Romandebutant med rindalsrøtter

Ellen forteller at hennes mor, Brit Grimsmo, vokste opp i Vedbju ved Romundstadbygdvegen i Rindal. Morens søster, Ann Grimsmo, bor fortsatt der. Ellen forteller at hun ofte var på besøk der oppveksten, og at hun har en nær relasjon til sin tante. Hun har også vært mye på tur i Trollheimen i forbindelse med besøkene i Rindal. Nå har Ellen vært svært redusert av sykdom i mange år, men hun håper at hun snart bli frisk nok til å ta turen til Rindal igjen.

"Overnatte, overdage"

Ellen forteller at hun tidligere har gitt ut tre diktbøker, og at disse ble godt mottatt. Nå tar hun et skritt videre, og har nettopp gitt ut sin første roman, med et hovedtema hentet fra hennes eget liv. Boka har tittelen "Overnatte, overdage". Den handler om ei ME-syk dame som prøver å trosse utmattelsen for å være i et kjærlighetsforhold. Det går også en tråd av naturengasjement gjennom boka, forteller forfatteren.

En viktig del av Ellen sin historie er at hun ble rammet av ME for omtrent 15 år siden. ME er definert som en alvorlig, kompleks nevroimmunologisk sykdom, preget av langvarig utmattelse som ikke bedres ved hvile, og anstrengelsesutløst forverring (ref. AI, Google). Det er nok mange som ikke vet så mye om denne sykdommen.

Ellen har inntrykk av at det å slite med lite krefter er i ferd med å bli en folkesykdom. Utmattelse har dessverre blitt en veldig vanlig diagnose. Her er det nok mange ting som spiller inn, mener hun, som kosthold og bakteriekulturer i kroppen, blant annet.

– Vi er jo ikke laget for det livet vi lever, egentlig, sier hun.

Sykdom i U-kurve

Ellen forteller at ME arter seg ganske likt for mange, men det kan også en del symptomer som er ulike for de som blir rammet. Sykdomsforløpet kan beskrives som en U-kurve. Det innebærer at man gradvis blir verre i noen år, før man når bunnen, der mange blir sengeliggende. Man kan være i denne bunnfasen i lang tid, før man opplever en gradvis bedring, som også går veldig sakte. 

– Det er nok mye som går igjen hos de fleste som rammes av sykdommen, som det med å ha dårlig samvittighet, og føle at relasjonene går litt i oppløsning. Vi er jo alle bare mennesker, og man blir kanskje ikke den beste utgaven av seg selv, verken ved å være syk eller ved å være pårørende, sier Ellen, og legger til:

– Men noen relasjoner kan bli veldig styrket også. Jeg har fått styrket relasjonene til den nærmeste familien gjennom sykdommen. 

Langt sykdomsforløp

Hun forteller at det er en del ME-symptomer som er veldig vanlige, som for eksempel lysvarhet. Men ellers kan symptomene variere veldig. Noen orker kanskje ikke en eneste lyd, men orker å være i lyset. Noen kan orke å gå lange turer i marka, men orker ikke å møte en venn.

I Ellen sitt tilfelle varte den dårligste perioden i omtrent to år, forteller hun. Da var hun helt invalidisert, konstant sengeliggende, og klarte bare så vidt å spise og gå på do. Etter dette opplevde hun en gradvis bedring. Det har nå gått flere år siden den dårligste perioden i sykdomsforløpet, og Ellen må fortsatt disponere kreftene i hverdagen. Selv en telefonsamtale med Trollheimsporten må tilpasses etter dagsformen og hvilket tidskjema andre gjøremål hun har denne dagen. 

Ellen forklarer at sykdommen gjør hverdagen uforutsigbar, og det ofte oppleves som to skritt frem og to tilbake. ME er en ekstrem sykdom, men med mye potensiale for bedring, sier hun. Hun begynte å skrive på boka allerede i løpet av de første årene etter at hun ble syk. Det har altså tatt noen år å få den ferdig.

Sykdom, kjærlighet og natur

Boka handler om kjærlighet, om det å være syk og føle at man ikke orker, samtidig som den andre oppfatter det som en avvisning. Dette kan føre til at den som er syk pusher seg selv, for at partneren ikke skal bli lei seg, og så er man inne i en ond sirkel. Den ene blir mer og mer redd, mens den andre blir mer og mer sliten. 

Ellen tenker at ME bare forsterker utfordringer som alle kan oppleve i et forhold, som usikkerhet overfor hverandre. Det kan også være forskjell på hvor sosiale man er. Det at man er mindre sosial og trenger mer tid for seg selv betyr ikke at man er mindre glad i partneren.

Boka handler også mye om natur, og det å finne trøst i naturen.

– Det er en ganske intens bok, både eksistensielt og språklig, sier hun.

Hun er som nevnt lyriker fra før, men hun har prøvd å gjøre språket mer tilgjengelig i denne boka. Hun tror at boka vil være nyttig, ikke minst for de som har en relasjon til noen med ME, men også for andre.

– Det er mitt store håp at noen vil oppleve boka som nyttig, og også at noen blir grepet av det, sier hun.

--

Utdrag fra boka:

"Siden kjærlighet likevel var vanskelig, sa jeg: La oss få det overstått, og reiste meg fra det lille klaffebordet hans der vi satt ved hver vår ende og tygde så tålmodig. Han var helt med, flirte og rødma, og da vi først kyssa var det overraskende godt."

 "Prøver å finne ut hva som driver året rundt. Hva som krøller kronbladene, trekker grønsken inn i treet, spinner gullet i huden av tynn soltråd, melker vannet ut av isen, glitrer i tåren og tindrer i krystallen."

--

Dette sier en forfatterkollega, Ero Karlsen, om boka i en blurb: 
«En både presis og poetisk roman om kjærlighet og utmattelse, kontroll og grenseoverskridelser. Språket rykker leseren ut av vanesansninga og springer ut av et modig, sannhetssøkende blikk som ikke viker unna noe. Ei bok du kjenner i kroppen.»

--

Boka til Ellen Grimsmo Foros blir å få kjøpt hos flere bokhandler i Trondheimsområdet, hos Ark i Surnadal, og i Ark og Norli sine nettbokhandler. Nettbokhandlene har også en funksjon der man kan bla i boka digitalt.