og fellesskap. Og jeg vil at vi politikere skal huske hvem vi egentlig jobber for.

Derfor stemte jeg imot nedleggelse av grendaskolene. Barna fortjener trygghet og en skolehverdag som bygger lokalsamfunnet, ikke river det ned.

Stine Larsen Faksnes, 1. vara til kommunestyret, Surnadal FrP