I helga kan du være med å registrere informasjon om Norges fugler:

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har vist jevn tilbakegang i mange år. Den ble registrert på 94 % av foringsplassene i fjor i et antall av 87 039.
Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen, men har vist jevn tilbakegang i mange år. Den ble registrert på 94 % av foringsplassene i fjor i et antall av 87 039.

Årets store fugletelling - en hyggelig aktivitet for hele familien

BirdLife Norge arrangerer helgen 29. – 30. januar den årlige Hagefugltellingen. Alle som mater fugler ved sin bolig eller hytte kan delta på dette. I disse koronatider så må vel dette være midt i blinken som en hyggelig aktivitet for hele familien.

Publisert

Det er 15. gang Hagefugltellingen arrangeres. I fjor fikk vi rapporter fra hele 13 000 fôringsplasser som meldte inn ca. 583 000 fugler! Vi regner med at over 30 000 personer var involvert i tellingen. BirdLife Norge håper selvsagt at vi får ny rekorddeltakelse i år.

Målet med Hagefugltellingen er å skape interesse og øke kunnskapen om fugler og natur og vise at fugleforing er en underholdende og lærerik aktivitet. Mange av de som mater fugler synes det er morsomt å få være deltaker i et stort prosjekt som samler informasjon om våre vinterfugler.

Det at telleresultatet til en oldemor på 90 år og oldebarn på 14 år blir verdifulle data for å gi oss et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter, gir Hagefugltellingen en egen dimensjon. Alle innmeldte observasjoner er like viktige samme om man registrerer null fugler eller femti!

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den.
Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse fra år til år så alle får ikke gleden av å se den.

Trender og klimaendringer

Ser man på resultatene over de 14 årene tellingen har foregått så viser vår vanligste vinterfugl, kjøttmeis, en klar tilbakegang. Den er fortsatt så vanlig at folk ikke tenker over dette, men tallene viser at gjennomsnittlig antall kjøttmeis ved foringsplassene har gått gradvis nedover fra ti fugler per foringsplass til litt over seks. Også andre meisearter viser tilbakegang. Det blir spennende å se om denne negative trenden fortsetter også i år.

En av årsakene til mange spurvefuglers tilbakegang kan være den store nedgangen i mengden av insekter. Fuglene er avhengige av å ha nok larver og insekter for å mate sine unger for å unngå stor ungedødelighet.

Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser man tydelige endringer i utbredelse, mens en del arter som normalt trekker ut av landet i økende grad velger overvintring.

Stor interesse for mating av fugler

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 18 millioner kilo med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterhalvåret. Å gi fuglene mat skaper liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. For å ha mulighet til å oppleve mange forskjellige fuglearter er det viktig med variert mat på foringsplassen, og at det finnes mat både på bakken, i trærne og på fuglebrettet.

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Mye snø og kuldeperioder kan medføre at mange dør. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass kan gjør livet enklere og i tillegg gi oss mennesker gode opplevelser og underholdning.

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men milde vintre gjør at den overvintrer i økende antall spesielt langs kysten.
Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men milde vintre gjør at den overvintrer i økende antall spesielt langs kysten.

Hva skal telles, og hvor skal tallene legges inn?

Hagefugltellingen foregår ved at man noterer antall fugler av hver art som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Ser man fugler som flyr over nærområdet, evt. andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Hvor mye innsats man vil legge i tellingen bestemmer hver enkelt.

Fugletellingen skal legges inn på Fuglevennens hjemmeside. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. Klikk her for å lese mer om hvordan og hvor du registrerer tallene dine.

Er folk bortreist den aktuelle helgen og for de skoler og barnehager som deltar, er det mulig å legge inn sine observasjoner en gang i tiden mellom 23. januar til og med 7. februar.

Powered by Labrador CMS