Garden som ressurs

Det er fullt på parkeringen ved Svinvik Gard formiddagen den første tirsdagen i september. Kyrne beiter fredelig på utsiden av de store vinduene, epletrærne bugner av frukt og høstens farger er i full fremmarsj. Rundt to langbord inne i fjøset, sitter det folk med tanker om utvikling av nye næringsveier på gården. Noen i tillegg til matproduksjon og husdyr, og som kanskje ønsker å sitte igjen med mer av overskuddet selv. Andre med tomme fjøs og mange bygninger med potensiale. Felles for dem alle, er at de håper på å bli inspirert til å ta steget og realisere drømmen. 

 Satser på gode idéer

Surnadal kommune har, sammen med Sunndal kommune, mottatt støtte fra Statsforvalteren i Møre og Romsdal for å gjennomføre prosjektet «Garden som ressurs». Prosjektet "Garden som ressurs" har som mål å stimulere til økt samarbeid og engasjement lokale gründere imellom. Prosjektet skal også bidra til å løfte frem de som enda bare går med tanker om å utvikle noe på egen gård og sørge for at de kommer inn i møte med støtteapparatet. 

Ane Wennevold fra Sunndal Næringsselskap AS åpner samlingen og ønsker velkommen sammen med næringssjef Harald Bredesen i Surnadal kommune.

Nettverkssamlingene ble omtalt i forbindelse med den andre samlingen i vår.

Runden rundt bordet

Blant de frammøtte er det folk fra Sunndal, Innerdalen, Todal, Øvre Surnadal, Skei og Torvik. De aller fleste har tilknytning til gård, og flere driver aktivt med husdyrproduksjon. Det er spennende når de ulike presenterer seg og sine tanker. Ekstra hyggelig er det når andre bekrefter at idéen er god, og at de tror den er liv laga.

 I dette fellesskapet er målet å heie hverandre frem og gjøre hverandre gode. For her er ingen konkurrenter, alle vil tilføre noe til kommunene de bor i. Sammen ønsker de å bidra til økt aktivitet, mer varierte tilbud og mer turisme. 

Her er noen av idéene som lokale gründere i Surnadal drømmer om å utvikle: 

Setring i Vindøldalen, ysting, åpen sølvsmie, utleielokaler, lokalmatsutsalg, utleielokaler, internasjonal turisme, Inn på Tunet, kulturarrangementer, spekemat, minilager, klatring og action-fylte opplevelser i Trollheimen.

Vertskapet forteller

Da Tore og Kristina Svinvik fikk spørsmål om de ville ta over hjemgården, måtte de tenke litt. De ville gjerne ha plassen, men de var skeptiske til å ta over melkeproduksjonen i det slitte, gamle fjøset. Til svar fikk de fra Tores far:

- Gjør hva dere vil, så lenge dere har en plan med plassen.

Og det var nok et klokt svar. For paret endte med å melde flytting til lille Svinvik. De hadde noen små og løse planer i starten, og drømmen var at de kunne greie å skape noe på den fine plassen. 

Kristina er kokk, og det var utgangspunktet for tanken om et lite serveringslokale på låven. De møtte førstelinjetjenesten i landbruket, og hadde samtaler med både Mona Rosvold og Harald Bredesen i Surnadal kommune. De fikk tegnet nye planer for fjøset, og sendte søknad om serveringssted på låven til Innovasjon Norge. Der fikk de til svar: 

-Dere må gå "all in".

Tore forteller om prosessen fra kufjøs til restaurant. Han viser bilder fra tømming av møkkakjeller, og kan fortelle at det er viktig å ha tro på prosjektet, også på de dagene du ikke ser enden på prosessen. Han brukte tre år på å tømme kjelleren for hånd, vaske og tømme igjen.

- Du må stå ei stund i skit når du skal starte noe eget, sier Svinvik ettertenksomt. 

Han oppfordrer dem som vil satse til å tro på seg selv. 

- Hold fast på idéen din, ikke la andre lede deg dit du ikke vil. Hvis du har en god idé, så kommer det folk. Det spiller ingen rolle hvor du befinner deg, sier han oppmuntrende. 

Det er tydelig at de har greid å skape seg et rykte langt utover egen kommune. For det var mange som hadde store forventninger til dagens lunsj. Den skuffet på ingen måte, og alle satt andektige og spiste den nydelige røyen med tilbehør og hjemmelaget bringebæris til dessert. 

De gode hjelperne

Det er mange som vil hjelpe bønder i distriktet med å realisere planer om næring på gården. Flere av dem hadde innlegg om hva de kan tilby, både av rådgivning og økonomisk støtte. 

 Innovasjon Norge

- Vi vil hjelpe folk videre, og vi har mye kompetanse, sier Anita Vik Buckley fra Innovasjon Norge. 

Hun har kontor i Molde, og vil gjerne ha telefoner fra Surnadalinger. 

- Det er lurt å ha god tid når man skal søke til oss, forklarer hun. 

Pengene deles nemlig ut per år, og om tilskuddspotten er oppbrukt, må man vente til neste år. Dermed er det lurt å tenke at man skal søke året før man har tenkt å bygge. I tillegg legges det nasjonale føringer for hva som skal prioriteres lokalt. 

I år har det i stor grad vært omlegging til løsdrift som har fått en stor andel av midlene. Bydenæringer er også et prioritert område, slik som lokalmatproduksjon, landbruksbasert reiseliv og Inn på Tunet.

Klimatiltak og bioøkonomi er også et viktig satsningsområde for fremtiden. Det er kanskje krevende å starte på en søknadsprosess innen et såpass nytt fagfelt for mange. Men det er mange gode hjelpere som sitter på mye faglig ekspertise, så Buckley råder folk med slike idéer til å ta kontakt tidlig.

 Norsk Landbruksrådgivning - NLR

  Nestemann ut er Inge Aukan fra NLR. Han beskriver NLR som "en bedrift med mange nerder". 

- Det er fascinerende hvor mye kunnskap en kan ha om planteproduksjon, sier han om sine kolleger på rådgivningsfronten. 

For organisasjonen har kompetanse på alle relevante fagfelt innen landbruk. Så her er det ingen grunn til å kjenne seg maktesløs i møte med driftsplanlegging, eierskifte, økonomi, erstatningsberegninger eller byggeprosesser. NLR har rådgivere som står klare for å bistå sine medlemmer, i følge Aukan. 

- Bruk oss til å ta gode økonomiske valg for drifta, oppfordrer han. 

Han reklamerer særlig for dette med klimarådgivning. Her kan gårdene få rådgivere til å gå igjennom hele gården, for å se etter mer klimaeffektive løsninger. Her får man godskrevet utgiftene året etter, så i praksis er denne rådgivningen gratis.

Også NLR har satset på fornybar energi som fagfelt. 

- Vi har bare sett begynnelsen på hva fornybar energi vil bety som tilleggsnæring for landbruket, tror Aukan. 

- Det vil kunne gi enorme muligheter for fremtiden. Bare tenk alle de store fjøsene med store takflater, det er utmerket for å produsere energi på dem!

 Kommunens landbrukskontor og næringsutvikling

 Harald Bredesen avslutter dagens program med å si at det lokale hoppid-kontoret og landbrukskontoret gjerne fungerer som et første møte med det lokale hjelpeapparatet. Hoppid.no er en møteplass for gründere, i form av et nettbasert kurs og lokal oppfølging. 

- Landbruket er en viktig støttepilar i næringsutviklingen i Surnadal, sier Bredesen. 

Han kan fortelle at verdiskapningen i landbruket fremdeles er høy. Kommunen disponerer et eget landbruksfond til utvikling av bygdenæringer. Det har vært flere vellykkede prosjekter med tilleggsnæring på gårdene de siste årene. Han viser bilder og forteller om noen suksesshistorier som de har vært med på å støtte. Vi nevner noen eksempler:

- Todalen meieri

- Sylte gårdsslakteri

- Opp & Ut

- Bele Jostua med Inn på Tunet

- Hyttefelt i Bæverfjord

- Biogassanlegg på Kvammen i Øvre Surnadal

I tillegg har landbruksfondet vært med på å finansiere avløserkurs for ungdom, og opprusting av gårdsveier for å tilpasse innkjørslene til de store melkebilene. 

Veien videre

Dagen har vært matnyttig for dem som ønsker å få en oversikt over prosessen med å utvikle noe nytt på gården. Dette var den tredje samlingen om tema, og Bredesen spør om veien videre.

- Hva håper dere å få ut av dette fellesskapet, skal vi fortsette å treffes? spør han. 

Det kommer flere innspill fra deltakerne, og det er tydelig at folk ønsker å treffes for å lære mer. Flere sukker over utfordringen med å sette priser og markedsføre produktene de lager. Noen nevner ei bygd der flere produsenter har gått sammen for å lage et felles lokalmatsutsalg. For kanskje er det lettere å selge mer, om varene blir mer synlige og mer tilgjengelig i sentrum? 

Dette synes å være interessant for flere, og gjerne som et supplement til lokale utsalg på de aktuelle gårdene. Ei dame foreslår felles brosjyre eller nettside over de tilbudene som finnes i kommunen, slik at folk lettere finner frem. 

Harald Bredesen sier han vil følge opp innspillene, og se hva de kan bistå med i den videre prosessen. Så er det bare å krysse fingrene for at det blir flere samlinger for kreative bønder i året som kommer. For det er tydelig at det gjør godt å møte andre som også går med tanker om gårdsdrifta. Samtlige ble stående igjen og prate med nye og gamle bekjente lenge etter at samlingen var formelt over.