Forbereder 100-årsfeiring for bureisingsfeltet i Rørdalen
Det tok mange år fra de første planene om Rørdalsfeltet ble lagt til de første spadetakene ble tatt, og enda lenger tid tok det før de første bureiserne flytta hit. Dermed er det heller ikke lett å avgjøre hvilket år som er riktig tidspunkt for å feire jubileum, men folket i Rørdalen har blitt enige om å markere hundreårsjubileet i 2027.
Planene for Rørdalsjubileet begynner å ta form, og det planlegges hele fire ulike arrangementer på sommeren og høsten neste år. Det er først og fremst fastboende i Rørdalen som bretter opp ermene til en betydelig dugnadsinnsats, men også utflyttede rørdalinger og hyttefolk er med og bidrar, både praktisk og økonomisk.
Arrangementene som planlegges er en kulturvandring, en familiekonsert, et mosjonsløp "Rørvatnet rundt" og en historisk oppsummeringskveld.
Alle de planlagte arrangementene skal være åpne for alle, og arrangementskomiteen for jubileet ønsker at all deltagelse skal være gratis. De søker derfor om god støtte fra Orkla Sparebank, Rindal kommune og andre aktuelle bidragsytere. Private bidrag blir også betydelige.
Kulturavdelinga i kommunen er involvert i planlegginga av arrangementene, som delvis skal samkjøres med Kulturvøkku.
Mer om de ulike arrangementene i Rørdalsjubileet:
Kulturvandring - lørdag 19. juni 2027
Annonse
En historisk vandring med stoff om Rørdalen og bruka i Rørdalsfeltet. Dette er tenkt som en "tjuvstart" på Kulturvukku 2027, i samarbeid med Rindal historielag og Rindal kommune. Vandringen gjennom hele Rørdalsfeltet bli på knapt 3 km, med pause på Råsunda stadion.
Familiekonsert - lørdag 26. juni 2027
Det skal arrangeres en stor familiekonsert ved Råsunda stadion i Rørdalen. Konserten blir arrangert av Rørvatnet Vel.
Artister: Jo Sverre m/band, Gunn Astrid Hove, Karstein Mauset og Turid Røen Kroknes.
"Rørvatnet rundt" - juni/juli 2027, dato ikke helt klart enda.
Dette blir et mosjonsløp/-tur/-trim på 5 km, som skal arrangeres i samarbeid med Rindal IL friidrett, med base på Råsunda stadion.
Oppsummeringskveld i Lomunda Grendahus lørdag 6. november 2027
Her planlegger arrangørene av Rørdalsjubileet i samarbeid med Rindal Historielag å gi et tilbakeblikk på det som har foregått i jubileumsåret, med utfylling av stoff og for få fram saker som kanskje har kommet litt i skyggen.
Annonse
På Trollheimsporten og Facebook-siden “Rindalsskogens venner" vil det komme informasjon og stoff inn mot jubileet.
Bakgrunnen for jubileet
Trollheimsporten møter Jon Brønstad, Jan Egil Møkkelgård og Joralf Fjelle, som alle er sentrale bidragsytere til jubileumsfeiringa. Alle tre født og oppvokst i Rørdalen, og to av dem bor her fortsatt.
Jon Brønstad beskriver seg selv som primus motor for jubileumsmarkeringa. Han har hatt dialog med naboene og samordnet kreftene, og han understreker at dette er et felles prosjekt for rørdalingene. Det kreves en betydelig frivillig innsats for å få gjennomført de planlagte arrangementene.
Jan Egil Møkkelgård beskrives som en ressursperson som kjenner Rørdalen veldig godt. Han samlet lokalhistorisk informasjon for 25 år siden og skrev et jubileumshefte til 75-årsjubileet i Rørdalen. Han kalte heftet "Rørdalens utvikling gjennom 75 arbeidssomme år".
Joralf Fjelle sitter i styret for Rørvatnet Vel. Velforeningen vil selvsagt ha en viktig rolle i jubileumsfeiringen, blant annet som arrangør for familiekonserten.
Annonse
De tre rørdalingene er enige om at de gjør dette blant annet av respekt for de som starta opp her for snart hundre år siden, nærmest med to tomme hender. De påpeker også at det er mange som har bodd, og fortsatt bor her, som er veldig glade i Rørdalen.
Et viktig distriktspolitisk tiltak
Rørdalen var det første bureisingsfeltet som ble satt i gang av Møre Landbruksselskap. Senere kom et 20-talls flere slike felt, som Grønlifeltet utpå 30-tallet. Bureising i denne sammenhengen er opparbeiding av små bruk med statsstøtte, oftest i vanskeligere og tyngre terreng enn det som var dyrka før. Ordninga med bureising kom hovedsakelig i gang for å motvirke den store utvandringen av ung arbeidskraft. Bureising har vært et av de viktigste distriktspolitiske tiltakene i norsk historie.
Det var drøftet muligheter for bureisingsfelt i Rørdalen allerede i 1915, og etter hvert nedsatt en komite for om mulig å kjøpe jord. Jon Gåsvatn ble formann, og gjennom mange år skulle han gjøre en stor innsats for å få realisert fast bosetting i Rørdalen.
7. september 1925 uttalte kommunestyret i Rindal seg positivt til Møre Landbruksselskap sine planer om å kjøpe kolonisasjonsfelt mellom Asphaug og Gåsvatn. Staten gjennom Landbruksdepartementet hadde gitt godkjenning.
I løpet av mars 1926 hadde Landbruksselskapet kjøpt areal til Rørdalsfeltet fra sju bruk på Rindalsskogen, mest fra Simonset.
Første utskiftingsmøte ble arrangert 2. juni 1926 på Gåsvatn. Dette møtet ble veldig kort, da det viste seg at ikke alt var avklart. Møtet ble derfor utsatt på ubestemt tid. Men det ble tegna kart over 18 eiendommer i det nye feltet, og de grensene står seg stort sett den dag i dag.
Annonse
Det ble over to år til neste møte, som startet 4. juli 1928. Dette møtet varte i hele ti dager. På dette tidspunktet var alt klart, og de aller fleste avgjørelser ble tatt. Fastsetting av eiendommer, siste utskiftningsbestemmelser, grenser, gjerdebestemmelser, veispørsmål, ved- og vassrettigheter mm. Eiendommene var tilnærmet like store i areal, men selvsagt ikke med helt like forutsetninger. Det ble lagt ned mye arbeid for å sikre bureiserne rettigheter som veide opp ulempene for de som hadde dårligere jord, mindre skog osv., slik at alle fikk mest mulig likt utgangspunkt.
Den første tida
I mellomtida hadde noen starta opp så smått. På Engli skal Ola Røen ha starta utpå sommeren 1926, og ytterligere tre - fire bureisere kom i gang sommeren 1927. De tok da inn i trekkfulle utmarksløer for å få tak over hodet, og starta det tøffe dyrkingsarbeidet nesten tomhendt, med datidens håndredskap som måtte gå litt på omgang. Ved Åsmo, lengst vest i Rørdalen, står den ene av de to stubb-bryterne som bureiserne fikk av Møre Landbruksselskap, det vil si fra Staten. De brukte stubb-bryteren for å få opp stubber, røtter og stein og få det over på en kjelke.
Det var så tøffe tider at det å bli bureiser faktisk var etterspurt. Utsikter til å eie noe sjøl var motivasjon for unge dyktige karer.
Det ser ut til at tre bureisere bodde fast og overvintra i Rørdalen vinteren 28-29 (ifølge årsmeldinga til fylkesagronomen). Det ble mye snømåking med treskuffer, og skulle noe fraktes var det trillebår av tre eller på ryggen. Det har blitt fortalt at en av bureiserne kom med alt han eide, blant annet en ovn, på en sykkel. Det er ikke stort man får med seg på en sykkel, i tillegg til en ovn… Andre kom med alt sitt i ei trillebår, eller på en dragerkjelke.
Ganske fort ble det tilskudd for å få opp uthus/fjøsrom. Sommeren 1929 var det arbeid med fjøs/hus på 15 av bruka i Rørdalen, ifølge agronomens årsmelding.
I løpet av jubileumsåret får vi nok mulighet til å høre mange flere historier om bureiserne i Rørdalen.
Annonse
