Brit Dyrnes og Kvenna Kunstverksted:

Brit Dyrnes.
Brit Dyrnes.

Høster ros for RISS-satsing: – Det handler om å vise hva vi har å tilby her

16 kvinner fra bortimot hele Norge var med da Brit Dyrnes forrige uke arrangerte pilotprosjektet «Høste», med Stangvik Prestegard - Kulturspinneriet og Kvenna Kunstverksted som base.

Publisert

I Innvenos RISS-prosjekt jobber 10 lokale aktører med å finne sine egne, unike historier, som de så former til salgbare produkter og/eller konsepter.

– Gjennom å fronte gode, lokale historier fra Indre Nordmøre og Rindal, vil bedriftene i etterkant av dette prosjektet forhåpentligvis oppleve gevinster som økt konkurransekraft, bærekraftig utvikling, økonomisk vekst og tettere samarbeid, fortalte prosjektleder Håkon Fredriksen fra Innveno til Trollheimsporten da RISS-prosjektet, som et av de første av sitt slag i Norge, startet opp i fjor høst.

Forrige uke arrangerte Brit Dyrnes og Kvenna Kunstverksted keramikkurset «Høste», som har sitt direkte utspring fra RISS.

– I høst har vi, gjennom prosjektet, en oppgave, der vi skal lage pilotprosjekter. Det hjelper oss å se hvordan ting fungerer – eller ikke fungerer. Så det er litt for å kartlegge hva som er mulig og interessant, både for oss som arrangører og for deltakere, sier Dyrnes.

Syv dager til ende hadde hun et mangfoldig opplegg for de 16 påmeldte, som fant veien til Surnadal fra steder som Valnesfjord ved Bodø i nord og Oslo i sørøst. Det var også deltakere fra blant annet Stjørdal, Ålesund og Oppdal.

– Blant deltakerne var alt fra profesjonelle keramikere til folk som aldri har tatt i leire før, smiler Dyrnes, og forteller om prosjektet og navnet «Høste»:

– Hele uka her har handlet om å høste. Høste erfaringer, høste av jordens grøde, høste gjennom samtale og på disse måtene bli mange erfaringer rikere. Det skal gjøre at man går vinteren i møte med nytt påfyll, som gjør at man lades opp.

Ukas høydepunkt, ifølge Dyrnes, var lørdagens Raku-brenning.

– Det er en asiatisk, hovedsakelig japansk, brenneteknikk. Vi tenner opp med gass, og alle verkene varmes opp til 1000 grader, før de blir tatt ut rødglødende. Så putter vi dem i enten løv eller sagmugg, slik at det oppstår en reduksjon, og alt oksygenet forsvinner. Spranget fra 1000 til 0 grader gjør at både godset og glasurene krakkelerer, og verket får en spesiell overflate.

Brit Dyrnes (t.v.) underviser i forbindelse med keramikkurset "Høste".
Brit Dyrnes (t.v.) underviser i forbindelse med keramikkurset "Høste".

– Det har vært en begivenhet

Deltakerbedriftene i RISS har i en periode jobbet med å konkretisere såkalte minimumsløsninger, og Dyrnes’ pilotprosjekt er et eksempel på en slik. Men når man jobber med leire må nødvendigvis også en minimumsløsning bli relativt omfattende, forteller Brit.

– Å jobbe med leire som fag er en langvarig prosess, man må ha tid til å bearbeide og tørke alt. Selv om vi har hatt «hurtigknappen» på her, skal jo alt lages, og det tar den tiden det tar.

Det fører med seg flere fordeler enn ulemper, ifølge Dyrnes.

– Nå får vi sett hvordan Stangvik Prestegard – Kulturspinneriet kan fungere, som base for overnatting, workshops, samarbeid, samtaler, det å vise bilder og ha kåseri. Rett og slett hvordan hele det økosystemet fungerer, sier hun, og legger til:

– Og jeg synes det har fungert fantastisk. Dette har vært en begivenhet, og hver dag har vært spennende.

Samarbeider med andre RISS-deltakere

Som del av opplegget som har gjort dagene spennende, har Dyrnes og «Høste»-deltakerne vært på besøk hos andre RISS-deltakere; Jon Arne Mogstad og Solveig Haglund.

– Det var fantastisk å bli kjent med Jon Arne som kunstner, og prosjektet på billaget. Og hos Solveig fikk vi en innføring om urter, medisiner og kosthold.

Kvenna Kunstverksted-driveren insisterer på at RISS-prosjektet har gitt både henne og de andre deltakerne flere strenger å spille på - i form av blant annet samarbeid med hverandre - når de arrangerer ting.

– Det har det absolutt. Både Jon Arne, Solveig og jeg har skissert muligheter vi skal jobbe videre med sammen. Jon Arne og jeg har også noe på gang, både regionalt og internasjonalt, sier Dyrnes.

Hun er tydelig på at lokale aktører tjener på å bruke hverandre, og på at RISS bidrar har bidratt til nye ideer og økt samarbeid i den sammenheng.

– Hele dette prosjektet er å gjøre seg kjent med hva Surnadal og Indre Nordmøre kan tilby. Én ting er det vakre landskapet, med fjord og fjell, en annen er alt som foregår, sier hun, og viser til variasjonen i programmet i «Høste»-uka:

– Vi har vært på besøk hos Anita Land, som tok oss med på tur i skogen. Der lærte vi om sopp, hvordan den kan høstes og brukes til mat. Da hadde vi også soppsuppe om kvelden. Der keramiske er jo mye forbundet med mat, ved at man lager kopper, fat, vaser og andre hverdagslige gjenstander, sier hun, og fortsetter:

– Også begrepet «Høste» forbindes med mat, men det kan også handle om å erverve, ta til seg og finne.

Brit Dyrnes forklarer om Raku-brenning.
Brit Dyrnes forklarer om Raku-brenning.

Sæter lærte bort lokalhistorie

Én av tingene de 16 deltakerne fikk ta til seg i Stangvik Prestegard forrige uke, var lokalhistorie fra Stangvik. Den bolken stod Svein Sæter for, og han fortalte blant annet om Fredrik Bruset og den herskapelige boligen «Rønnan» – som Brit Dyrnes og ektemannen Anders Askelund nylig kjøpte.

Om planene for «Rønnan» sier Dyrnes følgende:

– Vi tenker at det skal bli et hus vi skal by på, det skal også bli folkets hus, og allmennyttig. Det er så mange skatter i det huset, og det har sin historie, som vi mener at flere må få lov til å ta del i.

I tillegg til Mogstad, Haglund, Land og Sæter, fikk «Høste»-deltakerne, som del av opplegget, også bli kjent med den todalsbaserte kunstneren Siri Skjerve.

– I Todalen fikk vi møte hennes kunstnerskap og høre om hvordan hun driver, som kunstner i Todalen, med skinn og hud og lignende. I tillegg kjøpte vi med både yoghurt og oster fra mannen hennes, som driver Todalen Meieri, sier Dyrnes.

Med et smil om munnen forteller hun at deltakerne var storfornøyde med det de fikk være med på.

– De var kjempeoverraska, og sa «Herregud, for et spennende område for en region. Alt dere har å by på - det er helt magisk».

Og det å vise fram lokalområdet er hovedpoenget, både i «Høste» og RISS, ifølge Dyrnes:

– Det handler om å vise hva vi har å tilby her, sier hun, og nevner små eksempler:

– Jeg har hentet lokal gråleire i Stangvika, deltakere har badet i sjøen, jogget og syklet – alt mens de tar inn atmosfæren i ei lita bygd, som har vært-, og er, så betydningsfull