– Vi vil tilpasse omsorgen enda mer etter behov

Årsaken til omstillingen er at kommunen over tid har hatt et overforbruk i forhold til de økonomiske rammene. Overforbruket har vært størst innen helse og omsorg, som er kommunens største enhet. Dette skyldes delvis pandemien, delvis overbelegg på institusjonen, og også andre faktorer.

– Vi hadde en sak oppe i mars, og også en i høst, med tanke på å endre og tilpasse tjenestene til de økonomiske rammene vi har. Arbeidet er i gang, og vi begynner å se effekten av det. Vi går mer over fra institusjonsbaserte til hjemmebaserte tjenester. Vi prøver i større grad å tilpasse omsorgen etter behov, sier kommunedirektør Mons Otnes.

I mars startet reduksjonen av bemanningen, ved å ikke erstatte vakanser. Dette har man begynt å se den økonomiske effekten av. I oktober ble det gjennomført ytterligere reduksjon i bemanningen. Men Otnes understreker at dette er så omfattende endringer at det tar tid å få alt på plass.

I mars ble det anslått at omstillingsprosessen ville ta to år, så det er mye som gjenstår før man er i mål. Prosessen innebærer endringer i behandlingsnivå, mannskapsmessige endringer og også noen bygningsmessige endringer.

Legger ned korttidsavdelingen og oppretter HDO-boliger

Det er definert ulike omsorgsnivå i de kommunale helsetjenestene. I Rindal mangler man fortsatt HDO-boliger (boliger for heldøgns omsorg). En HDO-boliger kan beskrives som "en mellomting" mellom omsorgsbolig og institusjonsplass. Her har man en egen leilighet, som man betaler husleie for. En del kommunale tjenester er inkludert, og det er folk til stede hele døgnet, men det er ikke krav til at det må være en sykepleier til stede hele tida.

Den største endringen som skal gjennomføres i helse og omsorgstjenestene i Rindal er at korttidsavdelinga legges ned, og blir erstattet med fire korttidsplasser inne på langtidsavdelinga. Korttidsplassene kan for eksempel brukes av pasienter som kommer fra sykehus og ikke kan dra rett hjem, for de som trenger opptrening etter sykehusopphold og for avlastning.

I den øverste etasjen i Austigard skal noen av dagens omsorgsboliger omdefineres til HDO-boliger. Noen leietakere flytter ned til sokkelen for å gi plass til HDO-boligene. Personalbasen til HDO-boligene blir rett i nærheten, der stue og kjøkken i 1 etasje er i dag. Her ser man for seg at det blir to personer på dagvakt, to på kveldsvakt og en på nattevakt. Da blir det mulighet for å få hjelp hele døgnet, og brukerne i disse boligene får vedtak om tjenester etter behov. Behovene kan tilpasses etter hvert som de endrer seg, og noen vil kunne få dekket sine behov der, og slippe å flytte til langtidsavdelinga.

Det er i dag ti omsorgsboliger i første etasje i Autstigard, og det er enda ikke bestemt hvor mange som skal omdefineres til HDO-boliger. I første omgang blir det sju. Man savner et bedre om mer forklarende begrep enn HDO-boliger, men det kan også kalles en bofellesskap med personalbase, og felles oppholdsrom for de som ønsker det.

Nedlegging av korttidsavdelinga og oppstart av HDO-boliger er planlagt gjennomført 9. januar.

Det blir fortsatt langtidsavdeling og skjermet avdeling for personer med demens i toppetasjen, med like mange plasser som i dag. I dag er det 30 omsorgsboliger, og mellom 5 og 10 av disse skal altså omdefineres til HDO-boliger etter hvert. All statistikk viser at en stadig større del av befolkninga rammes av demens, og HDO-boliger kan tilrettelegges for pasienter som er kognitivt svekket.

Kommunen jobber for tiden med å utarbeide nye kriterier for tildeling av plass, slik at det blir helt klart hva som skal til for å komme inn på de ulike omsorgstrinnene.

Endringer i dagtilbudet

Enheten har et mål om at dagtilbudet for personer med demens skal utvides til fem dager i uka på sikt, men dette er ikke tidfestet. Det vil gjøre det mulig for personer med demens å bo hjemme så lenge som mulig, og det gir avlastning til pårørende på dagtid.

I dag har kommunen et vanlig dagtilbud til andre brukergrupper to dager i uka. Man har ikke landa helt på hvordan dette blir framover.

– Det må være et tilbud til de som trenger det, men det blir nok på en annen måte enn i dag, sier Grete Ranes Heggem.

– Ta kontakt og spør!

Hvis pårørende til pasienter og brukere er usikre på hva endringene innebærer for den enkelte, så bes de ta kontakt med helse- og omsorgslederen, så får de svar.

Andre som lurer på hva dette innebærer for folk de kjenner bør ta kontakt med pårørende, eller andre som vet. Det er bedre å ta kontakt og få svar enn å gå rundt og fundere.

Godt samarbeid med de ansatte

Kommunedirektøren berømmer de ansatte som er med på omstillinga.

– Det er ikke tvil om at det er en krevende og arbeidsom omstilling, og jeg opplever et veldig godt samarbeid med de tillitsvalgte og representantene for de ansatte. Vi trenger ikke nødvendigvis å være enige om alt, men jeg opplever at vi har en god dialog og et godt samarbeid, sier han.

Omstillinga innebærer at en del av de ansatte får tilbud om nye stillinger med annet innhold, og det påvirker hverdagen til den enkelte. Men de er med på det fordi de ser at det er nødvendig akkurat nå. Det kan også være noe positivt i å bytte arbeidsplass og se hvordan andre jobber, det kan gi enda bedre innsikt.

Noen ansatte har valgt å ta permisjon og prøve seg i andre jobber. Kommunedirektøren understreker at de som har permisjon er velkomne tilbake, for det er ingen tvil om at det blir utfordrende å få rekruttert nok helsepersonell framover.

Fortsatt pandemi

Kommunen fikk nylig bekreftet at koronakostnadene fra første halvår i år blir kompensert av staten. For Rindal kommune utgjør dette nesten 1,8 millioner kroner, og det kommer godt med i en krevende økonomisk situasjon.

Men pandemien er ikke over. Faktisk er det først nå at det har kommet koronasmitte inn på avdelingene på Rindal helsetun. Noen pasienter og noen ansatte har blitt smittet av korona, men vaksinene har god effekt. Det er også smitte av vanlig influensa blant de ansatte. Dette gjør at turnuskabalen er mer krevende enn noen gang, og de ansatte har virkelig stått på for å få det til å gå rundt. Men det er heldigvis forbigående.

Det er ganske spesielt for Rindal at koronasmitten kom så sent. Grete Ranes Heggem påpeker at det sier mye om innbyggerne i kommunen, og hvor dyktige alle var da pandemien kom. Koronasmitten kom ikke til Rindal før i desember i fjor. En del ansatte på institusjonen ble smitta utover våren i år. Ikke bare har folk fulgt nasjonale smittevernregler og retningslinjer, men mange har også hatt sjølpålagte restriksjoner for å unngå å spre smitte. Det tyder på at folk er omtenksomme og bryr seg om hverandre.

Nå ser man at strategien med nedstenging og vaksinering fungerte godt. De aller fleste er vaksinert, og det har hatt god effekt. Men det nye utbruddet viser også at man fortsatt må være påpasselig med håndhygiene og hostehygiene.

Trygghetsskapende teknologi

Politikerne i Rindal har gitt tydelige signaler om at det må satses på velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene. Planen var å få fullverdige velferdsteknologitjenester i et nytt helsehus, men nå er helsehuset satt på vent, og det blir derfor etter hvert installert en del velferdsteknologiske løsninger i den eksisterende bygningsmassen. Dette er helt nødvendig, både med tanke på økonomien, og også med tanke på folk. Både i Norge og mange andre vestlige land blir det etter hvert stadig færre arbeidsfolk og flere pensjonister.

Ordfører Vibeke Langli forteller at representanter fra kommunen, både administrasjonen, helse- og omsorg og politikere, har vært på besøk i Holtålen kommune, for å se hvordan de har lagt opp helse- og omsorgstjenestene sine. Da så de hvordan velferdsteknologi ble brukt der, og hvor stor nytte de har av det.

– Det er mange typer velferdsteknologi, og det koster penger, men i det lange løp så ser man at man har god nytte av det, sier Langli.

– Velferdsteknologi også kan kalles trygghetsskapende teknologi, for det er nettopp det der er. Omsorgen skal bli like god, kanskje bedre. Vi skal gi like gode tjenester, folk skal få hjelp når de blir syke, men det blir på en annen måte. Det er dette skiftet vi begynner med nå, sier helse- og omsorgsleder Grete Ranes Heggem.

Ordføreren trur at mange er skeptiske til velferdsteknologi, ikke minst når det er snakk om digitalt tilsyn. Ved besøkene i Holtålen fikk de gode forklaringer på hvordan disse løsningene brukes der, og hvordan de fungerer. Erfaringene derfra er at brukerne føler seg tryggere, og det betyr ikke at man blir overvåket.

Brukerne må selv gi tillatelse til at teknologien brukes, og det finnes mange ulike løsninger som kan tilpasses til den enkeltes behov. Det kan være sensorer på soverommet som registrerer bevegelse hvis man går ut av senga, eller hvis man faller ned på gulvet. Da får personalet et varsel, og kan komme til unnsetning. Det kan også være låssystemer, der man har en sensor på seg, på samme måte som en trygghetsalarm. Da kan det tilpasses hvilke dører man får åpne, slik at man for eksempel ikke kan komme seg ut av bygget om natta, eller at man kommer seg inn på sitt eget rom, men ikke andres rom.

Langli påpeker at det ikke bare er Rindal som jobber med innføring av velferdsteknologi for tida. På dette området ligger Rindal litt etter mange andre kommuner.

Bruk av velferdsteknologi settes også i sammenheng med å ha attraktive arbeidsplasser. De som utdannes inne helse og omsorg får opplæring i bruk av slike løsninger, og da må arbeidsgiverne henge med.

Tidlig forebygging blir stadig viktigere

Med tanke på at det i framtida blir færre hender til å utføre omsorgsarbeid, så er det viktig at man selv begynner å tenke forebyggende ganske tidlig, kanskje fra 50 år og oppover. Man må kanskje tenke annerledes rundt egen helse og egen bolig. Rådet er å passe på å holde seg frisk så lenge som mulig. Det er lurt å holde seg i aktivitet, i alle fall ut og gå en tur hvis man kan, og også å være sosial og ta vare på den mentale helsa. Dette er det nederste trinnet på omsorgstrappa, og det har vi ansvaret for sjøl.

Hvis man skal pusse opp eller gjøre om boligen sin så bør man tenke langsiktig, og se på om det er noe som kan tilrettelegges bedre. Kommunene har en ordning med tilskudd til ombygging og tilrettelegging via Husbanken. Ordningen er behovsprøvd. Hvis man har spørsmål om dette så er det bare å ta kontakt med kommunen.

Hjemmetjenesten drar på forebyggende hjemmebesøk til innbyggerne det året de fyller 75 år. Denne ordninga kaller de «Ferrefårrånj» .

– Dette blir veldig bra!

Omlegginga av helse- og omsorgstjenestene i Rindal kommune er altså godt i gang. Mye vil skje i januar, men prosessen vil pågå i ett år eller to til før alt er på plass.

Heggem, Langli og Otnes slår fast at mye vil bli forandret, men dette handler ikke bare om å ta bort tjenester. Omstillingen handler også om å opprette nye tjenester, og å gjøre noen av tjenestene bedre gjennom nye løsninger.

– Vi har trua på at dette skal bli veldig bra, avslutter ordfører Vibeke Langli.