Ikke vær redd for MatPrat, Sirin

Av Jonas Eide Hollund, Kommunikasjonssjef, MatPrat

Vi skulle gjerne vært Statens eget opplysningskontor, men må nok meddele MDG og Sirin Stav på nytt, at vi dessverre ikke er det. Og det er helt legitimt å ønske MatPrat - Opplysningskontoret for egg og kjøtt – nedlagt, men det hadde vært fint om en generelt forholdt seg til fakta både når det gjelder MatPrat og norsk matproduksjon generelt.

MatPrat er ikke statlig men høyst privat, finansiert av norske egg- og kjøttproduserende bønder gjennom avgift innkrevd og bevilget av Omsetningsrådet. Vi jobber for den norske bonden, det norske landbruket. Vi jobber for at nordmenn skal spise mest mulig kortreist mat, produsert her i Norge.

Spis i tråd med dagens kostråd

Vi ønsker at nordmenn skal spise mat i tråd med dagens kostråd. Det betyr et kosthold med både kjøtt og egg, men også rikelig med grønt og grove kornprodukter, samt fisk og meieriprodukter. Vi er opptatt av et bærekraftig norsk landbruk basert på mest mulig norskprodusert for, med god dyrevelferd og som bidrar til økt matforsyning.

Ellers er hvordan nedleggelsen av MatPrat skulle bidra til at nordmenn spiser mer frukt og grønt litt uklart. MatPrat markedsfører nemlig frukt grønt og korn som gode og sunne råvarer som må med i de fleste måltider.

Og når vi snakker om kostnader ved uhelse, hovedgrunnen til uhelse er at ikke at vi spiser for mye egg og kjøtt, men at vi spiser alt for lite frukt og grønt. Det faktum kunne vært greit å få fram i diskusjonen.

Vi oppfordrer derfor folk til å spise variert og balansert, og mest mulig norsk.

Bommer på fôr

Men utsagn med som «I tillegg er det meste av norsk kjøttproduksjon basert på en massiv import av kraftfôr ofte med rasering av regnskog som konsekvens», bidrar Stav dessverre ikke til en god diskurs om norsk landbruk og norsk matproduksjon.

Hvor dokumentasjonen bak påstanden er stiller vi spørsmål ved. Fakta er at om lag 20 prosent av fôret er i gjennomsnitt importert, og om ti år vil tallet være betydelig lavere på grunn av pågående arbeid med å øke norsk andelen av fôret. Pr i dag er norskandelen i fôret til melkekyr rundt 82 prosent, for ammekyr ca. 97 prosent og for sau/lam ca. 96 prosent.

Det blir importert en god del kraftfôrråvarer til Norge, men det er ikke landbruket som er mottaker av majoriteten.

Feilaktig om dyrkbar jord

Vi skal ikke påpeke alle feilene i innlegget, men et annet utsagn er verdt å trekkes fram:

«Vi får ti ganger så mye mat fra et jorde dersom vi dyrker planter vi kan spise selv, enn om plantene skal bli til melk og kjøtt først. Samtidig frigjøres arealer både i Norge og utlandet til natur.»

Nei, vi får ikke automatisk ti ganger så mye mat fra et jorde om vi dyrker planter i stedet for gress eller andre fôrråstoffer. Det spørs hvor jordet er, hvilken jordkvalitet det er, hva en dyrker og flere andre faktorer. Norge har tre prosent jordbruksareal hvorav rundt en tredjedel av dette igjen er godt egnet til å dyrke f. eks. korn, grønnsaker og belgfrukter.

Der blir ikke mer slikt areal av å ønske det, og været og antall vekstdøgn i Norge blir ikke bedre og flere av å ville det. Vi må faktisk forholde oss til det naturen, klimaforholdene og breddegradene byr oss.

Men 45 prosent av vårt areal er godt beiteland, en naturresurs som kun sau og kyr kan gjøre om til mat for oss. Å fjerne denne produksjonen vil ikke bidra til høyere grønnsaksproduksjon.

Tvert om kan det bidra til mindre matressurser. Derfor er det viktigere at vi, istedenfor å gå inn for å legge landbruksaktører og produksjon ned, jobber sammen for å styrke bærekraften i den produksjonen vi har her i landet.

Vi er helt avhengig av den for å opprettholde selvforsyningen, og ikke minst for å skape et mest mulig bærekraftig norsk matsystem.