Engasjerte folk! Fra venstre: Eva Sande, Reidar Rudolfsen, Hans Christian Hårstad, Tor Arne Moen, Liv Botten, Vibeke Wårvik og Annett Ranes.

Er vi ei demensvennlig bygd?

Stadig flere lever med demens, og enda flere opplever å bli pårørende. Hvordan tar vi hensyn til dette i samfunnet og bygda vår?

Publisert Sist oppdatert

- Visste du at i overkant av 40 000 bor hjemme med begynnende demens? Bare i Surnadal kommune er det registrert 125 personer med demens som bor i sine egne hjem, og vi vet det er mørketall. Innen 2050 er det spådd at dette tallet kommer til å doble seg på grunn av et økende antall eldre. En dyster statistikk. Desto viktigere tema.

Kan vi egentlig nok om demens?

Trollheimsporten har møtt arbeidsgruppa bak kurset «Et mer demensvennlig samfunn». Kurset arrangeres lokalt som et samarbeid mellom Nasjonalforeningen for folkehelsen og Surnadal kommune.

Sekretær i arbeidsgruppa, Annett Ranes innleder med følgende: Vi må øke kunnskapen om demens blant folk flest. Det vil etter hvert bli så store tall, at det ikke lenger bare kan være pårørende og helsevesenets ansvar å tilrettelegge for at folk kan få bo hjemme. Dersom alle kunne litt mer om demens, ville opplevelsen av å henge med i samfunnet øke betraktelig for dem det gjelder. For hvem vil vel ikke bo i kjente omgivelser så lenge som mulig? Kjenne på friheten til å gå på butikken og delta i kulturliv så lenge man kan? Dersom vi bare tilrettelegger litt, vet litt mer, så kan vi bidra til nettopp dette. Vi må legge bak oss tiden med skam og stigma knyttet til demens.

Ranes forteller om foregangskommunen Oppdal. Her har de fleste bedrifter deltatt på tilsvarende kurs. En tidligere pårørende har fortalt om lite forståelse i det offentlige rom. Når noen ikke finner frem og virker desorientert ute på gata, er det lett å tenke at vedkommende har et rusproblem eller er «toillat». Da er det ikke alltid like enkelt å få den hjelpen man trenger, og det blir ekstra krevende å være pårørende. Noen år senere opplevde personen å bli pårørende for andre gang. Nå var det en vesentlig forskjell i opplevelsen av støtte i lokalsamfunnet og forståelse fra servicenæringene. Det gjorde hverdagen som pårørende mye lettere. Dermed vet vi at dette kurset har en viktig effekt på vårt nærmiljø, fremhever Ranes.

Krevende hverdag

For det er ikke mangel på utfordringer. Hvordan er det å orientere seg i en teknologisk jungel når man har begynnende kognitiv svikt? Folk flest kan jo slite med å huske PIN-koder, forstå opp-ned på diverse QR-koder og forholde seg til kravet om et utall apper på telefonen. Man trenger heller ikke være dement for å frustrere seg over innskrenkede åpningstider i offentlig sektor, i bytte mot bank-id og utfylling av diverse skjema på nett. Vi tilrettelegger for 80% av befolkningen, men de resterende 20 har utfordringer med dette. Vi mister mye mellommenneskelig kontakt på veien. Det er heller ikke lett å be om hjelp når du sjelden møter et ansikt, men heller får et utall tastevalg å forholde deg til. Det er vår samfunnsplikt å forebygge utenforskap.

Brannsjefen i Surnadal anbefaler kurset til alle bedrifter!

Vi må få nye briller

Med på møtet var også fire deltakere fra siste kurs. Samtlige fra Surnadal Brann- og feiervesen. Samtlige like entusiastiske og ivrige på å fortelle. - Dette skulle vært obligatorisk for alle! Det er så viktig, og det gjelder for stadig flere av oss, sier Brannsjef Tor Arne Moen. Han har et tydelig engasjement for saken, og forteller videre: Det er ikke alltid like lett å være pårørende og vite hva man skal gjøre. For hva sier man egentlig til sin far som plutselig begynner å tørrkoke egg? Eller til sin mor som stadig sovner med sigaretten i hånda? For oss som er feiere, blir det veldig synlig. Vi kommer jo inn i hjemmene til folk. Vårt oppdrag er å feie i pipa, men vi tar også en sjekk på brannrisiko. Kanskje er det lettere å høre på anbefalinger fra oss noen ganger? Vi kommer tross alt i uniform og har opparbeidet oss en viss respekt i samfunnet over mange generasjoner med brannforebygging. Alle skjønner at brannsikkerhet er viktig, men ikke alltid hva det betyr i praksis. Komfyrlås kan være et godt hjelpemiddel dersom man glemmer å skru av plata. Eller kanskje det er på tide å flytte soverommet ned fra loftet? Dersom man våkner av alarmen på natta, bør første mål for eldre og demente være å komme seg ut. Når man har en snittfart på 2 minutter for å krysse stuegulvet, eller sliter med å huske hvilken dør som fører ut, kan slike tiltak bli livsviktige.

Alle vil være trygge i sitt eget hjem

Brannsjefen sier ettertrykkelig: - Bruk oss! Vi har ingen apper eller skjema man må fylle ut, her kan man ta en god, gammeldags prat på telefon. Vi kommer gjerne på hjemmebesøk. Vibeke Wårvik jobber lokalt her i Surnadal med kampanjen «Trygg hjemme», en egen stilling opprettet for forebyggende arbeid blant risikogrupper. Statistikken viser oss at 90% av de som brenner inne, gjør det i sitt eget hjem. Og 70% av disse er i en risikogruppe. Derfor er det helt avgjørende at vi kan samarbeide med pårørende og helsetjenesten om å sikre boliger der blant annet demente bor. Gjennom deltakelse på dette kurset, har vi fått enda flere knagger å henge ulik adferd på. Nå forstår vi lettere hva vi har å forholde oss til, og kan møte kundene med mer tålmodighet og forståelse. Tenk om hele samfunnet kunne fått nye briller, og sett det vi nå har lært oss å se!

Vibeke Wårvik har fokus på at alle skal være Trygg Hjemme. Kommuneansatt Annett Ranes er enig.

Applauderer initiativet

Kurset er arbeidet frem av Nasjonalforeningen for folkehelsen, og 140 av landets kommuner er med. Surnadal kommune skrev under avtalen allerede i 2015, og arrangerte en del kurs da. Men så gled det litt ut med diverse forsinkelser, og deretter kom pandemien.

Denne arbeidsgruppa er helt strålende. Tidligere lå nok mye av ansvaret for gjennomføringen hos kommunalt ansatte. Da havner det fort bak i stabelen over ting som bør gjøres. Det at Liv tok tak i oss og minte oss på kontrakten vår, var helt etter boka. Vi har fått ros for måten vi har kommet i gang igjen på etter pandemien, forteller Annett. Nå fordeler vi oppgavene mer, og har fått en mer robust arbeidsgruppe. Leder for gruppen er Liv Botten, som sammen med nestleder Borghild Kvande, representerer Nasjonalforeningen. Annett Ranes er sekretær, og er kommunens representant. Vi har også med oss en pårørenderepresentant, Eva Sande. Det har vært svært verdifullt i erfaringsutvekslingen på lokalt plan. I tillegg deltar frisør Heidi Meslo på vegne av Næringsforeningen og drosjesjåfør Ingunn Almås på vegne av Transportnæringen.

Målgruppe

Målet fremover er å ha samlinger hver måned, slik at vi kan nå alle som jobber i servicenæringer. Det er stadig utskiftning av personale, så vi ser for oss å fortsette det viktige arbeidet for all framtid. Det blir sagt i en humoristisk tone, men det er ingen tvil om at dette er en brannsak for samtlige rundt bordet. Bare tenk om alle bare visste litt mer. Da ville vi hatt et mye varmere og mer inkluderende samfunn, sier Liv Botten.

I høst har vi hatt tre samlinger, med deltakere fra ambulanse, begravelsesbyrå, NAV, Brannvesenet og kommunestyremedlemmer. Samlingene har vært svært vellykkede og skapt stort engasjement blant deltakerne. Neste gruppe ut er transportnæringa med ansatte fra taxi og buss-selskaper.

Nå håper vi å nå ut til alt av servicenæringer og andre aktuelle i løpet av året. Vi har en skjematisk plan for når de ulike bedriftene vil få en invitasjon, så de fleste bedrifter skal nok høre fra oss. Men vi understreker at dersom noen ønsker å delta på dette allerede i nær fremtid, så er det bare å ta kontakt. Stadig flere av oss er pårørende til demente, og kjenner viktigheten av dette på nært hold. Kanskje din bedrift har besøk av demente og de ansatte ønsker mer kunnskap om hvordan dere kan ivareta kundene på en god måte? Kurset varer bare i en drøy time, så det bør være meget overkommelig å sende ansatte på dette. God kundeservice handler om å forstå kunden, også den voksende kundegruppen av demente. Da er det på sin plass at alle får økt kompetanse på dette feltet.

Ei skikkelig gulrot

Etter endt kurs får deltaker-bedriften utdelt et kampanjesymbol i form av et klistremerke. Dette kan henges opp på et synlig sted i lokalet, og bør være ei skikkelig gulrot og gi et konkurransefortrinn fremfor bedrifter som ikke har deltatt. Når pårørende skal velge hvilke frisører de sender sine til, eller hvilken drosje de benytter, så er det vel ingen tvil om at dette vil være avgjørende? Alle pårørende ønsker å være trygge på at den demente blir møtt med forståelse og respekt. Det vil også bli bedre å være ansatt i bedriften, når man blir mer komfortabel i møte med ulike kundegrupper. For personer med demens trenger egentlig ikke noe mer eller noe annet enn alle andre. Det handler om å forstå hvordan verden ser ut med deres øyne, og komme dem i møte. Slik kan Surnadal bli et litt bedre og litt varmere samfunn – et mer demensvennlig samfunn. Og det er vårt felles ansvar.

Trollheimsporten sjekker om deltakere har hengt opp kursbeviset. Begravelsesbyrået har vært eksemplariske med en sentral plassering.

Fakta om Nasjonalforeningen for folkehelsen:

  • Frivillig, humanitær organisasjon med helselag og demensforeninger over hele landet
  • Målet er å bekjempe demens, hjerte- og karsykdommer.
  • Driver forskning, informasjonsarbeid, forebyggende tiltak og helsepolitisk arbeid
  • Interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende

Fakta om «Trygg hjemme»:

  • Forebyggende arbeid for økt brannsikkerhet i hjemmet
  • Meld inn bekymringsmeldinger på branntips.no
  • Noen å samtale med om brannsikkerhet dersom du er pårørende?
  • Kontakt Surnadal Brannvesens egen ansatt Vibeke Wårvik på telefon: 48078362
Powered by Labrador CMS