– Pant flasker og bokser, IKKE kast dem i veikanten!

Emma og Anders har begge vokst opp på gård, og begge har vært bestemt på å bli gardbrukere så lenge de kan huske. Emma kommer fra en korngård på Fannrem, og er utdannet agronom. Nå bor hun sammen med Anders på farsgården hans, Haugen på Rindalsskogen, der de begge deltar i den daglige drifta med melkeproduksjon. I tillegg har de noen høner, ender og kaniner på gården.

Metallbiter på forbrettet

Emma forteller at da de gikk i fjøset for å ta fjøsstellet onsdag morgen, oppdaget Anders noen små, spisse metallbiter i restene av silo fra kvelden før. Det var biter av en brusboks eller ølboks. Han skynda seg å fjerne silorestene og alle bitene de så fra forbrettet. De kryssa fingrene for at alt hadde gått bra, og vekket alle dyra og fikk dem opp, for å se om alle var friske. De kunne ikke se noe galt under morgenstellet. Alle dyra spiste som normalt og så friske ut. 

Men da de gikk i fjøset igjen til kveldsstellet så de bare tre av fire kviger som sto i den ene bingen. Kviga Ida lå død på gulvet i bingen. De er ikke i tvil om at kviga døde av kvast. 

En smertefull død

Kvast er en fordøyelsesforstyrrelse hos storfe. Den skyldes at skarpe biter av metall, glass, hardplast og lignende som opptas med fôret og havner i nettmagen. Når nettmagen trekker seg sammen kan gjenstandene skade eller stikke gjennom nettmageveggen, eventuelt også gjennom mellomgulvet. Resultatet kan være alvorlig betennelse i bukhinna/brysthinna og kan ha dødelig utgang. De unge bøndene er glade i dyra sine, og de synes det er forferdelig å tenke på at kviga led en smertefull død. Dette er noe av det verste som kan skje for den som driver med dyr, sier de. 

Om de hadde oppdaga at kviga ble syk tidligere, så hadde det sannsynligvis uansett vært lite å gjøre. En dyrlege kan legge inn en magnet i kumagen for å trekke til seg metallet, men når skaden først har skjedd er det er liten sjanse for at det går bra.

Enorm oppmerksomhet på Facebook

De siste åra har det vært mange oppslag i media og sosiale media om dyr som har dødd på grunn av biter av metall, glass og lignende i foret. De fleste tilfellene skyldes ølbokser eller brusbokser som har blitt kasta ut av biler i fart, og havner i gresset i veikanten, etter at gresset har blitt så høyt av man ikke ser det før man skal slå. 

Bøndene plukker selvsagt opp alt de ser av søppel i graset, men det er umulig å oppdage alt. Når en metallboks kommer inn i knivene slåmaskina eller rundballmaskina så blir den delt opp i mindre biter, som blir spisse og farlige. 

Etter hendelsen skrev Emma et innlegg på Facebook, der hun ber folk om om skjerpe seg, og slutte å kaste bokser ut av bilvinduet. I innlegget har hun bilde av den døde kviga Ida, og et bilde av Ida som kalv i fjor sommer. Hun påpeker at hvert enkelt produksjonsdyr er verdifullt. De produserer mat til oss alle. 

Facebook-innlegget til Emma har i skrivende stund fått 287 reaksjoner, mange kommentarer og hele 454 delinger, så dette er en sak som opptar mange.

– Ikke kast søppel i veikanten!

Emma og Anders har et veldig tydelig og enkelt budskap til alle, om å la metallboksene ligge i bilen, og pante dem når man får mulighet. Og det er ikke bare metallbokser som er farlig for dya, men også glassbiter fra flasker, hardplast fra panteflasker eller brøytetikker eller biter av bambus-brøytestikker, blant annet. Dette er det utrolig viktig at folk er oppmerksomme på. Og det er selvsagt ikke hyggelig å finne annet søppel i foret heller. Alle kan hjelpe til ved å fjerne søppel i veikantene hvis de ser noe.

Arild, far til Anders, forteller at det heldigvis er sjelden at dyr dør plutselig og uventa, og når det først skjer er det som oftest vanskelig å påvise om det er kvast eller andre årsaker. Men det har hendt at de har funnet spisse gjenstander i foret på gården før også.

Drømmer om robotfjøs

Emma og Anders er begge svært engasjerte i landbruket, og har mange planer og drømmer for framtida. Anders har aldri vært i tvil om at han skal ta over gården etter faren, men så langt er det ikke bestemt når det blir. Han er snart ferdig med Vg2 Industriteknologi på Meldal videregående skole, og nå har han først et par år som læring foran seg. 

Samboerparet drømmer om å bygge nytt robotfjøs på gården, og doble produksjonen ved utvide til 40-50 melkekyr, i tillegg til okser. Men de er realistiske, og vil avvente og se om det blir en mer positiv utvikling i landbruket. Det må bli ei endring, for de kan ikke leve av melkeproduksjon slik som det er nå. Men om 10 år trer løsdriftskravet i kraft. Innen da må de ha bestemt seg for å bygge nytt, eller eventuelt legge ned.

Odelsjente

Emma er odelsjente. Hun har vokst opp på en korngård på Fannrem, og var med faren i traktoren allerede da hun var to og et halvt år gammel, forteller hun. Produksjonsdyr ble hun kjent med på Skjetlein videregående skole, men hun har erfaring med hest fra oppveksten. Nå har hun blitt så opptatt med kyrne, så hun har ikke tid til hest lenger, sier hun.

Hun jobber i dagligvarebutikk både på Storås og på Rindalsskogen, i tillegg til mye arbeid på gården. Samboerparet forteller at de legger ned veldig mange timer hver uke på gårdsdrifta. De er bestemt på å ta over hver sin gård en gang i framtida, for melkeproduksjon på Rindalsskogen og kornproduksjon på Fannrem kan kombineres.

Bondeopprør og jordbruksforhandlinger

De har fulgt med på vårens bondeopprør, og landbruksoppgjøret som nå er i gang. Anders sier at det er bra at så mange tok turen til Oslo for å demonstrere og sette fokus på bøndenes inntekt. Han skulle gjerne ha vært med på demonstrasjonene selv, men tid og økonomi satte en stopper for det denne gangen. Mange andre bønder hadde samme problem. Det var mange som ikke hadde mulighet til å delta fordi de ikke fikk avløser. Det har ikke alltid vært lett å få avløser på Haugen, heller, forteller Anders. Nå er det han selv og Emma som fungerer som avløsere. 

Gode venner hjelper til

Med tanke på avløsning har de heldigvis en stor vennekrets å støtte seg på, og de stiller opp på kort varsel når det trengs. 

Anders forteller at for to år siden fikk de skikkelig trøbbel med slåmaskina midt i slåtten. Da ringte han to kompiser, og de stilte opp øyeblikkelig. En av dem kjørte til Melhus for å hente deler, og den andre hjalp til å reparere og holde motet oppe. Det er utrolig godt å ha venner som stiller opp, avslutter Emma og Anders.