Fiberrik næringsfrokost

Surnadal Næringsforening inviterte onsdag denne uken til frokostmøte på Frich´s Hotel Surnadal. Styreleder Knut Haugen ønsket velkommen, orienterte om dagens agenda og overlot ordet til den første av dagens innledere, Lina Mogstad og Per Ivar Vikhagen fra Røv Mølle. 

Surnadals eldste bedrift!

Aktiviteten ved Røv Mølle kan spores tilbake til årgangskverna i Vindølfossen på slutten av 1500-tallet. Rundt 1750 ble Røv Mølle registrert som  den "første upersonlege skatteytaren i Surendal", kunne Lina Mogstad, daglig leder ved Røv Mølle fortelle. 

Fra fossadur til datastyring

Tidlig på 1900-tallet vart et elektrisitetsverk bygd i fossen og kverna ble flyttet dit den er i dag, fortalte Lina Mogstad videre. På midten av femtitallet ble Surnadal kornsilo AL dannet, og ny kornsilo ble bygd, med lagerplass til 700 tonn korn. I 1984 ble det installert et kornblanderi med PLS- styring (automatisering) og et par år etterpå ble det etablert et nytt kornmottak med tørkekapasitet på 33,5 tonn i timen.

– Det har vært mange byggetrinn, fortalte Lina Mogstad før hun la til: 

– De siste årene har det vært mest innvendig modernisering. 

Selger nesten 24 500 tonn med kraftfor

Røv Mølle solgte i 2025 nesten 24 500 tonn med kraftfor, godt over 23 000 tonn av dette er egenprodusert. De selger litt kraftfor som de ikke produserer selv, samt tilskuddsfor, melke-erstatninger. kjæledyrfor og småfuglmat. I tillegg selger blant annet gjødsel, såvarer, dyrestrø og ensileringsmiddel.

Røv Mølle har fire egne bulkbiler, to av de med henger, og leverer i dag stort sett kraftfor til hele Nordmøre og Romsdal og til noen Trøndelagskommuner, som Rindal. Halsa og sør i Orkland. 

I tillegg leier de en del transport; kranbiler, all råvaretransport og anna inntransport. Bare råvaretransporten utgjør 650 vogntog opp Storåsbakken årlig. Disse vogntogene kommer hovedsaklig fra Østlandet, og noe fra Trøndelag.

Glad i det lokale kornet

Kornmottaket på Røv Mølle er basert på alt korn går til egen kraftforproduksjon.

– Det er ikke så stor andel av kornet som produseres lokalt, sa Mogstad og fortsatte:

– Men vi er veldig glad i det lokale kornet, som ofte er av veldig god kvalitet.

Høsten 2024 tok de imot over 4000 tonn lokalt råkorn.  Et normalt år ligger dette på mellom 2500 - 3000 tonn.  Produsentkornet kommer fra hovedsaklig fra Surnadal, Sunndal, Alvdal og noen få andre plasser. 

– Surnadal er Møre og Romsdal sitt kornkammer og er helt klart den kommunen med mest kornproduksjon. Surnadal er den største landbrukskommunen i Møre og Romsdal, påpekte Mogstad.

Selger også gjødsel

Røv Mølle selger også rundt 4000 tonn med gjødsel i året. Gjødselen selges fra to lagerbygg på Industrikaia, på med kapasitet til å lagre et par tusen tonn, kunne Per Ivar Vikhagen fra Røv Mølle fortelle.

Det meste av gjødselen kommer med båt fra to plasser i Norge; Glomfjord og Herøya. Gjødselen kjøres ut med innleide kranbiler, eller at kundene henter selv. 

Viktig faktor i matberedskapen

Lina Mogstad påpeker at kraftforproduksjon er viktig i beredskapssammenheng, og at den regnes som samfunnskritisk virksomhet.

– Det så vi da Koronapandemien kom til landet og det meste ble nedstengt. Da ble vår bransje unntatt med en gang for å fortsette drifta. Husdyra er viktig i vår nasjonale beredskap, og de må ha mat. , sa Mogstad. 

Mogstad viste avslutningsvis til at de er med i Norgesfor, en sammenslutning av møller med en felles beredskapsavtale. 

Ønsker en skole som er tettere på arbeidslivet

Grunde Walseth, rektor ved Surnadal barne- og ungdomsskole, viste til at skolesystemet vi har i dag kanskje ikke favner alle elevene like godt, hele tiden. 

– Det er kanskje noen elever som har behov for mer praktisk læring enn andre, i alle fall deler av tida, for å holde motivasjonen oppe. Det er et ganske langt løp fra barnehagen til de ender opp i arbeidslivet, sa han og la til: 

– Det kan være mange snublesteiner på vegen, som i ytterste konsekvens kan gjøre at vi mister de. Det ønsker vi å unngå.

Walseth inviterte derfor næringslivet til å bli med på et bredere samarbeid med skolen, for å få en skole som er tettere på arbeidslivet - en alternativ opplæringsarena. Dette er hovedsakelig elever fra ungdomsskolen - og omfanget er kanskje tre elever i året.

Walseth oppfordret avslutningsvis de bedriftene som ser muligheter for å inngå et slik samarbeid til å ta kontakt med styret i Surnadal Næringsforening. 

Datasikkerhet er ikke noe du kjøper, det er noe du gjør

Tove Schei, fra TMSchei sammen med Geir Johansen og Per Tore Stokke fra ATEA, satte deretter datasikkerhet på agendaen. 

– Sharepoint og Teams er best på samhandling, ikke til å lagre viktig informasjon. Dataene må inn i fagsystemer, innledet Tove Schei.

Per Tore Stokke, Incident Response Manager i ATEA, tok blant annet for seg viktigheten av identitetskontroll i skysystemene, hvordan truslene mot systemene øker og konsekvensene av at informasjonen havner i feil hender.

– Lagring av passord i nettleser er noe av det skumleste du gjør, påpekte Stokke blant annet.

Geir Johansen, rådgiver i informasjonssikkerhet i ATEA,  tok for seg den ikke-tekniske delen av datasikkerheten.

– Sikkerhet er ikke noe du kjøper eller har, det er noe du gjør, innledet Johansen og fortsatte: 

– Det er en løpende operasjon du må jobbe jevnt med for å ha god nok sikkerhet til å beskytte deg mot de tingene du ikke vil bli truffet av.

Johansen fortsatte med å gi innspill til hva en bør gjøre på den ikke-tekniske siden for å ivareta datasikkerheten i en bedrift. Datasikkerhet er et lederansvar.

Det blir vinterbelysning også i år. 

Knut Haugen orienterte, på vegne av Bergsvein Brøske, om planene for vinterbelysning i Surnadal sentrum. 

I tillegg til globen ved kulturhuset er det planlagt belysning i trærne både foran kommunehuset og Coop-bygget. Foran kommunehuset og bygget til SpareBank 1 Nordmøre planlegges det videre å plassere noen lysende reinsdyr, og ved Altisenteret vurderes det også en lysende julepakke på taket. Det planlegges også lys på glassbrua over vegen fra kulturhuset til hotellet. All finansiering er imidlertid ennå ikke på plass. 

Det vil også være mulig for bedrifter å bestille belysning av samme type.

– Selv om noen synes det ser litt " Harry" ut, synes jeg å komme til et sentrum med vinterbelysning er litt koselig, påpekte Haugen.

Oppfordrer medlemmene til å komme med innspill

Avslutningsvis oppfordret Haugen medlemmene til å komme med innspill på hvilken rolle næringsforeningen skal ha fremover. 

– Vi har omtrent 80 bedrifter som medlemmer i dag, og jeg har litt lyst til at vi skal bli 100 medlemmer. Det er det potensiale for, sa Haugen og la til: 

– Det er kanskje en grunn til at bedrifter ikke er medlemmer. At de tenker at det har de ikke bruk for, eller at næringsforeningen driver med feil ting slik at det ikke er attraktivt å være medlem. Da må vi tilpasse vår aktivitet slik at det blir attraktivt å være medlem. 

Styret driver en uformell vervekampanje med målsetning om å nå 100 betalende medlemmer. Dette vil  være med å sikre økonomien i foreningen. 

Allerede under møtet kom det gode forslag som næringsforeningen ville ta med seg videre.