Ett år med korona:

Frank Spoon Botten.
Frank Spoon Botten.

Lanserer korona-klagesang etter tøft år for kulturbransjen: – Hvorfor i svarte kunne vi ikke bare stenge grensene?

– Det føles som om at det alltid er noen som ikke orker å ta del i dugnaden, og at vi som driver med musikk og kultur må ta støyten.

Publisert

Det sier Frank Spoon Botten, ansatt i DreamFarm Studios og frontmann i bandet sPoonman. Fredag 12. mars, på dagen ett år etter at de første og mest inngripende tiltakene og restriksjonene ble iverksatt, lanserer bandet singelen «12th of March».

– Vår bransje lever i en dugnad, og er blant de som er hardest rammet. Vi føler vi ser konsekvensene av koronaen bedre enn mange, for det er jo mange som fortsatt kan gå på jobb, nesten som normalt, uten å måtte forholde seg til det, sier han, og legger til:

– Og nesten det verste, er at mange tror at vi som jobber med musikk og kultur syter, og at dette ikke er «ordentlige» jobber. Hadde man kuttet ut all musikk og all kultur - stoppet det helt - i en måned, hva hadde skjedd da? Jeg tror folk hadde tørnet helt. Musikk er medisin.

Botten fortsetter:

– Jeg er heldig med at jeg er ansatt i et firma, så jeg er permittert og får i hvert fall dagpenger. Hadde jeg kun hatt et enkeltmannsforetak, hadde det blitt veldig vanskelig – og det er fryktelig mange i bransjen vår, som er i nettopp den situasjonen nå. Det hadde vært interessant å se statistikk over hvor mange, innenfor kultur og musikk, som har hoppet av. Det tror jeg er en ganske stor andel, sier han, og følger opp:

– En ting som er vanskelig, er at man er permittert, men fra en jobb man skal og vil tilbake til. Men så oppfordres du til å gå fra yrket ditt og heller finne noe annet å gjøre. Det er sårt, kjenner jeg.

– Hvorfor i svarte kunne vi ikke bare stenge grensene? Hadde vi gjort det en måned eller to, kunne kanskje dette vært over tidligere.

Frank Spoon Botten (f.v.), Ola Langli, Torbjørn Kvande og Jon Landsem utgjør sPoonman.
Frank Spoon Botten (f.v.), Ola Langli, Torbjørn Kvande og Jon Landsem utgjør sPoonman.

– Vi skulle virkelig kjøre på

Da koronapandemien og de medfølgende nedstengningene kom til Norge, hadde sPoonman bare få dager i forveien lansert albumet «The Adamant» med en forrykende slippkonsert i Storstuå i Surnadal kulturhus.

Frustrasjonen ble derfor ekstra stor for Botten og bandkameratene Torbjørn Kvande, Ola Langli og Jon Landsem. Slikt blir det musikk med trøkk av.

Om «12th of March», sier Botten:

– Dette er vår korona-klagesang, som gir uttrykk for at det har vært et veldig tøft år for musikere, band og hele kulturbransjen.

– «The Adamant» skulle være gjennombruddet vårt, nå skulle det skje ting! Vi hadde fått vist oss fram på slippkonserten 6. mars, og hadde planlagt ny konsert på Hard Rock-SKUV 13. mars. Nå skulle vi virkelig kjøre på, og så kom koronaen.

Plutselig ble de store planene til sPoonman erstattet av fullstendig bråstopp - for både øving og turné.

– Det tok bortimot et halvt år før alle i bandet kunne møtes igjen, så vi fikk ikke gjort så mye. Hovedproblemet er at man ikke får vist seg fram. Når man ikke har et stort navn, er det ikke lett å få folk til å høre på musikken. Dersom noen ser deg spille live, derimot, blir du snakket om, og musikken sprer seg på den måten. Og det er håpløst slik det er nå, sier Botten, og legger til:

– Vi hadde to konserter i fjor, i Storstuå 6. mars og i Molde 7. november. Rett før konserten i Molde kom det nye restriksjoner, slik at det kom 25 personer i et lokale der vi vanligvis ville dratt 150 publikummere.

– Ikke godt å vite når neste spillejobb blir

Botten og resten av sPoonman fikk i perioden etter 12. mars 2020 nei fra Surnadal kommune på forespørsel om de kunne få lage direktesendt, digital konsert fra Storstuå.

– Jeg tenker av og til på hva som hadde skjedd hvis vi hadde fått ja – kanskje det hadde ført til at det hadde blitt litt mer kulturaktivitet i det året som nå har gått?

Det er også nettopp i Surnadal kulturhus Franks arbeidsgiver DreamFarm Studios har flest jobber.

– Derfor har det vært et ekstra hardt slag at det har vært så lite som har skjedd der. Jeg tror jeg kan telle på fire fingre hvor mange lydtekniske jobber jeg har hatt det siste året, sier han.

Botten tør ikke ta noe for gitt, med tanke på konserter i 2021.

– Vi i sPoonman har som mål å få til fire konserter i år, mot to i fjor. Jeg tror ikke vi kan ha større mål enn det, slik koronasituasjonen er. Det er jo ikke godt å vite når neste spillejobb blir, og når det åpner igjen vil jo folk stå i kø for å få holde konserter.

Planlegger nytt album

Det har likevel kommet enkelte positive ting ut av koronapandemien, forteller Botten.

– Det fine har vært å få mye tid med familien. Vi har vært på mange fine bobilturer, og fått sett veldig mye fint i Norge. Og så fikk jeg surfet for første gang i mitt liv, da vi var i Lofoten, smiler han.

Botten trekker også fram at han og bandet, i tillegg til at de har brukt mye tid på markedsføring det siste året, har fått god tid til å lage musikk. Singelen «12th of March» er nemlig bare starten på et nytt album, som etter planen skal komme 4. mars 2022.

– Når neste album kommer, da må det vel pinadø være åpent igjen, ler Frank, som har følgende å si om den nye singelen:

– Den er rocka, selvfølgelig, men mer polert enn sangene på det forrige albumet, som hadde et ganske rått uttrykk. Der var vi mer opptatte av at lyden skulle være den samme på innspillinga, som når folk så oss opptre. Her er det dobbelt så mange gitarer, og flere effekter, som folk flest kanskje ikke tenker på.

De ulike delene av den nye låta symboliserer også deler av koronapandemien, forteller Botten:

– Brua er veldig dyster, når man hører den føler man at man virkelig har havnet i et koronahelvete, men så kommer en solodel, der stemninga er mer «Yes, vi skal ut og spille konserter igjen!». Så sangen tar for seg både nedturen og håpet.

Også forsidebildet på singelen har mye symbolikk i seg.

Singel-coveret til "12th of March" er fullt av symbolikk.
Singel-coveret til "12th of March" er fullt av symbolikk.

– Det viser albumcoveret fra plata vi ga ut i fjor, men det er brent hull i den. Det skal vise frustrasjonen vi kjente på, da vi virkelig stod klare til å satse, for så å måtte stoppe. Da var det ganger jeg tenkte at «Nå er det bare å brenne heile skiten», sier Botten, som avslører at det man kan skimte gjennom det brente hullet er et tegn på ting som skal komme

Gleder seg til normale tilstander

I tillegg til lanseringen av «12th of March», har sPoonman også lansert ny hjemmeside, som det er Frank Spoon Botten selv, som har laget.

– Jeg tror kona var litt lei av Mac’en til slutt, smiler Frank.

– Det har vært utrolig mye jobb. I tillegg til hjemmesida skal jo sangen ut via et distribusjonsselskap, så ut på Soundcloud, Bandcamp, Facebook, Instagram og så videre. Alt koster i tillegg penger, så man sitter ikke igjen med så mye annet enn gleden ved å gi ut noe, og følelsen av at man forhåpentligvis gleder andre med musikken sin, sier Botten.

Han legger ikke skjul på hvor mye han gleder seg til samfunnet kan åpnes opp til noe som ligner normale tilstander.

– Når det åpner igjen, skal jeg gjøre veldig mye. Jeg gleder meg til å jobbe med det jeg har drevet med. Jeg savner kulturhuset, med lyd og lys der. Jeg savner å ta med utstyret ut for å spille konsert, samme hvor det er. Jeg savner å gå på andres konserter.

– Så…ja, jeg håper virkelig det ordner seg utover høsten.

Låta "12th of March" kan høres her.

Frank Spoon Botten på plass i DreamFarm Studios.
Frank Spoon Botten på plass i DreamFarm Studios.