– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med bygda

Marie begynte i stillingen som landbruksrådgiver i august i fjor, så hun har jobbet her i Rindal i noen måneder allerede. For en måneds tid siden flytta hun fra Skaun til Rindal. Hun forteller at hun trives veldig godt, både på arbeidsplassen og i nabolaget i Rindal sentrum.

Master i husdyrvitenskap

Marie kommer fra Skaun, hvor hun vokste opp på gård. Hun valgte å studere husdyrvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NMBU på Ås (som tidligere ble kalt landbrukshøgskolen). Etter fullført bachelor jobba ho i ett år i Debio, som har med kontroll og merking av økologiske landbruksprodukter i handelen. Så flytta ho tilbake til Ås og tok master i husdyrvitenskap.

Etter å ha bodd og studert i Ås og jobba i Oslo noen år, så syntes hun at det var det på tide å flytte tilbake til Trøndelag. Da dukka jobben i Rindal opp, og det så hun som en fin mulighet.

Mye å sette seg inn i

Jobben som landbruksrådgiver er omfattende. Det er mange forskjellige arbeidsoppgaver, mange folk å bli kjent med, og mye å sette seg inn i for en som ikke har jobbet i kommunesektoren tidligere. Den aller viktigste delen av jobben er nok de mange ulike tilskuddsordningene innen landbruket. Produksjonstilskudd er det aller viktigste. Her handler det om store beløp, så det er veldig viktig at det gjøres riktig, påpeker Marie.

Men behandling av tilskudds-saker er bare en liten del av jobben som landbruksrådgiver. I en liten kommune som Rindal er det ikke rom for mer enn én ansatt med jordbruk som ansvarsområde, så hun må jobbe selvstendig. Marie forteller at jobben oppleves veldig riktig for henne, det er meningsfylt arbeid. Hun har fått mye hjelp i starten fra kollegene på kommunehuset, og fra forgjengeren Bjarne Lund, som gikk av med pensjon i fjor.

– Jeg har veldig trua. Det er veldig fine folk som jobber i kommunen. Det viktigste for å trives i en jobb er jo folka, og jeg føler meg veldig godt mottatt, både på kommunehuset og av bøndene, smiler hun.

Hun forteller at hun har møtt mange bønder allerede, men det har vært litt overveldende i starten, så hun har ikke klart å ta inn alt. Hun har blant annet vært på kjøretur med sin forgjenger Bjarne, og fått omvisning i bygda.

Marie vil at det skal være lav terskel for å ta kontakt med henne og spørre om råd og hjelp. Det er nettopp det hun er her for, sier hun.

Møte om gjerdeplikt

I desember arrangerte Rindal kommune et åpent møte med jordskifteretten, om gjerdeplikt og den type problemstillinger. Møtet kom i stand etter at beitenæringa tok kontakt med kommunen. Marie forklarer at dette er et vanskelig tema, og et fagområde som reguleres av privatrettslig regelverk. Det er altså forhold mellom naboer som krever at de selv blir enige, uten innblanding fra offentlige myndigheter. Kommunen viser derfor til rettsvesenet, og ba om hjelp fra eksperter hos jordskifteretten. Marie har inntrykk av at dette er en viktig sak for mange i Rindal, for det var veldig godt oppmøte, stor interesse og engasjement.

Man er slett ikke i mål med å finne løsninger for gjerdeholdet alle steder i bygda etter møtet, heller, men hun synes uansett at det var et veldig nyttig møte. Marie sier at det var veldig oppmuntrende for henne at så mange møtte opp og viste interesse.

Bygdevekst

Bygdevekst er et samarbeid mellom Staten, fylket og Bygdevekst-kommunene, en ny måte å jobbe på, som kanskje kan gi noen gode muligheter på sikt.

I landbruksdelen av Bygdevekstpiloten til Rindal og Holtålen er det satt fire målsettinger. Det ene går ut på å utarbeide retningslinjer for saksbehandling etter konsesjonsloven og jordloven. Dette er veldig viktig lovgivning, som blant annet omhandler omsetningskontroll ved eiendomsoverdragelse av landbrukseiendommer, fradeling og størrelse på slike eiendommer. Det kan ha stor betydning for den enkelte som er involvert i eiendomsoverdragelsen.

Her handler det blant annet om å bli bedre kjent med det handlingsrommet man har innenfor lovverket, og hvordan det kan brukes i Rindal. Ingen saker er like, og ofte er det elementer av skjønn involvert.

– Det er forskjell på hvor mye skjønn vi i kommunen kan utøve på ulike områder, så det er veldig viktig å skaffe seg god oversikt over hvilke muligheter som finnes. Vi kan heve kompetansen, både blant oss ansatte i administrasjonen og blant politikerne og søkerne, sier Marie.

Jordloven regulerer fradeling av landbrukseiendommer, som kårhus, fradeling av seterbu til hytte, fradeling av tunet for å selge resten av eiendommen som tilleggsjord osv. I tillegg kommer konsesjonsbehandling. I saksbehandlinga handler det ofte om hvordan man vektlegger forskjellige hensyn i ulike situasjoner. Kommunen skal ikke være mer inngripende enn nødvendig, så det gjelder å finne den rette balansen, forklarer hun. For denne delen av Bygdevekst-arbeidet er det oppretta ei arbeidsgruppe, sammen med næringa, og arbeidet er i gang.

Ambisiøse Bygdevekst-mål

Det andre delmålet Bygdevekst-piloten har satt for landbruk handler om å få til et bedre avløsertilbud og mer ferie og fritid for bøndene. Dette sees i sammenheng med delmål nummer tre, som handler om å sikre økonomisk grunnlag for å bevare gårdsbruk i drift.

– Dette er ambisiøse mål, for dette er ikke enkelt, men jeg er veldig glad for at Rindal og Holtålen prøver likevel. Vi planlegger nå, sammen med næringa, hvordan vi skal angripe dette, og det arbeidet ser jeg fram til, smiler Marie.

Det fjerde og siste delmålet i Bygdevekts-avtalen handler om å utnytte eksisterende tilskuddsordninger bedre. Dette arbeidet er i gang, og kommunen har allerede arrangert et møte for bøndene med informasjon om ulike tilskuddsordninger

– For min del må jeg si at Bygdevekst er kjempeartig, men jeg bruker veldig mye tid bare på å sette meg inn i alle de ulike oppgavene som en landbruksrådgiver har i en kommune. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med bygda, for lokalkunnskap er jo helt avgjørende i denne jobben, sier Marie.

Alltid meningsfylt arbeid

Det har etter hvert blitt mer fokus på landbrukets rolle når det gjelder beredskap, og Marie håper at vil gi utslag på vilkåra for landbruket på sikt.

– Det er mange utfordringer i landbruket, men det er for viktig til å ikke prøve. Det er også grunnen til at jeg valgte utdanning i denne retningen. Matproduksjon er så grunnleggende, og det kommer alltid til å være meningsfylt. Tidligere har jeg jobbet med spesifikke fagfelt som f.eks. klima og jordbruk. Nå synes jeg det er spennende å jobbe mer allsidig og tettere på næringa, avslutter hun.